Fullkostbarnehage har egen kokk
– Hos oss kan pedagogene bruke tid på barna

Styreren mener dette er en god løsning som både frigjør tiden til ansatte på avdelingene, og samtidig er med på å utjevne samfunnsforskjeller.

– 40 prosent er dekket av matpengene, så tar vi 40 prosent ut av grunnbemanningen. Men det er en arbeidsmengde som ville gått med for de ansatte til å lage mat, ta oppvask og alt det praktiske rundt mat i barnehagen, sier hun og peker på at mat må lages.

– Og vi har valgt å ha en kokk til å lage mat. Andre bruker pedagoger til å lage maten. Hos oss kan pedagogene bruke tid på barna, og vi har også mye rom til at de kan sitte sammen med barna å spise.

Det blir trivsel og glede, og det blir gode samtaler.

– Det blir litt «hjemme–rundt–bordet–stemningen», sier Line Wahlberg.

En kartlegging av matserveringen i barnehagene, gjort av Sunnere Barn, viser at barnehager dropper grønnsaker og fisk. Mat og kosthold er like viktig som alt annet pedagogisk arbeid i barnehagen, mener pedagogisk leder Rita Eriksen. Hun har arbeidet i Espira barnehage siden 2016, men har jobbet i barnehage i mange år også før det.

– Bare det å få barna til å tørre å smake på ting de tror de ikke liker, er viktig. Når de først smaker, så blir det: «Oj, jeg liker det jo», forklarer Eriksen, og ser på barnehagens kokk Cathrine Antonsen og ungene rundt bordet som tester smakssansene.

Surt!

Hva er surt, salt, søtt, eller bittert – og hva er umami, undrer kokken, og strekker tungen så langt ut hun kan og peker på hvor de ulike smakene smakes på tungen. Ungene følger etter, og snart sitter hele gjengen – Tuva (6), Mohamed (6), Nicolai (6), Sofie (6), Alise (6), Erle (3) Agnes (4) – rundt bordet og geiper. I dag er det lov.

– Min tunge er langest, mener Nicolai.

– Salt er ikke sunt, informerer Agnes.

– Sitron er veldig surt, supplerer Mohamed, før han kommer på noe enda viktigere: – Begge mine tenner her er løse, sier han og drar tungen litt tilbake, for å vise at han klarer å vippe melketennene litt frem og tilbake.

LES: – Barnehagen har et ansvar for å servere mat som gjør barn sunne og sterke

«Sol ute – sol inne», står det på det store skiltet utenfor Espira barnehage på Oreid, og det skal saktens viste seg å være sant. Ute skinner vårsola fra skyfri himmel, og inne sitter både smilet og latteren løst, når de små er travelt opptatt med å utforske smakssansene.

På smaksfatet ligger både mais, eplesyltetøy, chips, grønnsaksbuljong, gulrot, ananas, mango og sitron – nå skal det smakes.

– Det er gruppeeffekten i positiv forstand at ungene tør å smake på ting når den ved siden av gjør det, forklarer pedagogisk leder Rita Eriksen.

Kostpenger

Barnehagen på Oreid er en privat barnehage med 80 barn fordelt på fire avdelinger. De har mat og ernæring som et av satsningsområdene, og jobber bevist for å dra mat og kosthold inn i den pedagogiske barnehagehverdagen. For 500 kroner i måneden får barna alt de trenger av mat og drikke i løpet av barnehagedagen.

– Ifølge foreldreundersøkelsen er alle foreldrene kjempefornøyde. De er glade for å slippe matpakke, og slippe å huske på frukt. Vi dekker jo samtlige behov. Barna får god og næringsrik mat, og erfaring med ny og ulik mat. At barn blir vant til et variert kosthold jevner også ut samfunnsforskjeller, fordi det jevnes ut i barnehagen. Barna får de samme forutsetningene og energinivå gjennom barnehagedagen. Og er vi bevist på et variert kosthold i barnehage – så får vi barn som blir vant til et mer variert kosthold senere, sier Wahlberg.

Og de ansatte er fornøyde, forteller styrer Wahlberg.

– Vi snakker jevnlig om det, og evaluerer hvordan det fungerer og hvordan kokkeressursen brukes. Så ja, alle tilbakemeldinger jeg får er at alle trives veldig med denne løsningen, og er takknemlig for den ressursen denne stillingen er.

Pedagogisk leder Rita Eriksen mener satsingen på mat og kosthold er viktig, og er svært bevist sin egen rolle rundt barna.

– Alt vi sier og gjør rundt bordet, eller i garderoben eller på avdelingen, er viktig. Vi har ikke bare mat for å bli mett. Det er trygghet, det er hyggen rundt bordet, mener Eriksen. Og det er viktig å tilpasse det enkelte barn.

– Vi har en liten gruppe som trenger mer ro rundt måltidet. Noen har ekstra utfordringer og blir lett forstyrret. Da setter vi dem ved et bord med færre, forklarer Eriksen.

Focaccia

Unger påvirkes av hverandre, på godt og vondt, også rundt matbordet, erfarer de på Oreid.

– Er det barn som er engstelige for å spise, så setter vi dem ved siden av noen som elsker mat. Til slutt så tør de å smake, de også. Det er moro å se, sier Antonsen.

Kokken er opptatt av at barn skal få smake, lukte og kjenne på masse forskjellige ting, enten det er i måltidene, eller når de har litt moro med smaker som de har hatt på avdelingen denne dagen.

«Hva er det til lunsj i dag», kan de største barnas undres, og kikker inn på kjøkkenet på formiddagen.

– Matgleden er viktig. De er superglade når de kommer inn i matsalen, og de gleder seg til å få mat.

– Mat er en koselig del av dagen, forklarer Antonsen. Det er viktig å begynne tidlig.

– De aller minste får à la carte-servering, og får servert en tallerken med mye forskjellig. De tygger og spytter ut og får virkelig lov å smake. Det ser ut som en slagmark innimellom, men det er en viktig del av opplæringen, at de får lov til å spise selv, smake på ting – og bruke hele sanseapparatet.

Stunden rundt bordet er en viktig pedagogisk arena, påpeker styrer Wahlberg.

– Rundt bordet i matsalen er det fokus på språk, at vi benevner det vi spiser. At vi snakker om hvordan det smaker, hvordan det kjennes ut, hvilken farge det har, og hvor maten kommer fra.

I dag er det tomatsuppe til lunsj. Laget fra bunn, med egg som ungene selv tar oppi suppen, og grov focaccia med gulrot og ost. En plakat på veggen forteller hvilke ingredienser som er brukt, på den måten lærer barna om de ulike ingrediensene og smakene, og det blir mindre skummelt. For barn er det enklere å tenke farger, enn vitaminer og mineraler, forklarer Antonsen.

Hulkensuppa

Det viktigste er at barna fra de er helt små blir tilbudt forskjellige råvarer, mener Antonsen.

– Det kan ta lang tid før barn liker noe, og da må vi bruke den tiden. For barn er det viktig å kjenne igjen mat, og blir de usikre så må de få bruke tid – og få ro, så det ikke blir en stressa situasjon rundt maten.

Selv bruker hun gjerne en ingrediens i mange ulike retter, for å venne barna til en smak.

– Ta bønner, for eksempel. Da lager jeg mange forskjellige retter med bønner, så de blir vant til smaken, før vi kan legge hele bønner på tallerken. Da er de allerede vant til smaken, og det skaper en trygghet, og er med på å utvikle smakssansene. Jo mer de blir tilbudt, jo mer tør de å smake på.

Et sunt kosthold betyr ikke at det ikke er kos innimellom.

– Variasjon er viktig. Vi har festdager der vi koser oss med pølser. Men da har vi grove brød. Og vi kan bake boller til fastelavn, og holder på tradisjoner. Men i stedet for å fråtse i kaker, så fråtser vi i frukt og banan-is. Eller vi lager for eksempel fruktspyd eller smoothie i ulike farger.

Hver dag så får ungene oppskåret frukt.

– Og har vi fargefest, så kan de komme inn å lage et fargerikt fruktspyd. Det er viktig at barn får delta i matlagingen. Da blir det mer stas å spise etterpå også. Og det er spennende å smake på ting underveis i matlagingen.

Det gjelder å gjøre barna nysgjerrig på ulike matretter.

– Men vi har ikke nye matretter hele tiden, fordi det skal ikke bli for mye nye ting hele tiden. Men vi putter inn en nyhet. Barna elsker rødt og tomatsuppe. Grønn er skummel farge, og det er mange grønnsaker som er grønne. Da må vi jobbe litt mer med det. Brokkolien kan være litt skummel. Vi bruker mye suppe, og da vi lagde grønn potetsuppe med masse spinat, så var det ingen som ville ha.

Hun smiler.

– Men så gjorde vi det om til «Hulkensuppa», og da spiste alle.