Hvor er lærerne i skoledebatten?
Debatt: Kan det tenkes at lærerstemmen kunne vært nyttig å ha med når det skal diskuteres temaer som handler om livet i klasserommet? Jeg liker å tro det.
Publisert
Sist oppdatert
Skolen er i gang igjen, og lærerne er
på plass der de hører hjemme – i klasserommet. Da Arendalsuka gikk av stabelen
i forrige uke, hadde noen skoler allerede tatt imot elevene, mens andre hadde
planleggingsdager. Fellesnevneren var at lærere befant seg i et skolebygg og
ikke i Arendal.
På Arendalsukas nettside beskrives uka som «en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i.» Det skrives videre: «Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt 1700 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år.»
Skole og utdanning ble diskutert hver eneste dag gjennom uka uten at lærerne kom nevneverdig til orde. Da jeg så på listene over debattdeltakere, oppdaget jeg noen få lærere som ikke er i skolen og noen få som jobber som lærere. Det var også rektorer der. Det var ellers forskere, ledere av forbund, skoledirektører og politikere som i all hovedsak fikk diskutere skolen. For all del, det var mange gode navn.
Jeg kunne vært der og jeg burde vært der. Jeg fikk flere forespørsler om deltakelse i panelsamtaler og debatter. Men hvorfor var jeg ikke der? Hvorfor så få lærere?
Det har sin naturlige forklaring. Først vil jeg bare si: Min plass er i skolen. Jeg er lærer. Jeg er der for elevene. Men kan det tenkes at lærerstemmen kunne vært nyttig å ha med når det skal diskuteres temaer som handler om livet i klasserommet? Jeg liker å tro det.
Jeg burde jo takket ja til invitasjonen fra de ulike arrangørene. Det har seg imidlertid slik at jeg jobber i Oslo-skolen, og på min skole har ledelsen bestemt at vi kan få maks to dager ulønnet permisjon per skoleår. For å kunne være deltaker i et panel på seminarer og kurs som foregår på dagtid, og ikke minst Arendalsuka, må jeg altså søke om ulønnet permisjon. Men om jeg faktisk får det, er en helt annen sak. Jeg må være særdeles selektiv til hva jeg kan si ja til. Flere av disse paneldebattene dekker heller ikke tapt lønn. Når det også må betales for reise og opphold, sier det seg selv at det blir en del tusenlapper.
Vi burde ha en skoleledelse og en kommune som faktisk oppfordrer lærere til å delta i debatter om skole og som legger til rette for det. Det burde faktisk innvilges permisjon med lønn, men det er per dags dato ingen punkter i Oslo-skolens permisjonsreglement jeg kan vise til for å få igjennom en slik søknad.
Oslo-skolen selv arrangerte ellers flere debatter under Arendalsuka. Måtte etatens direktører, deriblant utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, søke om ulønnet permisjon for å delta?
Maks to dager ulønnet permisjon i løpet av et år er en svært rigid ordning.
Denne mer eller mindre bevisste utelatelsen av lærere gjør at vi ikke får de mest nyttige refleksjonene frem. Debatten rundt skole kunne blitt mer nyansert hvis vi som befinner oss på innsiden hadde fått anledning til å delta. Det var jo ganske interessant at det ikke var en eneste aktiv lærer med i følgende panelsamtale under Arendalsuka: Kvalitet i skolen – Er undervisningen god nok?
Så da får vi lærere gjøre det som må til: Skrive leserinnlegg, kronikker, forsøke å få innpass i en debatt eller et seminar som mot formodning skjer på kveldstid eller kanskje skrive en bok. Mens vi lærere gjør vår del av jobben, oppfordrer jeg rektorer og kommuner om å legge til rette for at lærerens stemme kommer frem, og gjør noe med permisjonsreglementet. Lokale regler som maks to dager ulønnet permisjon, bør det tas en titt på.
Det bør være i alles interesse at læreren er med når det snakkes om skole. At læreren ikke deltar i debatten, gjelder ikke bare Arendalsuka. Forbausende mange seminarer, konferanser og TV- og radiodebatter som handler om skole, har ingen lærere i panelet.
Arendalsuka, denne demokratiske møteplassen som er til for alle som vil løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer, vil kunne fremstå enda mer demokratisk hvis de som jobber på "gølvet" er med - alt fra barnehagelærere og lærere til sykepleiere. Jeg takker for invitasjonene, også til andre konferanser, men må dessverre si høflig nei. Jeg håper imidlertid at flere lærere gis mulighet til å delta i den offentlige debatt om skolen og får dekket de utgiftene dette eventuelt måtte medføre.
