1800 flere lærere ut i streik fra mandag
Fra mandag trapper Utdanningsforbundet opp streiken. Ytterligere 1800 lærere tas ut. Og nå rammes elever helt ned til 2. klasse.
152 skoler og fire nye kommuner får merke det når streiken trappes opp med et nytt stort uttak.
Totalt vil om lag 8100 av Utdanningsforbundets medlemmer være i streik fra mandag neste uke. I tillegg streiker medlemmer i Lektorlaget og Skolenes landsforbund.
Og konflikten er fastlåst.
Både lærerorganisasjonene og KS har oppgitt at de har lagt løsningsforslag på bordet, som er avvist av motparten. Ifølge riksmekler Mats Ruland er det ikke planlagt nye meklingsrunder.
Handal etterlyser drahjelp fra politikere.
Han viser til de mange partiprogrammene som lover velgerne tiltak for å gi elevene flere lærerutdannede lærere. Også i regjeringens politiske plattform lover de å «møte den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere.»
Se hele streikeuttaket her
– Nå må regjeringen legge press på det rødgrønne flertallet i KS-styret for å få slutt på denne streiken. Hvor er politikerne når KS og KS-styret motarbeider løftene de gikk til valg på? Hvem i KS-styret, som består av politiske representanter med et rødgrønt flertall, tar ansvar? uttaler Handal i en pressemelding.
Les også: Fafo-forsker: – Roter man seg borti en nemnd får man ikke etterbetalt fra mai
– Direkte motvilje
Det samme budskapet hadde Handal da han snakket til de fremmøtte på streikemarkeringen mandag denne uken, foran Stortinget.
– Foreldre vil ha kvalifiserte lærere, elevene vil ha det, partiene vil ha det. Alle er enige i at nøkkelen til god undervisning er lærerutdanna lærere. Nå trenger vi politikere som bryr seg, sa Handal.
Les også: Ni av ti foreldre mener det er viktig at barnas lærer har lærerutdanning
UDF-lederen har anklaget KS mot å styre mot en tvungen lønnsnemnd. I pressemeldingen fra Utdanningsforbundet uttaler han at KS «viser direkte motvilje til å få slutt på streiken».
– Vi har lagt på bordet forslag som kan bidra til å gi elevene flere lærere med lærerutdanning, bidra til at lærerne ikke blir lønnstapere nok en gang – og gi lærere med lang utdanning og erfaring et bedre resultat. Våre løsningsforslag var edruelige og kan gjennomføres uten å bryte frontfagsrammen, sier Handal.
Les også: Barneombud krever svar om sårbare barn under lærerstreiken
Det avviser KS.
– Umulig å innfri
– KS har strukket seg langt og kommet Utdanningsforbundet i møte med flere konkret forslag til å løse streiken, men alt er blitt avvist. Vi oppfordrer lærerorganisasjonene innstendig om å vurdere på nytt forslagene vi la fram i forrige uke, skriver KS-direktør Tor Arne Gangsø i en epost til Utdanningsnytt.
– Utdanningsforbundets motkrav er umulige å innfri, både av hensyn til kommunenes økonomi og til tariffavtalen som er inngått med alle andre fagforbund i kommunesektoren.
– Handal mener også at KS styrer mot tvungen lønnsnemnd og uttaler at KS «viser direkte motvilje til å få slutt på denne streiken». Hva svarer dere på den påstanden?
– Det er en grunnløs påstand at KS spekulerer i tvungen lønnsnemnd. Det er Utdanningsforbundet som velger å trappe opp streiken, slik at den rammer enda flere elever, også i barneskolen. Kommunene søker om dispensasjon hvis de mener det er fare for liv og helse, som lærerorganisasjonene tar stilling til lokalt, sier Gangsø.
På spørsmål om i hvilken grad styrerepresentantene i KS jobber på vegne av sine politiske partier og er en forlengelse av partiene og de partipolitiske plattformene, svarer Gangsø:
– KS er en selvstendig organisasjon for kommuner og fylker, som er styrt av politisk representative organer – hovedstyret og landsstyret velges av landstinget hvert fjerde år. KS har selvstendige demokratiske prosesser både som interesseorganisasjon og som arbeidsgiverorganisasjon. Tre av fire kommuner ga politisk vedtatte innspill til forhandlingsmandatet, og like mange kommuner deltok i uravstemningen om meklingsresultatet i juni, og alle stemte ja.