– Mange ansatte i barnehagen har gode intensjoner, men så kan
de faktisk bidra til å ekskludere barn og foreldre, sier førsteamanuensis Hilde
Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet.
Annonse
Lund er sosialantropolog, men har også jobbet med flyktninger, i voksenopplæringen og i skolen, i tillegg til et år i barnehage. I sin doktorgrad har hun sett på hvordan pedagogiske ledere forstår, vurderer og
håndterer kulturelt mangfold i barnehagen.
Studien bygger på feltforskning i fire barnehager. Lund har
vært deltakende observatør og har skiftet bleier og deltatt i måltider, i lek
og i de daglige aktivitetene og på møter. Hun har også intervjuet alle styrerne
og de pedagogiske lederne i barnehagene.
Lund fant frem til at de ansatte
forstår kulturelt mangfold på tre måter: som ulikhetsforståelse,
likhetsforståelse eller mangfoldsforståelse.
Utfordrende med kulturforskjeller
Tre ulike forståelser av mangfold
Ulikhetsfellesskapet: Alle ansatte er kvinner, og kun to har
minoritetsbakgrunn, og barnehagen har flest barn med minoritetsbakgrunn.
Personalet omtaler foreldre og barn med etnisk
minoritetsbakgrunn gjerne som «de andre» eller «de med annen kultur». Ansatte
er opptatt av de etniske minoritetenes feil, mangler og forskjeller, som at
barna mangler ulltøy og skiftetøy og har med nudler i matpakka. Målet for
foreldresamarbeidet er å gjøre dem norske.
Likhetsfellesskapet: Her er det kjønnsbalanse i personalet
med omtrent halvparten menn og kvinner.
De ansatte er opptatt av at alle barn skal ha samme
muligheter og rettigheter uavhengig av bakgrunn. Ansatte mener alle barn skal
behandles likt, og legger vekt på barnas beste og enkeltbarnet. De er ikke så
opptatt av og neglisjerer barnas kulturelle bakgrunn.
Mangfoldsfellesskapet: De ansatte har ulik sosial og
kulturell bakgrunn, og det er større kjønnsbalanse enn i ulikhetsfellesskapet i
disse barnehagene. De ser på kulturelt mangfold som positivt og berikende og er
opptatt av raushet, anerkjennelse og inkludering. De ansatte er åpne og
nysgjerrige og sier: «Vi må snakke med dem og ikke til dem.» De tør å stille
spørsmål og er kritiske til egen praksis. De ser på mangfold som en ressurs.
I ulikhetsforståelsen og
ulikhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at barn med en annen kulturell
bakgrunn er forskjellige fra dem, ifølge studien. Det kan være at barna ikke
har med ulltøy i barnehagen, at de har med kjeks i matboksen, eller at
foreldrene ikke kan norsk.
Ulikhetsforståelsen er et syn på mangfold der de ansatte oppfatter
det som slitsomt og utfordrende å møte familier med en annen kultur.
Dette er
en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i
normen, ifølge Lund.
– Er du opptatt av ulikhetene, vil det være ekskluderende
fordi du må bli norsk for å bli inkludert. Alle informantene hadde gode
intensjoner. De ville hjelpe foreldre til å håndtere den norske hverdagen og
forstå hvilke normer og verdier som gjelder i barnehagen. Utfordringen er at barn
og foreldre blir vurdert ut fra sin norskhet.
Opptatt av likhet
I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte
opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og
de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien. De er opptatt av
den norske likhetstankegangen, ønsker ikke konflikter, og ønsker at alle barna
skal med i fellesskapet.
– Det er som om ulike kulturer ikke finnes i barnehager med
dette synet på mangfold, sier Lund.
Hun sier at dette synet kan føre til at
barn og foreldre oppfatter seg ekskludert.
– De ansatte er opptatt av barns beste, men tør ikke snakke
om kulturelle utfordringer eller religion, fordi de er redde for å tråkke noen
på tærne. Da kommer de heller ikke til kjernen av problemet dersom
kulturforskjellen faktisk er der, forteller Lund.
I praksis betyr det at
ansatte mener det er viktig at alle har med lik matpakke og like klær.
– Verdien om likhet er typisk for norsk utdanning, sier
Lund. Barnehager med denne forståelsen hadde ofte et personale med forholdsvis
lik kjønnsbalanse og få eller ingen med flerkulturell bakgrunn.
Vil ikke være normativ
Ansatte med en anerkjennende og åpen mangfoldsforståelse ser
på kulturelt mangfold som mer enn kultur. De inkluderer kjønn,
funksjonsnedsettelser, sosial og kulturell bakgrunn, sosiale vansker og
diagnoser.
Personalet blir oppfordret til å tenke kritisk, diskutere problemer
og holde seg faglig oppdatert på mangfold og ledelse, ifølge studien. De
ansatte er opptatt av å finne løsninger til det beste for barnet, og
forskjeller blir anerkjent og sett på som berikende og ikke et problem, ifølge
Lund.
– Ansatte åpner for at det norske og den norske matpakken
ikke nødvendigvis er det eneste beste, sier hun.
De ansatte er nysgjerrige,
spørrende og åpner opp for ulik mat og ulike kulturer. Noen ganger kan ansatte
ta det for gitt at foreldrene ønsker å vise sin kultur, men alle ønsker ikke
det, ifølge Lund.
Hun sier mangfoldsforståelsen lett kan bli sett på som den
«riktige» måten å se mangfold på.
– Jeg ønsker ikke å være normativ, men ønsker å gjøre
ansatte bevisst på de ulike forståelsene, fordi 20 prosent av alle
barnehagebarn har minoritetsbakgrunn, ifølge tall fra SSB, forteller Lund.
Hun
påpeker at de ulike forståelsene påvirkes av ressurser, styreren som
rollemodell og etterutdanning.
I mangfoldsbarnehagene hadde alle de pedagogiske
lederne etter- eller videreutdanning i mangfold, ledelse eller andre emner. I
ulikhetsbarnehagene hadde ingen av de ansatte det. Det var ingen forskjell på
barnehagene i byen og på landet. Lund intervjuet også flyktning-foreldre i sin
doktorgrad.
– Flyktningforeldrene er opptatt av å lære seg norsk, gå på
tur og bli så norske som mulig for å bli anerkjent. Samtidig er de kritiske til
norsk oppdragelse og synes nordmenn skjemmer bort barna, sier Lund.
Forskeren har vært deltakende observatør i hver barnehage
fra en til to uker og har intervjuet alle styrerne og de pedagogiske lederne.
Forskeren har kommet frem til tre ulike syn på mangfold:
ulikhetsfellesskapet, likhetsfellesskapet og mangfolds- fellesskapet.
Det kommer også frem tre typer ledere i studien av de tre
mangoldsforståelsene. Administratoren er opptatt av det praktiske, som
vaktlister og å få hverdagen til å gå rundt, ifølge studien. En slik leder er
ikke så opptatt av diskusjoner om fag og pedagogisk innhold. Denne lederen har
ofte en ulikhetsforståelse av mangfold.
Likhetslederen er lite synlig og
opptatt av samarbeid og at alle skal delta i beslutninger. Lederen ønsker at de
ansatte skal være venner og ha det koselig, og liker ikke konflikter.
Likhetslederen har naturlig nok en likhetsforståelse av mangfold.
Refleksjonslederen er en tydelig leder som stør å stå i konflikter, og som
veileder sine medarbeidere. Lederen er opptatt av at medarbeiderne skal
begrunne hvorfor de gjør som de gjør, og ønsker at ansatte skal være kritiske
til egen praksis og tørre å diskutere den. Denne lederen hører hjemme i
mangfolds- forståelsen.
– Skal du være en mangfoldsleder, bør du være en
refleksjonsleder, sier Lund.
Hun tok doktorgrad på mangfoldsledelse fordi det
finnes lite forskning på mangfold og mellomledere i barnehagen.
– Ny kunnskap om ulike måter å forstå kulturelt mangfold på
kan utvikle barnehagens praksis og bryte ned gruppebaserte fordommer, påpeker
Lund.
Annonse
Kjenner seg igjen
Høyskolelektor Marianne Schram ved Dronning Mauds Minne
høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) kjenner seg igjen i forskningen til
Hilde Hjertager Lund.
– Jeg har opplevd ansatte som blir irritert over foreldre
som ikke skjønner at barna må ha lag på lag med klær, og ønsker at de skal blir
mest mulig norske. Er de ansatte altfor opptatt av å behandle alle barn likt,
kan det skje skjult diskriminering, sier Schram.
Hun mener det er bedre å
snakke med barna om deres familier og bakgrunn enn bare å markere høytider. Da
blir mangfold en naturlig del av hverdagen.
– Barnehagelærerne må tørre å snakke om hudfarge, at vi ser
forskjellige ut og kommer fra ulike familier og kulturer.
Slik kan du jobbe med mangfold
Bli bevisst egne holdninger og verdier. Å være opptatt av
likhet kan føre til at du ikke ser ressursene i barnet og barnets kulturelle bakgrunn.
Vær nysgjerrig og åpen på mennesket. Noen ganger er kulturen
viktig, andre ganger er den ikke det. Spør foreldrene hvis det er noe du lurer
på.
Vær åpen for og aksepter at det finnes ulike måter å være
foreldre på, og ikke bare se på det norske. La barna spise annen mat, og vær fleksibel på leggetider og at barna ikke må gå med ulltøy.
Synliggjør mangfold gjennom mat, bøker og sanger.
Ha ulike type sangleker, og spør gjerne foreldre fra ulike
kulturer om de kan lære deg noen.
Unngå å gjøre ting eksotisk. Det bidrar ofte til distanse.
Vi trekker ofte frem lavvo og nomadeliv når vi snakker om samene, mens mange
samer bor i leilighet i Oslo.
Vær bevisst på hvilke typer leker barnehagen har. Ha
udefinerte leker som kan invitere til fantasi. Leker fra populærkulturen, som
kaptein Sabeltann, kan ekskludere barn som ikke kjenner ham.
Sørg for at barna får en følelse av identitet, og at alle
barna kjenner seg igjen i noe i barnehagen. Det kan være alt fra barnebøker som
handler om ulike kulturer, til å utforske ulike kulturer, tradisjoner, klær,
mat og språk gjennom aktiviteter. Det kan også være å høre om foreldre kan
bidra med mat, musikk eller historier.
Kilde:
Førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet