Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å leke

– Jeg ble overrasket over hvor mange barnehageansatte og lærere som synes det er ukomfortabelt og vanskelig å leke, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet.

Hun er en av tre forskere som har undersøkt lærernes deltakelse i barns lek i barnehage og skole. Studien har pågått i ni år, og nå i vår kom boka Sammen i lek om forskningsprosjektet. Målet er å finne ut hvordan lærerne kan delta i barnas lek på måter som fører til mer lek.

LES OGSÅ: Tuften barnehage har satse på lek og her er de ansatte med i leken.

Studien viser at barnehageansatte synes det er vanskelig å få tid til å leke, og at de er redde for å ødelegge leken. Universitetslektor Eilen Bergvik sier det handler om et ønske om å beskytte barnas lekekultur. Hun er en av forskerne i studien, som er et samarbeid mellom drama og pedagogikk.

– Å delta i leken blir assosiert mer med å styre leken og skulle lære barna noe bestemt gjennom leken. Vi er opptatt av hvordan lærere kan delta i lek uten å styre leken mot bestemte læringsmål. Det er noe annet å delta når målet med leken ikke er noe annet enn lek, sier Bergvik.

Forskerne har gjort gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med barn og lærere i barnehager og skoler. De har også deltatt og lekt med barn og hatt videoobservasjoner av barnehagelærere. Barna i studien sier derimot at de voksne ikke ødelegger leken når de blir med, og flere sier de voksne bør leke mye mer enn de gjør.

Du må gjøre det barna gjør

– Barna sier de voksne ødelegger leken når de avbryter den fordi det er ryddetid, eller de skal ut, sier Bergvik.

Hun påpeker at de voksne må gjøre det samme som barna gjør når de leker, og ikke kjøre på med sin egen lekeidé. Du kan gjøre som barna: veksle mellom å være scenograf, skuespiller, regissør, forteller og tilskuer. Du kan gå inn i en rolle og ta på deg en hatt og bli en bussjåfør eller en heks. Du kan være regissør, og uten å styre leken, kan du komme med forslag som «og så ble det natta». Er det snø ute, kan du være scenograf og begynne å bygge hus i snøen og se om barna blir interessert i det, ifølge Bergvik.

– Det som kjennetegner leken, er at du ikke kan styre det som skjer. Du kan få en idé og komme med forslag, men mest sannsynlig blir det ikke som du hadde tenkt. Slik er det å leke, sier hun.

Universitetslektoren forteller at de fant ut at det er viktig å kunne improvisere i lek.

– Du må bygge videre på det som har skjedd i leken. Det er ikke enkelt å leke. Du trenger kompetanse for å leke, både om improvisasjon og drama.

Lek ga nærere relasjon

Flere av de ansatte i studien begynte å leke etter å ha utfordret seg selv. En vikar som barna ikke ble helt trygg på, satt og spiste sammen med barna, da et av barna sa: «Har du brunost på maten, blir du til et troll.» Vikaren tok en bit av brunostskiva og ble til et troll. Da hun kom tilbake uka etter, spurte barna hva hun hadde på matpakka si.

– Det gjør inntrykk på barna når de voksne deltar. Hun viste dem at hun snakket deres språk, forteller Anne Greve.

Plutselig ble det en tettere og nærere relasjon mellom vikaren og barna, og de begynte å spørre henne om hjelp.

– Det er viktig å ha nok kunnskap om lek til at det ikke blir et personlig nederlag om barna ikke vil leke det du foreslår. Det er lett å tenke at barna ikke liker deg. Den erfaringen opplever også barn i lek. Å komme med innspill som ikke blir mottatt, betyr ikke at du ikke er likt, men at barna hadde en annen idé, Går leken i en annen retning enn du hadde tenkt, må du ta det på en profesjonell måte, sier Greve.

Lek har lav status

Hun mener mange lærere opplever at det er utfordrende å delta i leken selv om de vet hvor viktig det er for barna.

– Det er skremmende fordi lek er det viktigste barn gjør. Det kan virke som leken har lav status, og det er ikke rart, for barnehagelærerne og lærerne har lite om lek i utdanningen.

Greve påpeker at det står lite om lek i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen.

– Det er et veldig læringstrykk i barnehagen med vekt på språk og matematiske kunnskaper. Det er et akademisk trykk som skyver leken ut, sier hun.

Professoren mener det er en internasjonal trend. Hun forteller om en barnehagelærer i studien som sa hun lekte mer med barna da hun var assistent. Da hun ble pedagogisk leder, fikk hun så mye ansvar på sine skuldre at hun lekte mindre.

– Det gir mer status å si at i dag har vi jobbet med tall, eller at barna har skrevet, enn å si at vi har lekt og vært på Mars, sier Greve.

Hun understreker at det er mange barnehagelærere som er flinke til å leke.

Usikre i leken

Universitetslektor i drama ved Oslo Met, Knut Olav Kristensen mener mange ansatte har lyst til å leke, men er usikre på hvordan.

– Men de som lykkes i leken, forteller at de følte en glede, forteller Kristensen.

En av barnehagene i studien, som jobbet med språkgrupper, oppdaget hvor mye språk barna produserte i leken. De fikk et nytt syn på å jobbe med språk, ifølge Kristensen. Han sier leken fører til verdifulle relasjoner.

– Barn opplever det å skape når de leker. Voksne og barn møtes i et felles «på liksom». Lek har mye til felles med teater. I dramatisk lek, rollelek, viser barna sine tanker, følelser og ideer ved å skape roller, gi gjenstander ny mening og gjøre rommet og møbler om til scenografi i sin lek, sier Kristensen.