Fafo-forsker Kristine Nergaard tror lærerorganisasjonene vil la være å ta ut barnehagelærerne i streiken, blant annet for å unngå tvungen lønnsnemnd.
Annonse
– Roter man seg borti en nemnd, som stort barnehageuttak vil øke risikoen for, får man ikke etterbetalt fra mai. Og det begynner å bli en del penger siden vi nå er godt uti september, sier Fafo-forsker, Kristine Nergaard.
Lærerorganisasjonene har streiket siden før sommeren, men til nå er ikke barnehagelærerne tatt ut i streik. Forskeren tror heller ikke at det kommer til å skje med det første.
– Jeg tror ikke barnehagene blir tatt ennå. Førskolelærerne fikk jo også et rimelig greit oppgjør. Men jeg tror nok at vi vil se enda en opptrapping mot slutten av denne uka eller tidlig neste uke, sier Nergaard.
Denne uken uttalte riksmekler Mats Ruland at konflikten i lærerstreiken er fastlåst. I et intervju med VG uttalte leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at han mistenker motparten for å spekulere i at regjeringen vil stoppe streiken. KS-direktør Tor Arne Gangsø kalte den påstanden grunnløs.
Fafo-forsker Kristine Nergaard mener lærerorganisasjonene har god grunn til å forsøke å nå frem til en løsning ved mekling. Da kan nemlig lærernes lønnsøkning gjelde fra mai.
– Man kan forhandle iverksettelselsesdato til 1. mai i mekling. Skulle konflikten havne i nemnd, er det derimot lite sannsynlig å få lønnsøkning fra mai. Så her er det en sterk spore for fagforbundene til nå fram med en forhandlingsløsning hos mekleren, sier Nergaard.
Hun er imidlertid usikker på hva KS kan gi lærerorganisasjonene for å få slutt på lærerstreiken.
Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.Foto: Fafo
– Det kan være litt penger i år, det kan være signaler om prioritering framover eller det kan være noe som ikke koster penger her og nå. For eksempel et felles løft for rekruttering, sikre lærere med godkjent utdanning eller kompetansemidler. Men siden vi ikke vet hva som ble lagt på bordet av KS, og avvist av Handel, under meklingen er det vanskelig å si hva lærerne vil akseptere, sier Nergaard.
Fafo-forskeren mener utfordringen for lærerorganisasjonene og KS fortsatt er de samme som da streiken startet før sommerferien. Nemlig å finne en løsning som balanserer forventingene hos lærerne samtidig som det ikke utfordrer KS sin rolle som arbeidsgiverorganisasjon for om lag 40 andre forbund.
– De fleste av dem har reforhandingsklausul. I tillegg tør nok ikke KS å gå for langt fra frontfagsrammen eller gi lønnsøkning som kan skape for store utfordringer for kommuneøkonomien, sier Nergaard.
– Jeg har jo sagt tidligere at man kunne framskjøvet tilleggene som gjelder fra neste år. Det skaper lite støy ovenfor andre forbund. De ville fått det samme, men har få medlemmer innplassert på de trinnene det gjelder, sier Nergaard.
Men forskeren er usikker på om dette vil være nok for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet har gjennom streiken fokusert på at det er for mange som jobber i skolen uten godkjent lærerutdanning.
– Det med rekruttering og kompetent personell er jo ikke noe man kan streike for konkret, men argumentet er vel at høyere lønn på sikt vil gi bedre rekruttering, sier Nergaard.
– Jeg er usikker på hvordan dette kan trekkes inn i lønnsoppgjøret på nåværende tidspunkt. Dette handler vel om Opplæringsloven og at Utdanningsforbundet mener at for mange slipper gjennom med annen godkjent utdanning. Dette er Kunnskapsdepartementets ansvar, og ikke noe KS kan håndtere. KS kan i beste fall oppfordre rektorene til å vurdere de kriteriene de bruker, sier Nergaard.
– Hva tror du kommer til å skje nå?
– Jeg tror presset kommer på KS og kommunens ansvar for å sikre utdanning etter lovverket, med håp om at sinte ordførere og frustrerte foreldre skal plassere ansvaret på KS og sette dem under press.
