Leksefri gjorde elever mindre stressa

På Stabbursmoen skole i Trondheim skyter engasjementet i taket når seks elever fra 7. klasse får spørsmål om hva de synes om leksefri skole. Utdanningsnytt møter dem på skolebiblioteket og elevene prater raskt i munn på hverandre.

– Jeg synes det var bra, sier en.

– Jeg fikk mer fri til å være med venner og trene, sier en annen.

– Man var ikke like stressa, sier en tredje.

Alle har en mening om leksefri skole. Det hadde de også da forskningsprosjektet ble igangsatt. Tore Valland, rektor ved Stabbursmoen skole, sier han har endret sitt syn på lekser underveis.

Utvidet skoledagen med to timer

– Som rektor og far har jeg fått et mer nyansert syn på lekser, sier Valland.

I 2019 fikk skolen tilbud om å delta i et forskningsprosjekt i regi av Trondheim kommune og NTNU. Prosjektet skulle se nærmere på hva leksefri gjorde med elevers motivasjon, familierelasjoner og læringsutbytte.

Fire Trondheimsskoler deltok i prosjektet hvor to av skolene var helt leksefrie, mens to skoler skulle ha to timers utvidet undervisning. I tillegg fungerte fire andre skoler som kontrollskoler, hvor elevene fikk ordinære lekser. Prosjektet ble prøvd ut på 5.-7. Klasse skoleåret 2019/2020. Stabbursmoen var en av skolene som fikk utvidet undervisning.

– Temaet er både viktig å forske på og superaktuelt, mener Valland.

– Gleda meg til skolen

Elevene som er samlet på biblioteket ser på utvidet skoledag som en positiv opplevelse.

– Da man kom hjem var man liksom ferdig med skolen og kunne gjøre hva man ville, sier Radin Sedarati (11).

Resten av gjengen, som alle gikk i 5. klasse da de var med i prosjektet, er enig.

– Da trengte man ikke tenke noe mer på skolen, sier David Moen (11).

– Så dere fikk koblet mer av?

– Ja!

Elevene forteller at lekser gjør hverdagen mer stressende. Man kan bli sittende veldig seint på kvelden, påpeker noen.

– Ble dere mer motivert for skolen da dere ikke hadde lekser?

– Ja. Da jeg våkna gleda jeg meg litt til skolen. Nå er det litt mer tungt å gå hjem når man vet at man må jobbe videre, sier Radin.

Valland forteller at foresatte har vært takknemlig for at skolen var med på prosjektet.

– Noen gir tilbakemelding om at det har redda forholdet i familien fordi man har “sloss” om lekser, sier han.

Inga-Lill Westrum var en av lærerne som holdt den utvidede undervisning på Stabbursmoen. Hun sier seg enig.

Les også: Elefanten i leksedebatten

Mindre familiekonflikter

– Tilbakemelding fra en del foresatte var at det er blitt mindre stress hjemme. Lekser kan nok være en større kamp på hjemmebane enn det vi ser, sier Westrum.

En forelder svarer i rapporten at “Prosjektet har endret skolemotivasjonen til barnet mitt, og hun gleder seg til ferier er over, og hun kan dra på skolen. Den største endringen ser vi i det sosiale livet til barnet. Hun har utvidet vennekretsen markant, og har blitt mye bedre på å dra ut og oppsøke venner. [...] Familielivet har blitt mer harmonisk, med færre konflikter på alle nivå. (Utvidet skoledag)”

I rapporten opplyser 90 prosent av elevene ved de leksefrie skolene at de fikk brukt mer tid på venner og familie.

– Her tror jeg det er stor forskjell i hvordan prosjektet har blitt mottatt fra skole til skole - andre skoler opplevde kritikken fra foreldre som meget skarp, forteller rektor Tore Valland.

Forskningen møtte kritikk

Alle var altså ikke like fornøyd med forskningsprosjektet. På Utdanningsnytt.no kunne man i 2019 lese at prosjektet skapte størst debatt hos de helt leksefrie skolene.

Flere foreldre var bekymret for kvaliteten på forskningen og at elevene ikke skulle lære nok. Dermed klaget noen av foreldrene prosjektet inn til Den Nasjonale Forskningsetiske komite.

En forelder sier følgende i rapporten:

“Skoleåret uten lekser har hatt en svært negativ virkning på mitt barns faglige utvikling. Det er omtrent umulig å vite hvor han nå står faglig. Hele prosjektet har vært et eksperiment hvor mitt barn er forsøkskaninen. (Leksefri)”

Rektor Valland ved Stabbursmoen skole bekrefter at noen foreldre hos dem også uttrykte bekymring.

– Enkelte foresatte sier de har mistet litt kontakten med sitt barns utvikling, når leksene ble gjort på skolen og ikke hjemme, sier han.

Les også: Ungdom bruker mindre tid på lekser

Vil ha retten til å gi lekser inn i loven

Denne høsten har lekser også vært på agendaen hos politikerne og tidligere i høst kom regjeringen med følgende lovvforslag:

«Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid».

Forslaget skal på høring den 20. desember. Kunnskapsdepartementet sier til NRK at det ikke vil gi store endringer for norske elevers hverdag og mener at hensikten er å sikre at læreren har et lovverk å slå i bordet med.

– Vi gjør det bare tydelig at den enkelte skole kan gi lekser. Vi endrer ikke på praksisen som finnes i dag, sa statssekretær Anja Johansen (V) til NRK i september.

Rapporten fra Trondheim kommune og NTNU forteller på sin side at over halvparten av foreldrene kunne tenke seg en permanent ordning med utvidet skoledag og leksefri for sine barn.

Gir lekser mer klasseskille?

Rapporten forteller også at flertallet av foreldrene, hele 75 prosent, mener at lekser kan føre til større sosiale forskjeller. Barn med foreldre med høyere utdanning får kanskje bedre hjelp hjemme, ble det påpekt.

– Hvis man tenker at effekten av lekser er veldig varierende ut i fra den enkeltes barn hjemmesituasjon, kan man med utvidet skole gi barna et bedre tilbud, sier rektor Valland.

– Slik får alle lik oppfølging og man kan utjevner forskjeller, foreslår han.

Flere av elevene som sitter på biblioteket nikker når de får spørsmål om mamma og pappa hjelper dem med lekser i dag.

– Ja, men det er mange i klassen som har foreldre som jobber sent, sier Mathea.

– Det er sikkert noen i klassen som ikke har foreldre som kan hjelpe like mye til, sier Radin.

Skal diskutere resultatene

Før sommeren ble oppvekstkomiteen i Trondheim kommune orientert om rapporten.

– Vi håper å dempe unødvendig leksepress og ønsker som hovedregel at skolearbeid skal bli gjort i løpet av skoledagen, sier Sara Shafighi i Arbeiderpartiet i Trondheim.

Shafighi sitter i oppvekstkomiteen.

– At 84 prosent av elevene sier at lekser gjør at de mister motivasjon for skole er vi nødt til å ta på alvor, sier hun.

Shafighi mener spesielt at spørsmålet om klasseskille er viktig for kommunen.

– Det er ikke bare en påstand, men en realitet for mange barnefamilier. Jeg kom selv til Norge som seksåring og det er ikke tvil om at mine foreldre ikke hadde like gode forutsetninger til å hjelpe med lekser som andre foreldre.

Nå mener hun kommunen bør følge opp tematikken i rapporten.

– Vi vil ta med oss erfaringene videre for å fatte en beslutning.

Pandemien amputerte forskningen

På grunn av koronapandemien ble deler av prosjektet amputert da elevene måtte ha hjemmeskole. Det fører til at det er vanskelig å dra store konklusjoner ut av rapporten.

– Resultatet spriker litt i ulike retninger, sier Mikael Lyngstad, prosjektleder i Trondheim kommune.

– Det er lite som kan slås fast entydig. Midt oppi prosjektet kom koronaen, som gjorde det nesten meningsløst å snakke om leksefri skole.

Planen var å gjennomføre en lesetest og en kartleggingsprøve i regning både tidlig i skoleåret og etter skoleåret for å se hvilket utbytte leksefri hadde på elevenes leseferdigheter. Den første testen ble gjennomført både ved de leksefrie skolene og kontrollskolene, men den andre var ikke mulig å gjennomføre. Dermed var det ikke mulig å måle læringsutbyttet.

Les også:

Her testar dei ut heildagsskule med mat og leksefri

Konklusjonen i rapporten baserer seg dermed i hovedsak seg på foreldres, elevers og læreres refleksjoner og holdninger.

– Men en god del elever uttrykker at det å ha leksefri fører til at man kan være motivert for skolen. Samtidig svarer flere at visse type oppgaver kanskje bør gjøres hjemme som mengdetrening, men ikke nødvendigvis som lekse, som matematikk, sier Lyngstad.

Lærere måtte tenke mer kreativt

Tross noe kritikk og koronapandemi, tror lærer Inga-Lill Westrum at året med leksefri og utvidet undervisning tvang lærerne til å være mer kreative.

– Jeg ble tvunget til å tørre å prøve andre ting enn jeg vanligvis gjorde fordi vi måtte ha ekstra undervisning. For min del gjaldt det å ta i bruk nye nettbaserte læringsressurser for å få variasjon, sier hun.

Kollega Kay Ronny Dahl sier seg enig.

– I et slikt år med utvidet undervisning tror jeg man blir mer bevisst på å variere timene sine, som å ta mattetimen ute, sier Dahl.

På spørsmålet om han foretrekker lekser, var talen klar.

– Lekser for lekser skyld er jeg ikke noe fan av, sier Dahl.

– Skal man ha lekser, må det være gode, nyttige lekser som er knytta til det man gjør i undervisningen.

– Er framtida leksefri?

– Hvis det er lekser håper jeg det er nært knyttet til det man gjør på skolen, ikke bare at det er noe som skjer i et vakum hjemme, men at det er noe man drar med seg i undervisningen, sier Dahl.

Å øve til prøver er best hjemme

Elevene på sin side er heller ikke bare negative til lekser.

– Jeg synes leksefri var bedre med tanke på fritda, men ikke med tanke på skole og læring, sier Iris Delic-Berge (12), mens hun ser på medelevene rundt bordet på skolebiblioteket.

Hun mener at de ekstra timene på skolen ikke var så effektive som hun skulle ønske, og at repetisjon er viktig.

– Jeg synes vi kan ha lekser, bare at vi gjør dem på skolen, utbryter Erlend Dypaune (12).

David Moen (11) sier seg enig. Han mener det er bedre å tilby leksehjelp enn en ordning med utvidet undervisning.

– Det er det som er bra med leksehjelp på skolen: Da kan man velge om man vil gjøre det på skole eller hjemme!

Noen ganger konsentrerer man seg bedre hjemme, andre ganger er det fint å få hjelp på skolen, konkluderer elevene.

– Å øve på prøver bør man gjøre hjemme, sier Erlend.

– Det er lettere å øve hjemme når det ikke er så mye bråk. Man konsentrerer seg bedre, har bedre tid og kan ta pause og sånn, sier Mathea Molden (12).