Kommunene får mer ansvar for barn som trenger spesialpedagogisk hjelp
Bare barn som har varige og omfattende problemer, skal nå få hjelp av Statped. Resten skal kommunene ta seg av.
Statped skal bygges ned med 155 millioner på fem år, samtidig som kommuner og fylkeskommuner får mer penger til kompetanseløft i spesialpedagogikk i barnehager, skoler og PP-tjenesten. Det er konsekvensen av stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats.
– Målet er at kommunen skal ha kompetanse til å hjelpe alle barn så tidlig som mulig og få hjelp av Statped når de ikke har kompetansen selv, forteller Marit Eide. Hun er direktør i den nye divisjonen for barnehage i Statped. Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
LES OGSÅ: Elias har en sjelden diagnose. Barnehagen sørger for at han kan delta i aktiviteter som andre barn.
Bygg lag rund barnet
Statped skal spisse sin kompetanse og bare hjelpe såkalte nivå 3-barn som har varige, omfattende og komplekse problemer, som for eksempel tap av syn eller hørsel. Det vil si rundt tre prosent av alle barn. Resten, altså alle nivå 2-barn, har kommunene ansvar for å hjelpe. Det utgjør ti prosent av alle barn. Det kan være barn med ADHD, dysleksi eller andre språk- eller atferdsproblemer. PP-tjenesten har ansvar for å vurdere om de har nok kompetanse til å hjelpe lokalt, eller skal søke hjelp hos Statped.
– Vi skal ikke komme med vår ekspertise ovenfra og ned, men har spisskompetanse som sammen med barnehagens kompetanse skal sørge for at teamet rundt barnet blir bra. Det er viktig for oss å få frem at vi ikke skal legges ned, påpeker Eide.
Ikke kommet i gang
– Vi ser at kommunene foreløpig har brukt pengene til å analysere kompetansebehovet sitt. Det er ikke så mange som har kommet i gang med å etter- og videreutdanne ansatte. Det er viktig å komme i gang med konkrete kompetansetiltak, sier Eide. Kommunen har fått penger til å knytte til seg kompetanse fra universitets- og høgskolesektoren, til kurs og konferanser.
Fra mai i år er Statped en landsdekkende etat med egne fagdivisjoner, der en er for barnehage. De skal yte tjenester til hele landet. Tidligere hadde de fire regionkontor.
– Utfordringen med barnehagelærerutdanningen er at spesialpedagogikk ikke har så stor plass. Barnehageeierne bør derfor gi ansatte mulighet til etter- og videreutdanning, sier Eide. Hun mener økt spesialpedagogisk kompetanse inn i barnehagen vil komme alle barna til gode, og at det er viktig å se allmennpedagogikken og spesialpedagogikken i sammenheng.
LES OGSÅ: Utdanningsforbundet ønsker en spesialpedagog i hver barnehage.