NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler

«Vi foreslår at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted, som blir et rom der elever gis muligheten for å arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. IPad-er, PCer, smartboards kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og annet verktøy. Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og IKT i relasjon med håndverk »

Det skriver NHO i sin høringsuttalelse til Utdannings- og forskningskomiteen som tirsdag skal behandle Høyres forslag om en helhetlig ungdomsskolereform. (Se faktaboks)

NHO er en av åtte interesseorganisasjoner som har sendt inn sine uttalelser i forkant av behandlingen. De aller fleste, som NHO er positive til Høyre-forslaget. Bare i KS ytrer de en viss skepsis.

– NHO støtter forslaget om en helhetlig ungdomsskolereform. Vi mener at de viktigste grepene for å øke elevenes kunnskap, motivasjon og gjennomføringskraft i den videregående skolen, bør innføres i hele grunnskolen, og ikke begrenses til ungdomsskolen, heter det i deres høringsuttalelse.

Motivasjonen synker

Elevundersøkelsen viser at motivasjonen til elevene daler fra femte klasse. Mellom 7. og 10. klasse når den bunn.

I løpet av det siste tiåret har politikerne forsøkt en rekke tiltak i ungdomsskolen for å få pilene til å peke i motsatt retning.

• I 2012 gjeninnførte daværende kunnskaps- minister Kristin Halvorsen valgfagene i ungdomsskolen.
• Samme år gikk startskuddet for satsingen Ungdomstrinn i Utvikling (UiU).
• Skoleåret 2015/16 ble arbeidslivsfag et fast tilbud.
• 2019 lanserte Høyre-regjeringen et nytt valgfag: Praktisk håndverksfag.
• Felles for tiltakene har vært mer praktisk undervisning.

Under fjorårets valgkamp ytret flere partier at det må tas ytterligere grep.

Sløydsaler, arbeidslivsfag og reform

Allerede i mai la SV frem 13 forslag til hvordan undervisningen kan bli mer praktisk og variert, blant annet med skolekjøkken og sløydrom på alle skoler. Senterpartiet på sin side ville ha obligatorisk arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler, Ap programfestet «praktiske ferdigheter» som en sjette grunnleggende ferdighet og Erna Solberg innledet Høyres landsmøte med å love en ungdomsskolereform.

– Vi må se på fagsammensettingen på nytt. Innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag. Oppfølgingsplikt for skolen ved fravær. Legge til rette for profilskoler slik at vi får et mer mangfoldig tilbud. Åpne for at elevene kan velge mer praktiske tilnærminger i fagene matematikk, norsk og engelsk, sa Solberg.

I oktober fulgte Høyre opp med et representantforslag om reformen som behandles i utdanningskomiteen tirsdag.

Øivind (14) er skoleflink og skolelei:
– Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig.

Positive til arbeidsgruppe

Blant de andre organisasjonene som har sendt inn høringsuttalelser er Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG), Skolelederforbundet, Ungt Entreprenørskap og KS.

Førstnevnte mener det er viktig at også foresatte må få bli en del av et partssammensatt utvalg som utreder reform-tanken.

– Vi opplever ungdomsskolen som en avgjørende, men samtidig følsom, fase mot fullføring av videregående opplæring, skriver FUG og understreker:

– Det er viktig at et partssammensatt utvalg involverer foreldreperspektivet, da vi anser foreldrene som en viktig ressurs i møte med de fem hovedutfordringene som beskrives i representantforslaget.

Også skolelederforbundet støtter at det opprettes en arbeidsgruppe som skal gjennomgå behovet for en reform i ungdomsskolen.

– Ungdomsskolen er slik vi opplever den, alt for teoretisk. Og kunnskapen i og om yrkesfag er liten.

Det samme påpekte NHO overfor Utdanningsnytt i mai i fjor.

Obligatorisk yrkesfag

– Praktiske fag er gode fag også for å lære teoretiske fag, sa Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i NHO–foreningen Byggenæringens landsforening (BNL) den gangen.

Han sa at de helst skulle sett at alle elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag.

– Vårt poeng er at det ikke er skadelig for elever som har planer om å velge studiespesialiserende, at de også får prøve seg på praktiske arbeidsoppgaver innenfor et yrkesfaglig fagfelt før de skal velge program i videregående opplæring. Man må huske at studiespesialiserende skal forberede unge til å bli studenter, mens de yrkesfaglige programmene skal lede til en avsluttende yrkeskompetanse. Her er det en vesensforskjell, og den forskjellen vil vi at de unge bli klar over tidlig, sa Leegaard.

Advarer mot reform

Også hos Ungt Entreprenørskap Norge er de positive til reform-forslaget.

– Vi mener det å sette fokus på en mer praktisk skolehverdag er helt avgjørende for at den enkelte elevenskal lykkes videre i livet, og også for at det norske samfunnet skal ha den kompetansen som trengs for å beholde levestandard og livskvalitet i fremtiden, skriver de i sitt høringssvar.

KS derimot advarer mot reform-tanken. De stiller seg positivt til at en arbeidsgruppe skal utrede Høyre-forslaget, men advarer mot en reform og mener heller skolene må få mer tid til å arbeide med de nye læreplanene.

– Lærere, skoleledere og skoleeiere trenger ro, støtte og bidrag til å se mulighetene og potensialet i de læreplanene som ligger der. En aktiv, kritisk og kreativ elevrolle, som kan bidra til å finne de nye løsningene, er en sentral intensjon med vårt nye læreplanverk. Hvis elevene faktisk opplever denne elevrollen, vil dette bidra til økt motivasjon, læring og trivsel også i ungdomsskolen, skriver KS.