Annenhver ansatt i barnehagen har favorittbarn

46 prosent av barnehageansatte sier de har hatt et favorittbarn, viser en undersøkelse Opinion har utført blant lærere og barnehageansatte på oppdrag fra tidsskriftene Første steg, Yrke og Utdanning. 3 av 10 sier de har mislikt et barn i jobbsammenheng.

– Å ha et favorittbarn er ikke problematisk i seg selv, men det er problematisk hvis det går ut over de andre barna, sier Teresa K. Aslanian. Hun er stipendiat ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og har skrevet boka Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen. Hun får støtte av førstelektor Sonja Kibsgaard ved avdeling for pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelæreutdanning (DMMH).

• Slik takler du barn du ikke liker

Overrasket

– Å ha et favorittbarn er ikke noe problem så lenge det ikke går ut over de andre barna. Unger er sanselige og oppdager at det er utvelgelse. Hvis du blir så bergtatt av en unge, kan det bidra til at du ikke ser de andre barna, sier Sonja Kibsgaard.  Tallene i undersøkelsen overrasker Aslanian.

– Tallene er lavere enn jeg hadde forventet. En forklaring kan være at vi tolker ordet favorittbarn ulikt, og at det er flest styrere som har svart, sier hun. Undersøkelsen ble sendt ut til 849 barnehager i Norge og 214 svarte. 85 prosent av dem er styrere.

– Det er ikke objektivt mulig å ha de samme følelsene for alle barna i barnehagen uten at man jobber for det, sier Aslanian.

Tabu å favorisere

I undersøkelsen svarer 50 prosent at de snakker mer med favorittbarnet enn andre barn, mens 33 prosent gir det mer oppmerksomhet.

– Å favorisere barn er tabu. Det er fordi det er en tanke om at objektivitet henger sammen med profesjonalitet. Vi knytter ikke det vi gjør opp mot følelsene, fordi det ikke henger sammen med vår idé om å være profesjonell, men det er den profesjonaliteten vi trenger i barnehagen, sier Aslanian. 3 av 10 barnehageansatte sier de har mislikt et barn.

– Det er sterkt at en såpass stor del barn går i barnehagen og ikke blir likt, sier Sonja Kibsgaard. Av dem som har mislikt et barn svarer 52 prosent at de behandler barnet på samme måte som andre barn, mens 19 prosent sier de forsøker å unngå barnet. Kibsgaard mener det er skummelt hvis alle voksne på en avdeling ikke liker samme barn. Da vil barnet føle seg avvist og utrygg. 16 prosent sier de snakker mindre med barnet de misliker enn andre barn.

– Det er bekymringsfullt, fordi det å ikke bli likt gjør noe med barnets syn på seg selv og sin trygghet, sier Kibsgaard. Hun synes det er veldig bra at 90 prosent av de ansatte snakker med en kollega dersom de opplever å mislike et barn. Forskeren synes det er bra at de innrømmer det, og håper det kan bety at de ønsker å endre praksis.

Møter ikke alle likt 

– Jeg tror ikke vi møter aller barn likt, fordi ulike barn møter oss med ulik væremåte og besetter oss med ulike følelser, sier Sonja Kibsgaard.

– Noen barn appellerer mer tiloss enn andre. Lukt virker også inn. Det er ikke alle du har lyst til å ta opp på fanget. Det er lite profesjonelt. Vi må jobbe med dette, det handler om kjærlighet i profesjonelt arbeidsliv,sier Kibsgaard. Da hun jobbet i barnehage opplevde hun en gang at det var et barn hun og de andre ansatte ikke tok like mye på fanget som andre.

– Vi jobbet med vår relasjon til henne, og lette etter det gode i henne. Hun opplevde nok vår avvisning, derfor var det godt å se henne mer tilfreds og gladere etter at vi på avdelingen jobbet med oss selv i relasjon til henne, forteller Kibsgaard. Hun sier foreldre også kan bidra til at de ansatte får et favorittbarn.

– Vi vil jo at foreldrene skal like oss, og det kan forsterke vår relasjon til et barn, sier hun.

Hvorfor gråter barnet?

Sonja Kibsgaard mener de voksne har ansvaret for relasjonen, ikke barna.

– Ureflektert kan man si: hun gråter så mye, i stedet for å spørre hvorfor hun gråter, tillate gråten og gi trøst. Det gir barnet trygghet på at følelsene godtas, påpeker Kibsgaard. Hun holder kurs om profesjonell kjærlighet.

– Å lære seg å få øye på det gode i alle barn er en prosess. I barnehagen er det kvaliteten på relasjonen som er viktig. Det er viktig å være klar over at du har barn du liker bedre enn andre og så jobbe med det, påpeker Kibsgaard. Nyere hjerneforskning viser at oksytocin, kjærlighetshormonet,stiger når barna har det godt. Det bidrar til at kortisolnivået, altså stressnivået, synker.

Noen lettere å like 

Teresa K. Aslanian mener alle barn har rett til å oppleve en god relasjon til sin barnehagelærer.

– Det er klart vi alle har barn vi liker bedre enn andre, sier Aslanian. Hun mener barnehagelæreren bør jobbe for å bli bedre kjent med de barna de opplever de ikke liker. Det er lettere å bry seg om barnet når du blir kjent med det. Hun sier det går an å lære seg å like noen vi i utgangspunktet ikke liker. I et utviklingsarbeid hun ledet, så hun på hva som skjer når barnehageansatte bevisst jobber mot barn de opplever som utfordrende. Resultatet ble at forholdet til barnet de ansatte hadde en svak relasjon til ble styrket.

– De barna jeg ikke har likt er ofte barn som ikke har vist særlig interesse for meg. Vi må gå profesjonelt til verks for å lære barnet å kjenne, mener Aslanian.

Barn har yndlingsvoksen

Også barn har favorittvoksne.

– Det å ha en yndlingsvoksen er viktig for barns trivsel i barnehagen, sier professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH. Hun har gjort landsomfattende trivselsundersøkelser i barnehager fra 2012 til 2016. Over 60 prosent av barna sa de hadde en yndlingsvoksen i barnehagen, viser tall fra 2014. Tallene er basert på 450 barnesamtaler fra 52 kommuner i 17 fylker. Tallene for 2015 og 2016 er ikke analysert ennå.

Proff kjærlighet

Teresa K Aslanian mener profesjonell kjærlighet er kjærlighet som gis uten å forvente noe tilbake.

– Det er kjærlighet som gis i kraft av å være profesjonsutøver i et barns liv. Det vi får tilbake fra barna i barnehagen er et tilleggsgode, sier forskeren. Hun sier alt ansatte gjør med tanke på barnets velvære i barnehagen er et uttrykk for kjærlighet, som å planlegge dagene, tilrettelegge det fysiske miljøet, snakke, le og tilbringe tid sammen.

Møte barn med respekt

– Det er klart at lærere vil kunne møte barn og elever de må jobbe ekstra for å finne ut av hvordan de skal håndtere, eller at barn har en atferd man ikke liker. Men det er ikke akseptabelt at lærere viser barn og elever at de ikke «liker» dem, sier kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen i en kommentar til undersøkelsen. Han mener lærerne bør være bevisst problemstillingen og drøfte den. Han viser til barnehageloven og opplæringsloven, der det står at alle barn og elever skal møtes med tillit og respekt.

– De voksne må være forbilder for barna. Det betyr at alle barn og elever skal møte lærere som vil dem vel, respekterer dem, bryr seg om dem, lytter og viser forståelse, sier kunnskapsministeren.