Vi møter ham i kontorene til SOS-barnebyer i Nairobi i Kenya. Ganske stille, men med en sta optimisme, beskriver 24-åringen hvordan han til tross for flere avslag ikke har gitt opp håpet om å skaffe seg jobb.
SOS-barnebyer er en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som både jobber internasjonalt og i Norge. Hovedhensikten er å jobbe for at barn vokser opp i en omsorgsfull familie.
Det finnes over 500 barnebyer i 134 land. Også i Norge er det en barneby der barn får vokse opp med SOS-fedre og – mødre.
Organisasjonen ble grunnlagt i 1949 av østerrikeren Hermann Gneimer som ville hjelpe foreldreløse barn etter andre verdenskrig.
Det koster 300 kroner per måned å være SOS-fadder. Ifølge SOS-barnebyer går 82 prosent av alle bidrag til organisasjonen til formålet, mens 18 prosent går til administrasjon samt å skaffe nye midler.
– Jeg har forsøkt å få jobb helt siden jeg gikk ut av det yrkesfaglige programmet her. Jeg har fått noen korte midlertidige ansettelser i periodene der hotellene er mest travle, rundt juletider, men i slutten av januar har det vært ut igjen. Da har det ikke vært behov for meg mer, forteller han.
Simon har en historie som skiller seg lite fra historien til svært mange av barna og ungdommene som SOS-barnebyer hjelper.
– Min far døde i 2006. Da bodde jeg med min mor og fire søsken i et hus, men på grunn av problemene familien fikk etter at faren min døde, mistet vi dette. Da dro min mor tilbake til landsbyen hun er fra for å forsøke å skaffe penger til oss, sier Simon.
I denne vanskelige fasen kom familien i kontakt med SOS-barnebyer og ble tatt inn i programmet deres slik at barna ble sikret utdanning og skolegang. På dette tidspunktet hadde moren greid å ordne det slik at barna hennes fikk bo hos en venn av henne i Nairobi, mens hun forsøkte å skaffe inntekt til familien. Simon Kwando kom med på utdanningsprogrammet Food and beverage, (restaurant og matfag) og fikk skolegang og tre måneders praksis på hotell.
Vil takke
– Først og fremst vil jeg takke SOS-barnebyer veldig mye for at jeg har fått en utdanning, sier 24-åringen.
Ettersom det har vært vanskelig å finne jobb i restaurant- og hotellbransjen, har han også fått tatt noen fag fra utdanningsprogrammet barnebyen har i service og produksjon- og datafag.
– Jeg har gjort alt jeg kan for å forsøke å få jobb, sier Simon flere ganger.
– Hva slags type jobber søker du på?
– Jeg forsøker først og fremst å få jobb som hotellkelner eller kokk, som jeg er utdannet til.
– Det er hardt å få jobb. Jeg hjelper også til her i barnebyen, blant med å bære utstyr og gjøre det som trengs, sier han.
Foreløpig er han en del av SOS-barnebyers program, han kan være det til han fyller 25. Og han vet at barnebyen arbeider for at han skal få en praksisplass på en restaurant i juli.
– Hvordan ser du på fremtiden din?
– Min framtid? Den tenker jeg at er flott. Jeg har en familie rundt meg, som jeg får møte, og som jeg vil hjelpe, sier Simon.
– Men hvis du ikke får en jobb så har du jo ingen inntekt?
– Jeg vil uansett forsøke å få en jobb. Jeg vil fortsette å prøve, sier 24-åringen.
