Denne reportasjen sto første gang på trykk i Yrke vinteren 2019.
Det er mye vanskeligere å få en yrkeskompetanse i etterkant. Det forteller jeg elevene. Går du for eksempel elektro kan du absolutt bli ingeniør etterpå. Det er så mange veier å gå nå for å få grunnlag for høyere utdanning, sier Johnsrud.
Rådgiveren på Harestua ungdomsskole i Innlandet er travel om dagen. Det nærmer seg søknadsfristen for videregående skole, og alle elevene skal innom hos henne disse dagene.
– Og av og til må jeg også ty til voksenopplæring, sier hun.
– Det er lettere å nå inn hos elevene med budskapet om yrkesfag enn hos foreldrene.
Skeptiske foreldre
Ifølge Johnsrud tror noen foreldre at dersom barnet velger yrkesfag, så er dørene stengt om de vil ta høyere utdanning senere. Rådgiveren tar derfor gjerne en prat også med foreldrene , for å beskrive hvordan systemet fungerer.
– Men dere rådgivere blir ofte beskyldt for å snakke ned yrkesfag?
– Nei, her er det heller tvert om. Jeg mener det er flere dører som stenges når en elev tar studiespesialisering
Hun underviser selv elevene i utdanningsvalg på tiende trinn. Det gjør hun for å bli bedre kjent med dem. Skolen har nå rundt 50 tiendeklassinger. De tar i bruk flere virkemidler form å hjelpe elevene til å ta riktig valg. Blant annet lager elevene en film om hva de selv vil bli.
– Disse filmene kan være en øyeåpner for flere. Mange lærer mer av de andres filmer enn av sin egne, sier hun.
Søknaden til studiespesialisering og yrkesfag fordeler seg omtrent 50/50 ved skolen. Johnsrud mener hun kan se at elevene er tryggere i valgene sine nå enn de var før, og mener at fag som utdanningsvalg og mye arbeid som legges ned i å gi elevene informasjon om videregående, hjelper.
– Men er det ungdommene som velger selv, eller er det foreldrene?
– Jeg opplever at det i hovedsak er ungdommen. Det er vel noen ganger at noen foreldre tar over litt for mye. Jeg sier de skal snakke med de voksne. Men dette er ungdommens eget valg. Det er dem det gjelder.
Harestua ungdomsskole jobber også med å få bedrifter inn i skolen for at elevene skal se muligheter. Som rådgiver bruker også Johnsrud tidligere elever i undervisningen som kan fortelle om utdanningen sin.
Valgene tatt
Nå står fem tiendeklassinger på døra hennes klare til å snakke med Yrke. Alle har tatt sine valg.
Maria Gustavsen Rolfsnes har søkt studiespesialisering på første plass.
– Det er også andre valg som høres spennende og morsomme ut, men jeg føler ikke at jeg er helt klar for yrkesfag. Jeg synes for eksempel psykologi er spennende. Da passer studiespesialisering meg bra, sier hun.
15-åringen gleder seg spesielt til å få mer tid til samfunnsfag i andre klasse på videregående. Skulle hun valgt yrkesfag, tror hun det måtte ha blitt helse- og oppvekstfag. Hun kunne også tenkt seg og gått idrettsfag.
Kevin Storløkken, også han 15, har service og samferdsel på førsteplass på sin liste.
– Jeg liker å jobbe med noe mer praktisk, som salg og butikk og sånne ting. Jeg tenker at jeg tar påbygg etterpå og at jeg deretter kan gå på BI.
– Hva tenker du å bli?
– Jeg sikter høyt innen butikkbransjen, jeg har hatt flere samtaler med Toril (rådgiveren), sier han, og som er sikker på at valget han nå har tatt er det riktige.
Robot-drøm
Hektor Arnkværn (15) vil bli ingeniør, og for å komme dit har han tenkt å gå Y-veien.
– Jeg har elektro på første plass, det er der jeg helst vil inn. Så har jeg bygg og anlegg på andre plass, og det er ikke helt krise om jeg havner der. På tredje plass har jeg TIP, og dit vil jeg helst ikke, sier Hektor.
Han ønsker å arbeide med roboter og teknologi, og så vil han lese inn realfagene etterpå, sier han.
– Jeg liker å arbeide med praktiske ting. Det kan også godt hende at jeg tar fagbrev som elektriker og blir det, men det er greit å vite at jeg kan ta Y-veien og også bli ingeniør, sier han.
Får støtte hjemme
Interessen for å lage mat har vært utslagsgivende for valget Benjamin Søreng har tatt.
– Jeg har restaurant og matfag på første, TIP på andre og service og samferdsel på tredje plass.
Men jeg vil helst bli kokk, jeg har alltid likt å lage mat.
– Støtter foreldrene deres valgene?
– Ja, de tror på oss, svarer ungdommene.
– De har jo kommet med andre alternativer noen ganger, men de vil bare vårt beste, sier Maria.
Det er Hektor helt enig i.
– De mener jeg må drive med det som er best for meg. Og jeg misliker sterkt teoretiske fag, sier han.
Den siste i kvintetten har studiespesialisering
– Jeg har idrett på første, vanlig studiespesialisering på andre og medier og kommunikasjon på tredje, sier Sanna Wannebo (15).
– Jeg synes det er ganske viktig å ha en variert hverdag, og da er idrett best for meg. Jeg tror jeg har lyst til å bli barnevernspedagog, sier hun.
– Var det et vanskelig valg?
– Nei, ikke egentlig. Det har stått mellom idrett og studiespesialisering. Men ettersom jeg liker å ha en aktiv hverdag, satte jeg idrett på første, men jeg blir fornøyd uansett, også om jeg ikke kommer inn der, sier hun.
