Oslo tester seg fram til en best mulig ordning for skolemat
Tre skoler i Oslo skal teste ut hvordan de best kan tilby skolemat. Målet er å få til skolematordninger over hele byen.
– Åh, det lukter så godt, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) idet hun går smilende inn i duften av nybakte rundstykker.
Fra skolekjøkkenet på Majorstuen skole i Oslo serverer to lærere i mat- og helsefag rykende varme rundstykker med diverse pålegg. Oslo kommune er nå i gang med et pilotprosjekt med skolemat på tre av grunnskolene i byen.
Thorkildsen er på besøk sammen med helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) som kommer rett fra landsmøtet i Arbeiderpartiet som stemte for å innføre skolemat.
Ungdomstrinnet på Majorstuen skole har nå testet ut skolefrokost i en måneds tid.
– Det er veldig bra. Mange elever kommer på skolen uten å ha spist frokost, og det er jo det viktigste måltidet om dagen, sier elevrådsleder Adrian Golamini.
Han sier det pleier å være godt oppmøte til tross for at elevene må komme seg på skolen litt tidligere for å få med seg frokosten.
– Etter mat stiller vi mer konsentrert til de første tre timene på skolen. I tillegg er det sosiale veldig viktig, at vi kan sitte her med vennene våre om morgenen, sier Golamini.
– Mange spiser dårlig
Oslo kommune har satt av 15 millioner kroner til innføring av frukt og grønt på skolene i tillegg til det toårige pilotprosjektet med skolemat på tre skoler: Majorstuen, Stenbråten og Høyenhall.
Ved Majorstuen skole tester de ut skolefrokost, men de planlegger også å teste et lunsjtilbud fra høsten for grupper av elever. Rektor Marianne Mette Stenberg forteller at de er opptatt av å treffe godt med det de serverer slik at de unngår mye matsvinn.
Helsebyråd Tellevik Dahl sier målet med pilotprosjektet, som skal vare ut 2021, er å høste erfaringer med forskjellige modeller for skolemat som skolene velger selv.
– Så får vi se hvilke modeller som eventuelt passer best å gjøre i storskala etter hvert, sier hun.
De skal også ha følgeforskning for å se på hvordan de forskjellige tilbudene fungerer.
– Veldig mange elever kommer på skolen uten å ha spist, og mange spiser veldig dårlig. Vi kan rive oss i håret av det og appellere så mye vi kan til foreldrene, og det gjør vi også, men om vi virkelig ønsker effekt er vi nødt til å ta et felles ansvar, sier skolebyråd Thorkildsen.
– Dette er helsepolitikk
Pengene til prosjektet tas fra helsebudsjettet i kommunen.
– Jeg tror flere og flere skjønner at dette først og fremst handler om folkehelse. Det er ikke kunnskapspolitikk, men det har positiv effekt på kunnskapen. Dette er helsepolitikk, sier Tellevik Dahl.
Skolefrokost er noe flere skoler har testet ut en stund.
– I bydel Sagene gjør de allerede dette til en rimelig penge på alle skolene, sier Tellevik Dahl.
Thorkildsen understreker at skolene ikke trenger å legge lista veldig høyt, og at det ikke nødvendigvis må være nybakte rundstykker som på Majorstuen skole.
– Men her skal de jo prøve å utkonkurrere Burger King som ligger rett ved skolen, sier Thorkildsen og ler.
Hun peker også på det sosiale ved et mattilbud, og hvor viktig gode relasjoner og trygghet er for læring.
– Mat kan være et virkemiddel for å få til gode relasjoner og glede. Så får man opplagte unger inn i klasserommet som er i stand til å lære, sier Thorkildsen.
