Flere mobbeombud slutter i jobben
Anni Rogstad, mobbeombud i Innlandet, har nylig sagt opp. Etter to år på prosjektmidler er hun lei usikkerheten. Hun er ikke alene. Avklaring skjer tidligst våren 2021, melder Utdanningsdirektoratet.
Publisert
I 2018 ble det opprettet en prøveordning med fylkesvise mobbeombud i alle fylker. Etter to år er ordningen evaluert av forskere fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Forskerne konkluderer ikke, men sier politikere og myndigheter må avgjøre om ordningen skal fortsette.
Nå har Utdanningsdirektoratet gitt beskjed til mobbeombudene om at avklaring ikke kommer før tidligst våren 2021. Utdanningsnytt er lovet en kommentar fra Kunnskapsdepartementet denne uken.
I februar 2020 sa Einar Buø opp som mobbeombud i Agder fylke for å bli kommunalsjef for oppvekst i Farsund. I mai 2020 sa Renate Mentzoni Aaraas opp som mobbeombud i Vestfold og Telemark fylke for å bli rektor på Lunde 10–årige skole i Nome kommune. Nå har Anni Rogstad, mobbeombud i Innlandet, sagt opp for å begynne i fast stilling i Hamarregionens interkommunale PP-tjeneste.
– Betyr det at fylkeskommunene er i ferd med å miste verdifull erfaring og kompetanse?
– Det kan du godt si. Siden vi fortsatt ikke vet om prosjektstillingene skal videreføres, er det nok mange som holder mulighetene åpne for andre jobber, sier Rogstad.
Mobbeombudene er nå plassert i fylkeskommunen. Hensikten er å gi dem en uavhengig rolle opp mot barnehager og skoler. Samtidig har den administrative plasseringen ført til at mobbeombudene har jobbet mye alene. Mange har savnet et faglig fellesskap og i tillegg til en usikker jobbsituasjon.
Les også: Fylkesvise mobbeombud ivaretar barna ulikt
Ville gjerne fortsatt
Anni Rogstad ble til slutt lei av å vente på evalueringen og myndighetenes beslutning.
– I 2018 søkte jeg om ett års permisjon fra min faste lærerjobb på Greveløkka skole i Hamar for å bli mobbeombud. I oktober 2019 ble prosjektstillingen forlenget med et halvt år. Så fikk jeg nok en forlengelse på et halvt år. Men siden ombudenes rolle fortsatt er uavklart, har jeg nå i stedet takket ja til en fast stilling i Hamarregionens interkommunale PP-tjeneste, sier Rogstad til Utdanning.
– Ville du fortsatt som mobbeombud dersom du hadde blitt tilbudt en fast stilling?
– Det ville jeg. Som mobbeombud har vi vært med på å bygge opp en helt ny ordning i alle fylker samtidig med at regionreformen har pågått. Det har vært krevende, men spennende. Jeg har deltatt på foreldremøter, besøkt barnehager og skoler, jobbet med informasjon og forebyggende tiltak. Jeg har også vært rådgiver i mange enkeltsaker. Etter hvert har jeg bygget opp kompetanse og stadig flere er blitt kjent med ordningen. Derfor skulle jeg gjerne ha fortsatt, sier hun.
Rogstad er utdannet barnehagelærer, har videreutdannet seg til lærer og har i tillegg en mastergrad i tilpasset opplæring. Jobben som mobbeombud har vært rettet mot barn i barnehage og grunnskole og deres foreldre. Hun har samarbeidet med blant annet PPT, helsetjenesten og andre instanser.
Les også: Jentekonflikter meldes av skolen. Mens guttenes mødre tar kontakt med mobbeombudet
Savner avklaring
I Innlandet er det to mobbeombud. Rogstad med kontor i Hamar og ansvar for tidligere Hedmark fylke og Eva Bueie Nygård med kontor i Lillehammer og ansvar for tidligere Oppland fylke. De to fylkene har også hatt elev- og lærlingeombud som jobber mot videregående skoler i Innlandet.
Nygård har bestemt seg for å bli i stillingen selv om myndighetene ikke har konkludert.
– En avklaring knyttet til funksjon og mandat hadde bidratt til langsiktighet i arbeidet, sier hun.
Nygård har 13 års erfaring som lærer og skoleleder før hun ble mobbeombud.
– Det å bygge opp en nasjonal organisasjon, slik forskerne peker på, kunne kanskje vært en idé for å gi oss mer faglig støtte og likhet i oppgaveløsningen. Hvor stort geografisk område vi skal bevege oss over bør også drøftes, siden fylkene har ulik størrelse, sier hun og legger til:
– Men det aller viktigste myndighetene må finne ut av er om de ønsker at ordningen med fylkesvise mobbeombud skal bli permanent.
En allsidig jobb
– Hva er mest krevende i jobben som ombud?
– Vi skal ta tak i enkelthendelser og forsøke å reparere der mobbing har skjedd. Samtidig skal vi jobbe forebyggende og systemisk. Mange tror løsningen på en mobbesak er å flytte mobberne eller eleven som er blitt utsatt for mobbing. Det er en lettvint løsning som ikke virker på sikt. Vi veileder skolene slik at de kan gå inn med tiltak i klassemiljøet og noen ganger også i hele skolemiljøet, sier hun.
Det Nygård råder lærere til, er å legge merke til om en elev for eksempel sitter alene.
– Det er lett å gå forbi og tenke at eleven sikkert er i en annen situasjon i morgen. Men jeg råder lærere til å intervenere med en gang de lurer på noe. Jeg pleier å si at man må være modig på vegne av ungene, sier Nygård.
Hun trives i rollen som mobbeombud og håper nå myndighetene ser viktigheten av jobben de gjør. Etter hvert som barnehager og skoler er blitt kjent med ombudet har flere tatt kontakt.
Sa opp for å bli rektor
Mobbeombud Renate Mentzoni Aaraas, i Vestfold og Telemark, er blant dem som ble lei av usikkerheten og sa opp jobben. Ved skolestart begynte hun som rektor ved en 1–10–skole i Nome kommune i Vestfold og Telemark fylke.
Aaraas er lærerutdannet, har masterutdanning i spesialpedagogikk og har jobbet som pedagogisk–psykologisk rådgiver. I likhet med Rogstad skulle hun gjerne fortsatt som mobbeombud.
– Jeg trivdes i jobben, men syntes alt for mye var uavklart. Det er fortsatt uklart om mobbeombudet blir en permanent ordning og mandatet vårt er for dårlig kommunisert. Det å bygge opp noe helt nytt, slik vi har gjort, er krevende. Vi har en rolle der vi trenger et faglig miljø rundt oss samtidig som vi skal vi ha en fri og uavhengig rolle. Plasseringen i fylkeskommunen bør derfor drøftes, sier hun.
Aaraas har blant annet samarbeidet med helsevesenet, barnevernet og politiet. Hun skulle gjerne hatt enda bedre kapasitet til å bygge et faglig nettverk rundt seg.
– Vi jobber ofte med familier i krise. Da er det viktig at vi også har det etiske blikket, sier hun.
Leder for syv ombud
Men ikke alle mobbeombudene er i en usikker jobbsituasjon. Bodil J. Houg var landets første mobbeombud. Hun ble tilsatt i Buskerud fylkeskommune allerede i 2013, da med ansvar for elever i videregående opplæring.
Fra om med 1. juni er hun tilsatt som leder for Elev-, lærling- og mobbeombudet i Viken, en avdeling med sju medarbeidere som har ansvar for å bekjempe mobbing fra barnehage til videregående.
– For å forene krefter har vi slått oss sammen til Elev–, lærling– og mobbeombudet i Viken. Men det er et ganske tungt navn. Så vi drøfter nå en mulig endring, sier Houg.
– Vi som er mobbeombud har så vidt begynte å diskutere funnene i evalueringsrapporten i vårt nettverk. Evalueringen avdekker at vi har ulikt syn på organiseringen og at vi jobber forskjellig. Derfor blir det interessant å diskutere funnene videre.
Hun er åpen for at det kan være behov for endringer i måten ombudene jobber på slik at de har mulighet til å tilby barn i barnehagen og elever i skolen et likeverdig tilbud landet rundt.
Houg mottok i 2015 Medietilsynets Trygg bruk-pris, som handler om arbeid for barn og unges rett til et godt psykososialt miljø – både på skolen, på internett og i livet for øvrig. Hun er lærerutdannet og har ledererfaring både fra skolen og privat og offentlig sektor.
Lang navnestrid
I 2016 gikk Ole Marius Vold av i protest. Han var elev- og lærlingeombud i Telemark fylke. Vold gikk av i protest mot at han ble utnevnt til Mobbe-, elev- og lærlingeombud. «– Folk ler av den tittelen. De tror jeg skal mobbe elever og lærlinger,» uttalte Vold til Dagbladet.
Navnet mobbeombud er fortsatt omstridt viser den ferske evalueringen fra NOVA.
Der svarer flere at de mener mobbeombud kan være misvisende og innsnevrende. Det blir pekt på at navnet skal gjenspeile hvilken rolle mobbeombudet skal spille i arbeidet for trygge og gode læringsmiljøer. Arbeidet omfatter både helse, trivsel og læring.
– Elevens læring er det primære målet for skolen, men de ansatte har også en plikt til å ivareta den emosjonelle, sosiale og faglige utviklingen hos barna helt fra barnehagen til videregående, sier Houg.
Har eget nettverk
Ombudene skal både ta seg av enkeltsaker og drive med forebyggende arbeid. De skal informere om ordningen med fylkesvise ombud til elever, foresatte og skolens personale.
Forskningsrapporten fra NOVA om organiseringen av mobbeombudene viser at det er stor forskjell på bemanning og hvordan ombudene legger opp arbeidet.
– Med utgangspunkt i rapporten ser vi at det er et stort behov for å drøfte ombudenes mandat, rolle og arbeidsoppgaver etter gjennomføringen av regionreformen, sier Houg.
En av grunnene til at arbeidshverdagen er ulik for ombudene er geografien. Mens Oslos mobbeombud har kort reisevei for å delta på møter med skolen eller foreldrene, medfører lange reiseavstander i noen fylker at ombudene ikke får til å møte opp i like stor grad.
– Selv jobber jeg tett opp mot ledelsen i skoler og barnehager, for å bidra til det forebyggende arbeidet. Andre jobber mer med enkeltsaker som er rapportert inn av elever eller foreldre, sier hun.
Russeprosjekt og elevmedvirkning
På spørsmål om hva satsingsområdene er, svarer hun: – I vår la vi fram to saker til politisk behandling. Den ene handler om hvordan vi skal få en inkluderende og god russetid for alle. Den andre om hvordan vi skal få bedre elevmedvirkningen i skolen.
– Prosjektet rettet mot russetiden testet vi ut forrige skoleår. Det kalte vi «Arbeid for inkludering og fellesskap i avgangsmarkeringen», forteller Houg.
Viken–ombudene skal ivareta rettighetene til barn og ungdom i barnehage og grunnskoler og elever og lærlinger i videregående opplæring. Av de sju medarbeiderne, har flere vært ombud i de gamle fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold.
– Et viktig premiss for opprettelsen av mobbeombudene har vært at de skal jobbe uavhengig av skoleeier. Det innebærer at de ikke er en del av utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Derfor er det fylkestinget, og ikke fylkesrådet, Viken–ombudet skal jobbe opp mot, forklarer Houg.
Bør ha nasjonal forankring
I NOVAs evaluering sier ti av mobbeombudene at plasseringen i fylkeskommunen er hensiktsmessig, mens fem mener at plasseringen uhensiktsmessig.
Evalueringen peker på at ombudsrollen løses svært forskjellig i de ulike fylkene. Samtidig skal tjenesten være tilnærmet lik uavhengig av hvor man bor i landet.
Ett av mobbeombudene mener ordningen bør være nasjonalt forankret og koordinert. Vedkommende mener fylkeskommunen som arbeidsgiver i svært liten grad har kunnskap og kompetanse om ombudsrollen og fagfeltet. Det medfører at de ikke vet hva de skal forvente eller etterspørre.
Mobbeombud som arbeider i fylker med stor geografisk utstrekning, eller som er utilfredse med å ha ansvar for videregående opplæring i tillegg til barnehager og grunnskoler, peker på at det bør gjøres en normering av hvor mange elever eller barn et mobbeombud skal ha ansvar for og hvor store geografiske områder mobbeombudet skal kunne dekke.
Hensikten med normeringen er å gjøre ordningen mest mulig likeverdig for alle barn og elever uansett bostedsfylke.
