– Som barnehagelærer skal man være aktivt tilstedeværende og støtte barna i deres utvikling, og samtidig være leder for en avdeling og lede det pedagogiske arbeidet. Man vil helst være så tett og nær barna som mulig, men om man har tid til det, er en annen sak. Det er ingen hemmelighet at mye trekker oss barnehagelærere andre plasser. Jeg skulle gjerne vært foruten noe av det, sier Marius Emil Kjørstad. 

– Hva er det som trekker andre plasser? 

– I barnehagene snakker vi mye om at vi skal være både renholdspersonell og psykologer. I tillegg er det møter og plantid, det er foreldresamtaler, og mye dokumentasjon for kontrollorganer for å vise at vi oppfyller kravene i lover og rammeplaner. 

Kjørstad trekker også fram at det stilles mange urealistiske krav fra hjemmene. 

– Det er nok sammensatte grunner til det, men flere utfordrer rammene vi setter, og det er fysisk og psykisk tungt. Det er litt skummelt å si, men jeg synes mer og mer av oppdragelsesansvaret blir lagt på skolen og barnehagen. 

Kjørstad er en av fem lærere Utdanningsnytt har snakket med om lærerrollen. De mener ansvaret er for stort og arbeidsoppgavene for mange. Helst skulle de hatt mange flere kolleger i skolen, gjerne fra andre yrksgrupper. 

Selv har Kjørstad jobbet snart ti år i barnehage, først som vikar og så som barnehagelærer. 

– Hva må for at du skal få mer tid til å være barnehagelærer? 

– Det må enten være færre oppgaver eller mer bemanning. Per dags dato bruker vi altfor mye tid på kontoret. Da får heller ikke ungene det gode pedagogiske opplegget de fortjener, som rammeplanen sier vi skal gi dem. Det er flere ganger man går hjem fra jobb og tenker: «Hm, rakk jeg ikke det i dag heller …» Det tærer selvfølgelig på. 

«Det er mange utfordringer hos den enkelte elev, særlig psykisk helse, som jeg ikke har faglige forutsetninger for å hjelpe med.»

«Om vi ikke trengte å vaske pultene og moppe gulvet, hadde jeg kanskje fått tatt den samtalen med en elev som trengte det.»