– Barns medvirkning er nøkkelen til at barna har det trygt og godt i barnehagen
Er barnehagen godt drevet, vil ikke den nye aktivitetsplikten i barnehageloven som gir ansatte plikt til å gripe inn om barn blir krenket og mobbet, ha så stor betydning, sier jurist.
– Det nye kapittel 8 i barnehageloven er ikke juridisk komplisert, men mer menneskelig komplisert, sier førsteamanuensis og jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Universitetet i Oslo.
Han deltok på styrerkonferansen i regi av Utdanningsforbundet og sier bemanningen er grunnstrukturen for å få den nye loven til å fungere. Det nye kapittel 8 i barnehageloven om barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø gjelder fra januar 2021 og betyr at alle som jobber i barnehage har plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
LES OGSÅ: Hvordan forholder barnehagelærere og styrere seg til mobbing i barnehagen?
Vil avmystifisere jusen
– Hvis barnehagen har ufaglærte voksne og ansatte har det veldig travelt kan det bli et rent diktatur. Barns medvirkning er løsningen. Mye løser seg hvis man er flink til det, sier Nordrum, som ledet Opplæringslovutvalget og var medlem av Barnehagelovutvalget.
Han mener det er viktig å avmystifisere jusen. Men mens elever ifølge opplæringsloven har rett til et godt psykososialt skolemiljø, har ikke barnehagebarna denne retten. I skolen kan elever og foreldre klage til statsforvalterne, men det kan ikke barnehagebarna.
– Men alle som jobber i barnehage får nå en plikt til å gripe inn når barna utsettes for krenkelser som mobbing, diskriminering, utestenging, vold og trakassering, påpeker Nordrum.
Han sier kapittel 8 kan gi et klarere grunnlag for tilsyn, men at loven først og fremst baserer seg på gode faglige vurderinger.
LES OGSÅ: Skjerpet aktivitetsplikt hvis personalet krenker barn – riset bak speilet?
Ansatte må følge med
Barnehagelærer Heidi Pedersen Skåtøy sier aktivitetsplikten gjør at de ansatte må følge enda mer med på hva som skjer i barnehagen, som å finne ut om det var en engangshendelse og om hendelsen gjør at barnet opplever å ikke ha det trygt og godt. Hun er rådgiver i Team skyfritt, Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø.
–Fravær av krenkelse er i seg selv ikke nok, barna skal oppleve at de har det trygt og godt i barnehagen, sier Skåtøy. De voksnes kroppsspråk, mimikk, ordvalg og plassering i rommet påvirker om barna opplever at det er trygt og godt, ifølge Skåtøy.
Hun påpeker at dersom foreldre eller barnet sier ifra om barnet er utrygt i barnehagen skal det alltid lages tiltak, som skal gjelde helt til barnet selv opplever å ha det bra.
LES OGSÅ: «Øker sjansen for at barnehagene som lener seg for mye tilbake i inkluderingsarbeidet, må ta tak»
– Vi kan ha en ulik forståelse for hva vi legger i begreper som mobbing, diskriminering og utestenging og ha ulike holdning til hva barn «må tåle». En situasjon som oppleves spennende for et barn kan et annet oppleve som skremmende og utrygt. Det er barnets subjektive opplevelse som er førende for når aktivitetsplikten utløses, sier Skåtøy.
Hun mener det er viktig at barnehagepersonalet snakker sammen om hvor de mener grensen for hva som er greit og ikke greit går, og at alle ansatte må vite når og hvordan de skal gripe inn og hva de skal si og gjøre for å etterleve holdningene i praksis.