Den barnehageansatte ville ikke «sladre» på en kollega som krenket et barn

– Jeg er glad for at den nye mobbeloven er kommet. For i dag ville jeg vært pliktig til å gjøre noe, sier Margareth Eilifsen.

Hun har flere opplevelser der ansatte har krenket barn i sine 20 år i feltet. I dag er hun førstelektor i pedagogikk og studieprogramansvarlig for Norges største barnehagelærerutdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).

I vår store temasak om barnehageansatte som krenker barn kommer det frem at en av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn.

Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år.

Komiker Dora Thorhallsdottir husker ennå hun var engstelig for å gjøre en feil som kunne føre til at en ansatt i barnehagen ble sint på henne.

Og Caroline Marita Omberg glemmer heller aldri at hun ble truet med solosang da hun gikk i barnehagen.

Vi har også snakket med pedagogiske ledere som kan fortelle at barn fikk kjeft for å ha tisset i buksa i barnehagen.

Ansatt som lo av barna

– En gang fortalte en assistent til meg om uønsket adferd hos en annen assistent. Assistenten lo ofte av barna og gjorde narr av dem. Kollegaen hadde gitt beskjed til assistenten, men ingenting endret seg, forteller Eilifsen.

Da hun som styrer deltok på avdelingen, erfarte hun ikke det samme. Assistenten tok seg sammen og var god i kommunikasjon med barna.

– Jeg prøvde da å få assistenten som kom til meg, til å melde saken inn. Men hun ville ikke det, fordi hun jobbet så tett med henne. Jeg er glad for den nye mobbeloven. For i dag ville jeg vært pliktig til å gjøre noe her, sier Eilifsen.

Hun opplevde at det å ta videreutdanning i veiledning hjalp henne til å bli en bedre ambassadør for barns beste.

– Jeg ble tryggere på egen kompetanse, på egne observasjoner og i de vanskelige situasjonene med foreldre, sier Eilifsen.

Bare to ganger har hun erfart at foreldrene tok barnet ut fordi de ikke var fornøyde med tilbudet. En gang gjaldt uenighet om det pedagogiske tilbudet, og den andre gangen ville barnehagen utrede et barn hos PPT, men foreldrene ville ikke det.

LES OGSÅ: Professor Ingrid Lund: Kjefting er krenkelse

Bedt om å holde kjeft

Som nyutdannet opplevde også Eilifsen at styreren ba henne holde kjeft da hun var bekymret for et apatisk barn.

– Jeg var nyutdannet og lurte på hva jeg skulle gjøre da jeg hadde observert at et barn på ett år virket apatisk. Barnet viste lite tegn til følelser, var ofte sår i baken og ble levert med skitten bleie, men hadde rene klær ellers. Jeg var bekymret. Styreren ga meg beskjed om å holde kjeft. Barnet jeg bekymret meg for, var barnebarnet til en nær venninne av styreren. Foreldrene var bare snille og fine folk, ifølge styreren, forteller Eilifsen.

Hun jobbet som pedagogisk leder og styrer i 15 år, før hun tok en masterutdanning i pedagogikk.

LES OGSÅ: Elin Aasheim husker også episoden om den rosa muffinsen i barnehagen den dag i dag:– Små ting som kan virke uvesentlige for voksne, er viktige for barn, sier hun.

De minste ble misforstått

Eilifsen skrev masteroppgave om de yngste barnas prososiale utvikling.

– I arbeidet med masteroppgaven så jeg mange eksempler på hvordan barn fra null til tre år ble misforstått og ikke fikk støtte i sine behov for å gi og få omsorg, sier hun. Som pedagogikklærer i barnehagelærerutdanningen har det vært viktig for Eilifsen å gi studentene kompetanse om hvordan de skal arbeide for å gi barn emosjonell kunnskap og erfaring knyttet til egne følelser.

– De må starte med å kjenne seg selv og bli trygge på sin egen emosjonalitet, fastslår Eilifsen.

LES OGSÅ: Nok ansatte og flere barnehagelærere er viktig for å hindre at ansatte krenker barn, mener Ann-Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.