Søskenflokken på fire går i samme barnehage

Søskenflokken Pia (5), Filip (3) og tvillingene Maja og Linus (2) Bakkom er klar for en ny dag i Vidarheim barnehage i Øyer kommune. De reiser hjemmefra rundt klokken 06.50, og mamma Gjørid Berge er ferdig med å levere dem rundt klokka 07.15. Familien har to biler med plass til mer enn seks personer i hver.

– Da rekker jeg å roe ned med en kaffe på jobb før arbeidsdagen starter skikkelig, forteller Gjørid.

Mannen Marius Bakkom har huset for seg selv i ti minutter til en kaffe og avislesing før han drar på jobb. Det er han som henter i barnehagen. Paret ønsket å få enda et barn etter at Filip ble født, for at Pia ikke skulle være alenesøsken til et barn med Downs syndrom. At det ble tvillinger, var selvsagt ikke planlagt og opplevdes litt som et sjokk.

LES OGSÅ: Hører ikke barnet etter? Da kan det ha en ukjent diagnose

Ikke opplevd det før

– Vi har ikke opplevd å ha fire søsken samtidig i barnehagen før, men opplever det ikke som en utfordring. Vi blir tvert imot godt kjent med familien. Vi er fleksible når det gjelder maks oppholdstid, fordi det tar litt tid å hente fire barn på tre avdelinger, forteller tjenesteleder Heidi Melby i Vidarheim barnehage.

Hun er barnehagelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk. De fire barna går på tre ulike avdelinger, og i starten var det ikke like lett å få med seg all informasjon, forteller mamma Gjørid. Derfor er hun glad for at barnehagen har gått over til elektronisk kommunikasjon.

Tidligere ble det gitt beskjed både muntlig, på papir og på e-post, og det var ikke alltid like lett å huske hvilke beskjeder som gjaldt hvilket barn. Nå kan foreldrene lese informasjonen når de har tid.

Pappa Marius er ferdig på jobb 15.30 og henter i barnehagen. Han legger yttertøy, sko og utstyret til tvillingene klart i garderoben før han går inn på avdelingen og henter Maja og Linus. Marius har med tvillingvogn og låser de to minste fast i den før han henter Filip og Pia på deres to avdelinger. Pia er selvstendig og trenger lite hjelp med påkledningen, men Filip må ha hjelp. Gjørid kjører rett hjem fra jobb og de er ofte hjemme omtrent samtidig.

LES OGSÅ: Barnehagen bør samarbeide mer med spesialpedagoger

Egen støttepedagog

– Filip har Downs syndrom, og jeg gruet meg litt da han skulle begynne i barnehagen, innrømmer Gjørid.

De valgte at han skulle gå i Vidarheim barnehage, som er en av de største barnehagene i kommunene.

– Vi ønsker å bryte ned eventuelle fordommer mot hvordan mennesker med Downs syndrom oppfattes, og vi tror åpenhet og inkludering er den beste måten å få til dette på, sier Gjørid.

Pappa Marius forteller at Filip fra første dag har hatt hundre prosent støttepedagog, og at de som foreldre er helt trygge på at Filip har det bra i barnehagen. All fast oppfølging fra fysioterapeut, logoped og PPT skjer i barnehagen, slik at foreldrene kan velge hva de vil bruke tid og energi på når de er hjemme. Da bruker familien fritiden ute, men trenger også noen ettermiddager der det ikke skjer noe som helst. Filip tilbringer også en helg i måneden i et fantastisk besøkshjem, der han er eneste barn og får fullt fokus. Gjørid og Marius forsøker å lage middag etter at barna har lagt seg, så den er klar til å varmes opp neste dag, men det er ikke alltid de får det til.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om separasjonsangstlidelse

Flere barn med spesielle behov

Støttepedagog Linda Cecilie Mork forklarer at Pia (5) og Filip (3) får skape sin egen barnehagehverdag og blir uavhengige av hverandre på hver sin avdeling. De får danne egne vennskap, samtidig som de kan møtes på tvers når de ønsker det, både inne og ute. For de to minste gir det trygghet å være på samme avdeling.

– Som pedagog mener jeg foreldre som får tette barn, bør tenke spesielt på hva som er viktig for dem som familie. Det bør legges vekt på å få god dialog med barnehagen og undersøke hvilke ønsker de ansatte kan imøtekomme, sier Linda.

De leker ofte en fangelek med Filip og de andre barna.

– Da får han trening, samtidig som det er latter, og han utvikler vennskap, forteller Linda.

Filip har også en musikkpute med vibrasjon som gir god avslapning de dagene han trenger det. De andre barna får også bruke puten.

– De andre barna viser stor omsorg og forståelse for Filip, han har mange venner, sier Linda.

Heidi forteller at barnehagen nå til sammen har tre barn med særskilte rettigheter. De får tilpasset støtte i forhold til sine utfordringer. Barnehagen har fire årsverk, i tillegg til grunnbemanningen, som følger opp barna med særskilte behov. De legger vekt på at det å være ulike sammen er en styrke for barn og voksne.

LES OGSÅ: Flere barn får diagnoser når ansatte blir færre

– Vi følger mottoet: Med blikk for den enkelte og rom for alle, sier Heidi.

Hverdagsutfordringer

– Det er nesten umulig å klare å tilfredsstille fire barn under fem år til enhver tid. Vi deler på å stelle og kle på barna, og spiser frokost sammen med dem. Men vi må ofte bare slippe det vi har i hendene, fordi en, to eller tre av barna trenger et fang, sier Gjørid.

Det går i hundre fra morgen til kveld. Gjørid forteller at søskenflokken er sammensveiset, og trøster og hjelper hverandre. Foreldrene prøver å passe på at Pia skal få være storesøster, ikke en ekstra omsorgsperson. Gjørid forteller om gode hjelpere, men at familien er mest alene i hverdagen. Foreldrene er begge i full jobb. Farmor hjelper til når Marius er på jobbreise, og foreldre med barn på Pias avdeling tilbyr å ta henne med på aktiviteter. Besøkshjemmet tar gjerne imot Filip oftere enn de avtalte helgene.

– Vi vet at det ligger mange utfordringer foran oss, som ikke kan planlegges. Akkurat der stiller vi nok på lik linje med andre barnefamilier, sier Gjørid.