Noe av det Elias er mest glad i, er å spille på rasleegg. Her sammen med støttepedagog Synne Jorde Brekke, som han har et nært forhold til.Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Elias har en sjelden diagnose. Barnehagen sørger for at han kan delta i aktiviteter som andre barn
Det gjør de ved å ha flere støttepedagoger og små grupper.
Elias Wallestad Randa har den sjeldne diagnosen CDG og fikk diagnosen fem uker etter fødselen. Han har en genfeil som kalles PMM2-CDG, en diagnose foreldrene aldri hadde hørt om. De ante heller ikke at de begge er bærere av genfeilen.
– Grunnen til at vi ønsket at han skulle få plass i Haukerød barnehage, er den kompetansen og erfaringen de har her. Han begynte i barnehagen i august i fjor og vi brukte hele måneden på tilvenning, forteller pappa Kristoffer Randa. Nå er Kristoffer tilbake i full jobb, mens Camilla fortsatt har 50 prosent pleiepenger.
– Det viktigste er hele tiden å skape gode dager for Elias. Vi føler at hjelpeapparatet er der for oss, og at det tverrfaglige teamet rundt Elias fungerer svært bra, sier Camilla.
Støttepedagog Synne Jorde Brekke, med sykepleierfaglig bakgrunn, begynte i barnehagen samtidig med Elias, og de to har knyttet svært tette bånd. Synne forteller at Elias trengte mye skjerming det første halve året. I starten var han engstelig for lyder og ikke vant til barn.
– Elias har lavt immunforsvar, så vi har vært ekstra forsiktige, forklarer mamma Camilla.
– Elias har slitt og sliter mye med oppkast, og har trengt intravenøs næring noen ganger. Ellers får han all mat gjennom en knapp på magen (PEG), mens vi forsiktig prøver å venne ham til å få en skje i munnen, sier Camilla. Hun forteller at Elias til sammen får fem måltider om dagen, to av dem i barnehagen. Hun har laget et skjema for mat og vann, som Synne og de andre ansatte følger.
Etter firer uker med tilvenning, var Elias helt trygg på Synne. Nå lyser han opp uansett hvem som tar imot ham om morgenen. For foreldrene gir det trygghet at personalet leser sønnen så godt at de med en gang ser det hvis noe plager ham. Styrer Nina Hindahl forteller at Synne har Elias ti timer i uken, resten av tiden er det støtteassistenter og grunnbemanningen som jobber med ham.
– Styrken vår er at vi jobber sammen hver dag og deler kunnskap. På den måten får Elias god tilrettelegging og trening i hverdagen av alle, sier styreren.
– I tillegg er vi opptatt av at det spesialpedagogiske arbeidet i størst mulig grad skjer i fellesskap med de andre barna. Barnehagen er preget av ro, små grupper og høy voksentetthet. Personalet er gode på å tilrettelegge for ulike behov, og denne kompetansen bruker vi også til å tilrettelegge for barn som ikke har spesialpedagogisk vedtak, sier styreren.
– Bortsett fra Camillas foreldre har familien ingen annen avlastning til Elias enn barnehagen.
– Det er krevende å være foreldre til en syk gutt, og vi er utrolig takknemlige for tilbudet han har her, sier Camilla.
– Den daglige kommunikasjonen mellom foreldre og ansatte er uhyre viktig. Vi har også et tett samarbeid med habiliteringstjenesten, Statped, fysioterapeuter, ergoterapeuter og PPT, forteller styreren. Hun legger til at personalet bruker enkle tegn til tale med alle barna. Overfor Elias bruker de mest ASK, som er alternativ og supplerende kommunikasjon. Da bruker de både håndtegn og visuelle eller grafiske tegn for å underbygge det verbale språket.
– Vi tenker at en fast og forutsigbar hverdag skaper trygghet og gir støtte for å forstå, sier Synne og forteller at Elias har lært tegnet for «ferdig» og bruker det bevisst når han for eksempel er lei av å stå i ståstativet. Fysioterapeuten kommer to dager i uken.
– Når Elias ligger på gulvet og må strekke seg etter leker, får han automatisk god trening. Han er svak i overkroppen og stiv i underkroppen, og trenger litt hjelp for å sitte, sier Synne.
– Vi prøver å tilpasse aktivitetene etter Elias sin dagsform. Vi ser at han har glede av å være sammen med de andre barna. Å kaste ball til hverandre er noe Elias liker veldig godt. Han liker også å synge og høre musikk, spille på rytmeinstrumenter, kaste ball, leke med bilbane og se i bøker, forteller Synne. Styrer Nina forteller at det går flere barn med spesielle behov i barnehagen.
Haukerød barnehage
Det er en kommunal forsterket barnehage i Sandefjord fra 1957.
Den har 38 barn i alderen 1–6 år på tre avdelinger.
Den har 20 årsverk, hvorav 9 årsverk er støttepedagoger.
Her jobber flere ansatte med både medisinskfaglig og pedagogisk utdanning.
CDG
CDG er en samlebetegnelse på en raskt økende gruppe sjeldne, arvelige sykdommer som rammer cellenes sukkerproteinstoffskifte. Sykdommene kan ramme ulike deler av kroppen, men gir nesten alltid også symptomer fra nervesystemet.
Sykdommen skyldes ulike arvelige genfeil (mutasjoner) i omsetningen av glykoproteiner. For å få sykdommen må man arve ett fremkallende gen fra hver av foreldrene. Foreldrene er som oftest selv friske, men er bærere av sykdomsgenet.
Det finnes 60 ulike varianter CDG. Det er stor variasjon i sykdomsuttrykk og forløp. To tredjedeler av sykdommene er forbundet med utviklingshemming.
Den vanligste typen har fått betegnelsen PMM2-CDG. Noen kan bli alvorlig rammet allerede fra første leveår, mens andre kun får milde symptomer som voksne.
I Nord-Europa fødes det 1 person med CDG per 50 000 levendefødte barn. Det betyr at det hvert år fødes ett barn med diagnosen i Norge.
Det finnes rundt 100 personer med diagnosen i Norge. Menn og kvinner rammes likt.
Han ligger på gulvet eller sitter i spesialstol og leker og baker bevegelser og trening inn i leken.
Han sitter på fanget under samling.
Han har fysioterapeut hver tirsdag og torsdag.
Han lærer å trene med ståstativ eller en walker av fysioterapeuten. En walker gjør det mulig for barn med redusert motorisk funksjon å stå og gå selvstendig. Det gjør det lettere å delta i aktiviteter.
Han trener på munnmotorikk med de ansattes hjelp.
Han får sondemat og vann i knapp på magen etter et fast skjema.
Han får forsiktig mattilvenning ved bordet sammen med de andre barna, som en skje med litt smoothie.
Han sover ute i vognen.
Han har en vanlig barnehagedag og lek så langt det går.
Han blir skjermet (tatt ut av gruppa) når det er nødvendig.
Kilde: sykepleier og støttepedagog Synne Jorde Brekke