Jeg er stolt yrkesfagmamma
Debatt: Uten yrkesfaglærere stopper landet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne høsten begynte sønnen min på yrkesfag. Nå er også jeg stolt yrkesfagmamma. 16-åringen har byttet ut ungdomsskolen med teknikk og industrielle fag. Han har fått verneutstyr, og er i gang med å dreie og sveise. Jeg får bilder av små gjenstander han har laget på verkstedet, tilsendt på mobilen. Han kommer hjem i arbeidsbukse, og jeg kan plutselig se ham for meg som fagarbeider i en ganske nær fremtid.
Han skryter av lærerne, skryter av klassen, savner ikke den allmennfagtunge ungdomsskolen og er stolt av eget utdanningsvalg. Det er jeg også. Jeg ser at han får brukt evnene sine på en helt annen måte enn på ungdomsskolen. Jeg blir glad når læreren viser interesse, og spør ham om hvor flink han er i engelsk, spesielt når han nevner at han vurderer flyfag neste år. Yrkesfag er også teori, og det tenker jeg at 16-åringen min allerede har forstått. Og skal han bli god, både i det teoretiske og det praktiske, så tenker jeg at han må ha gode og trygge lærere.
Ikke bare skal de gi ham og de andre elevene en innføring i hele fagområdet i eget programfag på vg1. De skal også støtte og hjelpe elevene til å ta riktige valg foran vg2, lære dem om praktisk arbeid på verkstedet og teori i eget fagområde, finne praksisplasser som passer den enkelte, og støtte hver enkelt fram til enten en læreplass eller en avslutning av skolegangen på skolen. Og det midt i ungdomstiden. En tid vi vet kan være krevende.
Yrkesfaglærerne gjør et arbeid jeg tenker de fleste av oss foreldre gjerne tar av seg hatten for. Det er ingen tvil om at yrkesfaglæreren har mulighet til å spille en viktig rolle i elevens liv, og skal de spille denne rollen godt, er det viktig at lærerne er godt rustet gjennom egen utdanning til å ta den plassen rollen krever.
Det heter at uten fagarbeidere stopper Norge. Da kan vi
like godt si: Uten yrkesfaglærere stanser landet.
PS: Eleven har godkjent lederen. D.S.
