Slik vil SV sikre mer praktisk undervisning:
Krever sløydsal og skolekjøkken på alle skoler og flere timer i kunst og håndverk
Neste uke behandler Stortinget SVs 13 forslag til hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert. Men ved ministerens kontor vendes tommelen ned.
Publisert
– De siste årene har vi sett en økt teoretisering av skolen, der barn måles med standardiserte prøver. Skolen må dyrke fram et større mangfold av ferdigheter, sier Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV.
– En mer praktisk skole krever nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter. Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere. Det må settes av nok tid i skolen slik at det blir rom for aktiv læring, mer praktiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av, sier hun.
Sammen med sine partikolleger har Fagerås meislet ut 13 forslag til endringer de mener må gjøres for at skoledagen i grunnskolen skal bli mer praktisk og variert.
Blant forslagene er å:
- Utvide timetallet slik at elevene får én time mer i kunst og håndverk per uke i 1. til 4. trinn.
- Innføre en nasjonal forskrift for å sikre at alle grunnskoler har sløydsal, musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken, gymsal og egnede rom for kunst og håndverk, samt tilstrekkelige arealer til å drive praktisk og variert undervisning.
- Få på plass et pilotprosjekt med formalisert samarbeid mellom ansatte i grunnskolen og videregående skole for å styrke den yrkesfaglige tilnærmingen i fagene i grunnskolen.
- Stille krav om at lærere som skal undervise i valgfaget arbeidslivsfag, må ha kompetanse og egen erfaring med yrkesfaglige prosesser og yrkesdidaktiske erfaringer.
SV ber også regjeringen fremme en plan for hvordan faget utdanningsvalg kan gjøres mer engasjerende og meningsfullt for flere elever.
– Etter 8 år med Høyres gammeldagse syn på læring, må vi forbedre skolen. Dessverre er det nok mange som har det slik på ungdomsskolen som Øivind, sier Fagerås og refererer til reportasjen på Utdanningsnytt fra forrige uke.
Der fortalte 14 år gamle Øivind Kro Baisgård fra Moi om hvordan han opplever skolehverdagen. Øivind er skoleflink, men kjeder seg og savner flere praktiske oppgaver og muligheten for å mekke og skru.
– For få valgmuligheter
– Motivasjon og læring henger nøye sammen. Når elevene er demotiverte, kjeder seg og ikke opplever at skoledagen er relevant er det vanskelig å gi god læring. Tallene fra elevundersøkelsen er nedslående lesning. Allerede i femteklasse begynner motivasjonen å falle, og når sitt bunnpunkt i 10. klasse når elevene skal begynne på videregående. Dette er svært bekymringsfullt, sier Fagerås.
SVs stortingsrepresentant mener alle elever må få en faktisk mulighet til å utvikle sine praktiske ferdigheter og interesser i ungdomsskolen og at det er avgjørende for rekrutteringen til yrkesfag.
– Både valgfag og faget arbeidslivsfag er gode innfallsporter og introduksjon til yrkesfag, men elevenes valgmuligheter til å velge slike fag på ungdomsskolen er fortsatt for snever, sier Fagerås.
– Det er mange og sammensatte årsaker til at rekrutteringen til fagopplæringen er for svak. Alt for mange elever er usikre og vet ikke hva de vil etter ungdomsskolen. For å øke rekrutteringen til yrkesfag på videregående skole må interessen for praktiske fag vekkes og foredles gjennom hele grunnskolen.
– Løsningen ligger i fagfornyelsen
Anja Johansen (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, har også fått med seg Øivinds historie og kritikken som er kommet fra forskerhold, LO og NHO om mangel på praktisk undervisning i grunnskolen og at ungdomsskolen i for liten grad speiler hvilke opplæringsmulighetene som finnes i videregående.
Les også: LO vil ha slutt på nedvurderingen av praktisk kompetanse
Les også: NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag
Hun mener imidlertid løsningen ligger i fagfornyelsen og ser ikke grunn til å gjøre endringene SV peker på.
– Kunnskapsløftet bidro til at de akademiske fagene fikk større oppmerksomhet og det ble en teoretisering også av de praktisk-estetiske fagene. Men målet med fagfornyelsen er det motsatte: å gjøre skolen mer utforskende og praktisk. I tillegg til de nye læreplanene i de enkelte fag, så er de tre tverrfaglige temaene helt essensielle her, sier Johansen.
– Med fagfornyelsen, valgfagene og utdanningsvalg-faget skal elevene få kunnskapen som gjør dem bedre rustet til å ta et valg om veien videre. Om vi lykkes er imidlertid litt for tidlig å si, de nye læreplanene er nettopp rullet ut, legger hun til.
Ulike tilbud
Det siste tiåret har det vært innført en rekke tiltak og satsinger hvis mål har vært en mer praktisk hverdag og mer motiverte elever. I 2012 ble valgfagene gjeninnført, i 2019 la daværende Jan Tore Sanner "praktisk håndverksfag" til på menyen.
Men ikke alle skoler tilbyr alle fag.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har de oversikt over hvilke fag elevene velger, men ikke hva den enkelte skole faktisk tilbyr. Johansen mener det er et poeng å skaffe seg en bedre oversikt, men sier også det vil måtte være slik at valgmulighetene vil variere fra skole til skole.
– Skolene i landet er veldig ulike, noen er små andre er store. Tilbudet må det være opp til de lokale skoleledere og skolemyndighetene å avgjøre, sier hun.
Med den begrunnelsen avviser hun også SVs forslag om å forskriftsfeste at alle skoler skal ha alt i fra sløydrom til skolekjøkken.
Les også: En mer praktisk skole?Innfør maksgrense på antall elever i Kunst og håndverk!
– Staten skal ikke detaljregulere
– Opplæringsloven krever at skolene skal ha nødvendig utstyr, inventar og opplæringsmidler. Men vi mener staten skal være tilbakeholden med detaljregulering, sier Johansen.
– Sløydsal, musikkrom og naturfagrom er ikke å anse som nødvendig?
– Det må være opp til lokale myndigheter å komme frem til de beste løsningene for den enkelte skole. Noen steder kan det være slik at det finnes fasiliteter i skolens nærområde som man heller vil benytte seg av. Statens rolle er overordet, den skal ikke ha detaljerte krav om rom.
Regjeringen avviser også forslaget om én time mer til kunst og håndverk i småskolen.
– Kostandsberegningene viser at det vil koste 240 millioner og kreve 250 flere lærerårsverk. Det må i så fall tas i de ordinære budsjettforhandlingene, sier Johansen.
Les også: Mot ein kunnskapsdemokratisk grunnskule
Verktøykasse
På forslagslista til SV heter det også at partiet ber regjeringen "innføre aktive læringsmetoder som en obligatorisk del av den fem-årige grunnskolelærerutdanningen", samt gjøre aktive læringsmetoder som en del av videreutdanningstilbudet. Med aktive læringsmetoder menes undervisning der eleven deltar i større grad og utfører praktiske og kreative oppgaver.
Statssekretær Anja Johansen mener lærere som kommer ut fra lærerutdanningene i dag i stor grad besitter denne kunnskapen allerede.
– Min erfaring fra skolen er at yngre lærere har en verktøykasse som er misunnelsesverdig. De vet hvordan man kan få elevene til å delta i undervisningen og bruke digitale verktøy i pedagogisk øyemed. Undervisningen trenger absolutt ikke være stillesittende med mindre du som lærer har en skikkelig slapp verktøykasse, sier hun.
– Regjeringen har dessuten gitt lærerne et historisk etter- og videreutdanningstilbud. Siden 2014 har 47.000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Matte, engelsk og norsk har vært bevisst prioritert, men mange hundre lærere i praktisk-estetiske fag har også fått et slikt tilbud. I år ble alle søknadene som kom til Utdanningsdirektoratet i de fagene, innvilget.
