Advarer mot å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver
Fagmiljøet ved Universitetet i Oslo er sterkt kritiske til Utdanningsforbundets og Senterpartiets forslag om å erstatte nasjonale prøver med utvalgsprøver. – Kunnskapsløst, mener de.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg har vært lærer og skoleleder i 15 år, og jeg har jobbet med nasjonale prøver siden 2002. Det ville jeg aldri gjort dersom jeg ikke mente prøvene er nyttige verktøy, som jeg har genuin tro på at kan gjøre lærere bedre rustet til å fremme elevenes leseforståelse. Om nasjonale prøver bare ble brukt til å teste og rangere, ville jeg ikke tatt i dem med ildtang en gang.
Det sier Astrid Roe, seniorforsker og tidligere prosjektleder for nasjonale prøver i lesing. Hun er en av fire avsendere av et debattinnlegg på Utdanningsnytt, som tar et oppgjør med kritikken av nasjonale prøver.
De fire – Astrid Roe, Jostein Andresen Ryen, Cecilie Weyergang og Morten Skar, er alle i fagmiljøet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, som utvikler prøvene. De går blant annet hardt ut mot Senterpartiets forslag om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver: "Vi (...) er svært bekymret over at kunnskapsløshet, synsing og anekdoter får prege den politiske debatten om prøver i norsk skole", heter det innlegget.
– Tynt grunnlag
– Vi er generelt bekymret for og kritiske til at de negative fortellingene har fått veldig store plass, der noen få stemmer styrer debatten, som Magnus Marsdal ved Manifest tankesmie og nå sist ved Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og Senterpariets Marit Knutsdatter Strand, sier Jostein Andresen Ryen, prosjektleder for nasjonale prøver i lesing.
– Til Utdanningsnytt sier Handal blant annet at "Nasjonale prøver har blitt brukt til det Høyre mener er en sunn konkurranse mellom skoler og kommuner". Jeg lurer på hvor han har det fra? Både Handal og Knutsdatter Strand mener også at de vil få god nok styringsinformasjon gjennom utvalgsprøver. Det er en påstand jeg lurer på om de kan ha tenkt godt nok gjennom og forstår konsekvensen av, spør Ryen.
Han og kollega Astrid Roe mener utvalgsprøver vil ta fra skoleeiere verdifull informasjon, og skoleledere og lærere muligheten til å justere undervisningen og jobbe med tilrettelegging for enkeltelever. De advarer også om at viktig forskningsmateriale vil forsvinne.
– Senterpartiet uttaler seg på virkelig tynt grunnlag. Jeg mistenker dem for å ikke ha nok kunnskap om hverken hva nasjonale prøver måler eller hvordan de kan brukes, sier Roe.
– Misbruk av forskning
– Hvor kommer skepsisen mot nasjonale prøver fra da?
– Det må nesten skeptikerne svare på selv, men jeg tror det handler om at man spinner sannheter på enkelthistorier og anekdoter som har fått leve i mange år. Det er sikkert enkeltelever som har opplevd noe ubehagelig, eller enkeltlærere som ikke vil ha nasjonale prøver, men generelt opplever vi at lærere ønsker å bruke, og bruker, resultatene i sin undervisning, sier Ryen.
– I en doktorgrad av Ann Elisabeth Gunnulfsen fra 2018 (ekstern lenke) svarer halvparten av lærerne i en stor kommune at nasjonale prøver er nyttig i arbeidet med den enkelte elev. Likevel tas den samme doktorgraden ofte til inntekt for at nytteverdien av nasjonale prøver er nærmest fraværende, en påstand som stammer fra en av rektorene i studien. Det er direkte misbruk av forskning, sier Roe.
Kritiske til rangering
De to mener de er vitne til en debatt der den ene siden kaster politisk mynt på nasjonale prøver.
– Retorikken er venstresiden mot høyre-skolen. Vi ønsker ikke å gå inn på noen av de sidene, men forsøker å vise hvorfor verktøyet er nyttig for skole, lærere og elever, sier Ryen.
Seniorrådgiveren og forskeren gir riktignok kritikerne rett i én ting: Offentliggjøring av resultatene på skolenivå er unødvendig.
– Lokalmiljøet har ingen nytte av disse resultatene, det er det kun den enkelte skolen som har. Det foreldre trenger å vite om sitt barn får de kjennskap til i utviklingsamtalene, sier Ryen, og legger til:
– Jeg opplever imidlertid at det var langt mer fokus på rangering av skoler i media tidligere. Derfor er det pussig at den diskusjonen også kommer nå.
Prøvepress
– På et frokostseminar i regi av Manifest tankesmie i januar advarte overlege Stein Førde mot et prøvepress i skolen, og sier at mange barn og unge i psykiatrien oppgir skolesituasjonen som en avgjørende faktor for stress. Er det et varsku dere lytter til?
– Definitivt! Men det er ikke nasjonale prøver i femte klasse, på åttende og niende trinn som representerer det eventuelle prøvepresset. Det må i så fall være de andre prøvene og testene som lærerne selv står for. Det er sikkert mulig å redusere antall prøver i løpet av et skoleår, da blir det mer tid til god undervisning, sier Roe.
– Det er dessverre sikkert noen lærere som stresser opp elevene i forkant av nasjonale prøver. Men det er helt unødvendig. Resultatene på nasjonale prøver har ingen praktisk betydning for elevenes skoleresultater. Det er et pedagogisk verktøy for å styrke elevenes leseforståelse, mener Ryen og understreker:
– De nasjonale prøvene er dessuten ikke laget slik at elevene kan drilles i svarene i forkant. Det der er også en anekdote som har fått overleve. Det som gir uttelling er langvarig lesetrening og arbeid med leseforståelse, sier han.
Veiledning og kurs
Fredag ble kjent at Danmark har, inntil videre, har avskaffet obligatorisk gjennomføring av nasjonale prøver i folkeskolen. Årsaken var blant annet den pedagogiske kvaliteten på prøvene.
I det norske fagmiljøet mener de imidlertid at ståa er en helt annen her til lands.
– De danske prøvene er annerledes enn de norske. Leseprøvene er i dansk med fokus på lesing, i Norge måler de lesing i alle fag og kan brukes tverrfaglig. De danske prøvene ligger på slutten av skoleåret, mens de norske ligger i starten og kan i langt større grad brukes formativt, sier Astrid Roe.
Jostein Ryen forteller at de dessuten jobber mye med å gi lærerne god informasjon om hvordan resultatene fra nasjonale prøver kan brukes.
– Nye prøver lages hvert år for å være faglig oppdaterte. Når prøven er avsluttet blir alle oppgavene tilgjengelige for lærerne, og vi utvikler stadig kurs og veiledningsmateriell for med konkrete forslag til undervisningsmetoder, sier han.
– Dersom prøvene ble gjort om til utvalgsprøver, ville det få noen økonomiske konsekvenser for deres institutt?
– Nei. Prøvene må lages uansett. Men det vil i så fall være at vi måtte utvikle enda mer veilednings- og støttemateriell til lærerne, ettersom resultatene fra prøvene ville være fjernere fra deres egen klasserom, mener Jostein Ryen.