Søker nye medlemmer til profesjonsetisk råd:
– Man må tørre å stå i stormen
Rådet har behandlet rundt 40 saker i den første fireårsperioden. Nå skal nye stemmer inn i Lærerprofesjonens etiske råd.
Publisert
Sist oppdatert
På fjorårets landsmøte for Utdanningsforbundet ble det vedtatt at Lærerprofesjonens etiske råd skal fortsette. Nå skal nye medlemmer inn for perioden 2020–2023. Utdanningsforbundet ber folk om å sende inn forslag til kandidater.
– Man må være litt modig og tørre å stå i stormen, møte media og ta debatter, sier Hilde Wågsås Afdal som nå leder rådet. Hun er til daglig professor ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold.
– Etikk må være fri fra politikk
Hun sier de har rådet Utdanningsforbundet til å ta med noen av de sittende representantene videre.
– Vi har jobbet grundig gjennom fire år med å få strukturer og rutiner på plass, ettersom dette rådet har vært noe helt nytt. Da er vårt råd at man tar med noen videre for å ivareta kompetansen som er utviklet, sier Afdal.
Det sittende rådet har siste møte 4. februar, og fristen for å sende inn forslag til nye medlemmer er 20. februar. Det er Utdanningsforbundet som avgjør hvem som skal sitte i rådet.
– Mandatet er nedsatt av Utdanningsforbundet, men vi er et uavhengig råd som ikke er bundet av forbundets politikk på noen måte. Etikk må være fri fra politikk. Det er veldig viktig, sier Afdal.
Hun sier medlemmene av rådet må evne å tenke prinsipielt rundt etikk, og at alle må kjenne lærerprofesjonen godt.
– Det er viktig at flere i rådet jobber som ledere eller lærere i skole og barnehage. Samtidig må også noen av medlemmene kjenne godt til forskningen på det profesjonsetiske feltet, sier Afdal.
Behandler av og til uten å offentliggjøre
Det etiske rådet har fått kritikk for at de ikke er synlige nok. Afdal synes den kritikken har vært helt grei.
– Samtidig er det naturlig med et helt nytt råd i etableringsfasen. Nå har arbeidet i rådet satt seg mer, og vi er blitt mer synlige. Det kommer bare til å bli bedre i tiden framover, sier hun.
Hun sier rådet har behandlet 35-40 saker de første fire årene.
– I noen av sakene offentliggjør vi uttalelsene, mens i andre saker ønsker ikke den som sender inn saken at den publiseres, og da gjør vi heller ikke det, sier Afdal.
Hun sier det krever en del arbeid å sitte i rådet, og at ingen er frikjøpt til jobben.
– Det bør man diskutere, for mandatet er ganske omfattende. Skal man fylle mandatet og også være synlig gjennom å debattere og skrive, er det arbeidskrevende.
De fleste saker tas opp i rådet
Å melde inn saker for det profesjonsetiske rådet gjør man gjennom nettsiden, eller ved å sende en e-post.
– Da vil lederen av rådet ta en første vurdering, men de aller fleste saker legges inn som en sak til neste møtet i rådet. Vi har kun fire møter i året, så det kan ta noe tid før saken behandles. Men vi opplyser alltid om hvor lang tid det vil ta, sier Afdal.
