Ann Mari Milo Lorentzen (f.v.) og Ida Næss Hjetland i sentralstyret i Utdanningsforbundet kommer til å følge med på at de ekstra pengene som kommunene får til å heve kompetansen innen spesialpedagogikk, kommer barnehagene til gode.
Foto: Line Fredheim Storvik
Utdanningsforbundet ønsker en spesialpedagog i hver barnehage
Utdanningsforbundet mener alle barnehager bør ha en spesialpedagog som kommer i tillegg til de andre ansatte.
Det er viktig med kompetanse gjennom hele dagen. Barn har ikke bare behov for å få støtte og bli sett noen timer om dagen. Det er det helhetlige i barnehagetilbudet som vil bidra til inkludering i fellesskapet. Et pedagogisk støttesystem i barnehagen skal minst utgjøre en spesialpedagog, som kommer i tillegg til grunnbemanningen, slik at det blir en reell styrking, sier spesialpedagog og sentralstyremedlem Ida Næss Hjetland i Utdanningsforbundet.
Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
En tydelig plan
Utdanningsforbundet er positive til at barnehagene skal få mer kompetansen i spesialpedagogikk, men mener at det må være en tydelig plan for hvordan dette skal gjøres.
– Intensjonen er god, men når man skal overføre kompetanse fra stat til kommune, er det en risiko for at kompetansen ikke når barna, sier Hjetland. Hun sier det er viktig at kommunene lager et støttesystem rundt barnehagene, i tillegg til økt kompetanse i den enkelte barnehage.
– Vi kan ikke forvente at hver barnehage skal ha kompetanse på alt. PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov. Kommunene kan fremdeles søke Statped om hjelp i komplekse saker, påpeker Hjetland.
LES OGSÅ: Kommunen ansatte en spesialpedagog i hver barnehage. Antallet barn som trenger spesialpedagog.
Bemanningsnorm i PPT
Utdanningsforbundet er også opptatt av at det skal bli en bemanningsnorm i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
– I dag er det ingen nasjonale krav til antallet stillinger i PPT. Dette har ført til svært store geografiske forskjeller, sier Hjetland. Hun mener det er viktig å finne ut hvordan små kommuner skal klare å bygge kompetanse.
– Barn og unge må ha lik tilgang på tjenester og kompetanse uansett hvor de bor i landet. Pengene som er satt av, monner ikke i forhold til behovet, så det er viktig at kommunene bygger fagmiljø, sier Hjetland. Hun jobber i PP-tjenesten som pedagogisk-psykologisk rådgiver.
LES OGSÅ: Fire tegn på at barnet ditt kan trenge hjelp i barnehagen.
Følger med på pengebruken
Utdanningsforbundet mener flere barnehagelærere også er viktig for å kunne fange opp barn som trenger hjelp.
– Alle barnehagelærere kan ikke være spesialpedagoger. Behovet for kompetanse kan også variere fra år til år avhengig av barnegruppen. Jo flere barnehagelærere, og jo mer kompetanse de ansatte har, jo lettere er det å fange opp og tilrettelegge for barn med ulike behov. Vi kan gjøre mye gjennom vanlig pedagogikk. Enkelte barn kan ha atferdsvansker eller andre vansker som man med god kompetanse klarer å hjelpe innenfor det ordinære barnehagetilbudet. I miljø med lav grunnbemanning og lite kompetanse kan man forsterke barns utfordringer, sier leder Ann Mari Milo Lorentzen for Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet. Hun påpeker at de kommer til å følge med på hva pengene til kompetanseheving innen spesialpedagogikk faktisk brukes til i kommunene.
LES OGSÅ: Kommunene får mer ansvar for barn som trenger spesialpedagogisk hjelp
Flere melder ifra
Lorentzen håper økningen i antallet barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen de siste fem årene, kan forklares med flere barnehagelærere, som oppdager mer. Flere foreldre er også blitt mer bevisste på barnas rettigheter.
– Tilbakemeldinger vi får fra våre medlemmer og ulike medieoppslag, tyder på at det kuttes i timer til spesialpedagogisk hjelp i flere kommuner som et innsparingstiltak. Det er ikke noe mål å ha færrest mulig vedtak, fordi spesialpedagogisk hjelp er en rettighet barn har, sier Hjetland.
