– Debatter om skolen trenger vi, men den bør dreie seg om kunnskap, erfaringer og meninger, ikke om personer. Da kan vi bidra til å møte flere av de utfordringer vi har i skolen, skriver Thomas Nordahl. Arkivfoto: Torkjell Trædal.

– Jeg verken har eller har hatt en forretningmodell tilknyttet LP-modellen

I sitt tilsvar til Simon Malkenes understreker professor Thomas Nordahl at han ikke selger LP-modellen til norske eller danske kommuner. – Og jeg ville ikke fått publisert noe som forsker om jeg hadde slike motiver og forretningsideer, skriver han.

Thomas Nordahl Professor ved Høgskolen i Innlandet og Handelshøyskolen BI
Publisert

I et innlegg på Utdanningsnytt.no 13.09.19 kalt «Nordahls metode» kommer Simon Malkenes med en rekke påstander om meg og mine motiver for å være forsker som er direkte usanne. Disse påstandene er injurierende fordi de har som hensikt å krenke mitt navn og rykte.

Utgangspunktet for dette innlegget er en fagfellevurdert artikkel jeg publiserte i tidsskriftet Paideia og som Utdanningsnytt.no fikk tillatelse til å publisere 10.09.19. Dette er en artikkel som tar for seg Klitmøller og Nielsen (2018) sin kritikk av John Hattie sin metaanalyse «Visible learning» og av kvantitativ pedagogisk forskning generelt. I artikkelen argumenteres det for at det forskningsmessige belegget til Klitmøller og Nielsen ikke er holdbart. Malkenes hevder at grunnen til at jeg imøtegår Klitmøller og Nielsen sine påstander, er at jeg har økonomiske motiver for å gjøre det, og fordi Hattie sine effektstørrelser er et kunnskapsgrunnlag for LP-modellen: «Nordahl nevner ikke at hans forsvar av John Hattie og effektstørrelser også er et forsvar for kunnskapsgrunnlaget for Nordahls egen LP-modell som han selger til kommuner i Norge og Danmark». Ingen av disse påstandene medfører riktighet.

Jeg selger ikke LP-modellen til kommuner i Danmark og Norge og har heller aldri gjort det.

Jeg selger ikke LP-modellen til kommuner i Danmark og Norge og har heller aldri gjort det. I Danmark er det University College Nordjylland som har hatt alle rettigheter tilknyttet LP-modellen siden den ble lansert der i 2007. I Norge er det Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger som har hatt rettighetene til modellen siden 2005, da modellen ble lansert for grunnskoler i Norge. I 2017 ble rettighetene overført fra Universitet i Stavanger til Høgskolen i Innlandet. Dette kom også fram av et debattinnlegg av meg i avisen Politiken i Danmark 24.08.19, publisert på Utdanningsnytt.no 26.08.19 Dette innlegget har Malkenes lest. Da er det fullstendig uredelig av Malkenes å skrive: «Derfor ville det vært ryddig av Nordahl å opplyse at hans forsvar for «empiri» også er et forsvar for hans forretningmodell. Over 900 skoler i Norge og Danmark har brukt 65 millioner kroner på Nordahl sin forretningside». Jeg verken har eller har hatt en forretningmodell tilknyttet LP-modellen, og jeg ville ikke fått publisert noe som forsker om jeg hadde slike motiver og forretningsideer. Det er kunnskap som publiseres, ikke forretningmodeller.

Det er heller ikke slik at LP-modellen sitt kunnskapsgrunnlag er knyttet til John Hattie sine effektstørrelser, slik Malkenes påstår. LP-modellen ble utviklet i perioden 2002 – 2005 og var ferdig utviklet fire år før John Hattie publiserte «Visible learning» i 2009. Vi som utviklet LP-modellen, hadde derfor ingen kjennskap til John Hattie sitt arbeid. Videre er det viktigste kunnskapsgrunnlaget for LP-modellen forskning på problematferd og sosial systemteori med særlig vekt på Luhmann (2000) sine systemteoretiske tilnærminger (Nordahl, 2006). LP-modellen er en framgangsmåte for å analysere utfordringer i skolen, og det foreligger ingen anvisning av bestemte pedagogiske metoder eller arbeidsmåter. Modellen er ikke en tiltaksmodell, og derfor er den ikke basert på effektstørrelser. Hattie har heller ikke omtalt LP-modellen i noen av sine publikasjoner.

Videre antyder også Malkenes at jeg har en dobbeltrolle i Danmark når jeg sitter i vurderingsutvalget til AP-Møllerfonden som har gitt en donasjon på en milliard danske kroner til kompetanseheving av danske lærere. Dette er påstander som Erik Schmidt har kommet med i Danmark og som i et innlegg i Politiken er tilbakevist av direktøren i AP-Møller fonden (skoleliv.dk). I vurderingsutvalget sitter det seks personer, og ingen av utvalgsmedlemmene deltar i behandling av søknader der de er inhabile. Dette er de samme prinsippene som følges nå jeg f.eks. har behandlet søknader for Utdanningsdirektoratet eller Vetenskapsrådet i Sverige.

Debatter om skolen trenger vi, men den bør dreie seg om kunnskap, erfaringer og meninger, ikke om personer.

Denne type usannheter og personangrep som Malkenes her kommer med, er direkte ødeleggende for lærere, skolen og pedagogikk som fagområde. Det bidrar til at lærere blir usikre på hvilken kunnskap de kan stole på som grunnlag for sin praksis, skolen framstår som en institusjon der uenigheter og konflikter er det enerådende og pedagogikken blir sett på som en kriterieløs og umoden vitenskap. Debatter om skolen trenger vi, men den bør dreie seg om kunnskap, erfaringer og meninger, ikke om personer. Da kan vi bidra til å møte flere av de utfordringer vi har i skolen. Vi kunne diskutert på en åpen måte hvordan forskningsbasert kunnskap kan kobles til lærernes praksis og erfaringer til beste for elevenes læring og trivsel i skolen.

Referanser:

debatt simon malkenes thomas nordahl utdanningsforskning

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS