Lærere dynges ned i oppgaver
– Vi er blitt både lærere, psykologer og sosialarbeidere
På de 31 årene Greta Dyrendalsli har vært lærer har arbeidsoppgavene hennes blitt stadig flere. Nå vil Utdanningsforbundet ha tydeligere grenser for hva som er lærernes ansvar.
– Da jeg startet som lærer i 1992, handlet det stort sett om å undervise. Vi forberedte undervisningen og gjennomførte timene. Det var sjelden veldig mye kontakt med elevene utenom det, sier Greta Dyrendalsli (56).
Hun står i klasserommet på Johan Bojer videregående skole i Indre Fosen i Trøndelag. Ifølge Greta har arbeidsoppgavene hennes endret seg mye på 31 år.
– Nå er vi både lærere, psykologer og sosialarbeidere. Det har blitt en forventning om nærmest å være tilgjengelige til enhver tid.
Greta forteller at hun er glad i lærerjobben og er opptatt av å ha elevene i fokus. Men det gjør samtidig at hun ikke klarer å avslutte arbeidsdagen når hun går ut av skoledøra. Hun svarer på meldinger, snakker med foreldre og følger opp ting også på ettermiddager og kvelder. Psykiske helseutfordringer er blitt en langt større del av oppfølgingen av elever, og kravet om dokumentasjon og rapportering vokser, sier hun.
– Å støtte elever som sliter har blitt en mye større del av jobben enn tidligere.
De har miljøarbeidere og sosiallærer på skolen, og en helsesykepleier som er innom av og til. Hun sier hun er blitt flinkere til å sende vanskelige saker videre i systemet, men at det ikke alltid er mulig.
– Kontaktlærerne er i førstelinja, og vi er ikke utdannet til å ta vare på elever med store utfordringer. Elever kommer til kontoret og trenger samtaler som jeg som kontaktlærer egentlig ikke er den rette personen til å ta. Mye er lagt inn i lærerrollen som vi ikke har kompetanse til. Det har blitt mye mer press på oss, sier hun.
Renholdsoppgaver har hun også.
– Vi må ta oss av søppel, sette opp stoler og tørke over pulter, noe som skyldes for lite ressurser til renhold, sier Dyrendalsli.
Opp på landsmøtet
Da Tidsbrukutvalget kom med sin rapport for 14 år siden, konkluderte de med at lærerne får mindre tid til å undervise fordi de er pålagt så mange andre oppgaver. Løsningsforslagene var flere ansatte i skolen og mer målrettet bruk av andre yrkesgrupper.
Siden har det kommet ytterligere to tidsbruksrapporter med likelydende konklusjoner. Men situasjonen for lærerne er ikke blitt bedre av den grunn, ifølge Siri Skjæveland Lode, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
– Koronapandemien utvidet lærerrollen ytterligere. Fjorårets lærerstreik ble også avsluttet med tvungen lønnsnemnd begrunnet i elevenes psykiske helse; et ansvar som strengt tatt ikke er lærernes, sier hun.
Skjæveland Lode tror noe av lærerflukten skyldes alle oppgavene lærerne blir pålagt.
– Lærerne i skoler og barnehager er overlesset med oppgaver som de verken har tid eller kompetanse til. De skal ikke måke snø, vaske eller ha ansvaret for elevers psykiske helse. Vi er ansatt for å følge rammeplanen og læreplaner. Det er vårt mandat, sier hun.
Hun har selv jobbet mange år i grunnskolen. Om få dager skal hun innlede til diskusjon om lærerrollen på forbundets landsmøte.
– Vi er nødt til å sette ord på hva som hører til lærerrollen. Slik blir det også tydelig hva vi trenger av støtte fra andre yrkesgrupper i og utenfor skoler og barnehager.
For ti år siden spurte Utdanningsforbundet sine medlemmer i grunnskolen og videregående skole om hva de brukte tiden sin på. Halvparten oppga at de utførte oppgaver som egentlig hørte til rådgivere, skolehelsetjenesten, vaktmestere eller renholder. Seks av ti svarte at de dermed hadde fått mindre tid til å forberede undervisningen.
Skjæveland Lode peker på at lærerne også får mindre tid til å følge opp elever, og at barnehagebarn og elever med særskilte behov ikke alltid får hjelpen de trenger av kvalifisert personale.
– Hvorfor sier ikke lærerne nei til arbeidsoppgaver som ikke er deres ansvar?
– Jeg tror mange strekker seg langt for barna og elevene, og det kan være vanskelig for den enkelte å si nei. Det er nettopp derfor vi løfter opp dette på landsmøtet. Da står vi sammen, sier Skjæveland Lode.
Hun sier det er mange som må bevisstgjøres. Dette er tema som må tas opp i partssamarbeidet, både sentralt og lokalt.
– Noe hører også hjemme i lov- og avtaleverket. Men vi må erkjenne at vi aldri vil få en stillingsbeskrivelse med en eksakt grense for lærerrollen.
– Men dere vil ha et tydeligere avtaleverk?
– Det hadde vært til stor hjelp om arbeidstidsavtalen var mer spesifikk. Der er det en formulering om at læreren også har ansvar for «annet elevrettet arbeid». Det er en utfordring.
Fra Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016:
«Flere profesjoner bør inn i skolen. Skolen har i dag utfordringer på en rekke områder som går utover lærerens kjernekompetanse.» «Av alle lærerne som er omfattet av den internasjonale TALIS-undersøkelsen, er norske ungdomsskolelærere de som sier de bruker minst tid til undervisning. Mye av arbeidstiden til norske lærere går med til andre aktiviteter enn ren undervisning.»
Kjernelag og støtte
Skjæveland Lode sier ti år med undersøkelser og rapporter har satt «laget rundt eleven» på dagsordenen. Nå håper hun vi skal komme et steg videre mot en felles forståelse av hvem dette laget består av, og hva de skal gjøre.
– I Utdanningsforbundet skiller vi mellom kjernelaget og støtteapparatet. Kjernelaget består av de ansatte på skolene og i barnehagene. Støtteapparatet er Statped, logopeder, Bufetat, pedagogisk-psykologisk tjeneste og politiet, sier hun og lister opp yrkesgrupper de gjerne skulle hatt flere av på kjernelaget: Miljøterapeuter, lærerassistenter, fagarbeidere, spesialpedagoger, helsesykepleiere, rådgivere og skolepsykologer.
– Er det noen fare for at mer penger til andre yrkesgrupper kan gå utover for eksempel lærertettheten i skolen?
– Det er alltid en kamp om prioriteringer i budsjettene. Men skal vi lage det beste tilbudet til barn og elever, tror jeg vi må anerkjenne at vi trenger hverandre.
– Hva tror du mannen i gata tenker om at dere vil begrense lærernes ansvar?
– Mange lærere opplever forventninger fra samfunnet om at barnehagene og skolene skal løse de utroligste ting, enten det er søvnproblemer, barnefattigdom eller utenforskap. Det er jo ikke mulig. Vi er verken psykologer, barnevernspedagoger eller politi – vi er lærere. Her må mange fagmiljøer jobbe sammen, sier Skjæveland Lode og legger til:
– Dette ikke er et forsøk på å fraskrive seg ansvar. Vi ønsker barnets beste.
