I praksis vil det stå på pengene
Leder: Det er bred enighet blant politikerne om at ungdomsskolen må bli mer variert og praktisk. Men det gjenstår å se hvor mye penger de er villig til å bruke.
Dette er lederen fra Utdanning, nummer 1, 2022.
I mai fjor skrev Utdanning om fjorten år gamle Øivind fra Moi, som kjeder seg på ungdomsskolen. Han var lei av skriveoppgaver og stillesitting, og han lengtet etter muligheten for å gjøre noe med hendene, aller helst skru.
I ukene og månedene som fulgte, gikk debatten.
SV var raskest på ballen. Allerede i mai la de frem 13 forslag til hvordan undervisningen kan bli mer praktisk og variert, blant annet med skolekjøkken og sløydrom på alle skoler. Senterpartiet på sin side ville ha obligatorisk arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler, Ap programfestet «praktiske ferdigheter» som en sjette grunnleggende ferdighet og Erna Solberg innledet Høyres landsmøte med å love en ungdomsskolereform.
– Vi må se på fagsammensettingen på nytt. Innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag. Oppfølgingsplikt for skolen ved fravær. Legge til rette for profilskoler slik at vi får et mer mangfoldig tilbud. Åpne for at elevene kan velge mer praktiske tilnærminger i fagene matematikk, norsk og engelsk, sa Solberg.
Dét alene var ikke nok til å vinne valget, men oppslutningen om reformtanken var likevel både stor og bred. I oktober fulgte Høyre opp med et representantforslag om reformen.
Denne uken var det høring i utdanningskomiteen. I sine innspill applauderer både NHO, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalg for Grunnskolen reform-tanken. Bare KS er lunkne.
Les også: NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler
Men dersom politiske frender og fiender slutter opp om reformtanken, gjenstår det fortsatt mye før en mer praktisk skole er virkelighet.
Resultatet vil i stor grad også være avhengig av tre ting: politisk prestisje (hvem skal få æren i historiebøkene?), i hvilken grad partene i sektoren involveres (det bør skje!) og ikke minst: hvor mye penger politikerne er villige til å legge på bordet.
Teoretiseringen av skolen har vært kritisert helt siden Gudmund Hernes satte i gang store skolereformer som utdanningsminister for Ap i første halvdel av 1990-tallet. Dersom Tonje Brenna vil gå motsatt vei i ungdomsskolen, vil det kreve enorme investeringer – i lokaler, utstyr og kompetanse.
Enn så lenge kan hun, og andre, la seg inspirere av hovedreportasjen i denne utgaven: To skoler i front for en mer praktisk og variert hverdag. Med suksess, forteller både lærere, rektorer og elever.
