Flere er kritiske til et søkelys på høytidsfeiringer i flerkulturelt arbeid

Rammeplan for barnehagen slår fast at barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Mangfold skal bli brukt som en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og barna skal støttes, styrkes og følges opp ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Personalet må se på mangfoldet som en normaltilstand og en naturlig del av hverdagen (Gjervan, 2006). I denne artikkelen argumenterer jeg for hvorfor den omdiskuterte «turisttilnærmingen» kan være et første skritt på veien mot en ressursorientert tilnærming til mangfold. Artikkelen tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid i en barnehage.

Turisttilnærming

Det er flere som er kritiske til en flerkulturell pedagogikk som kun har fokus på feiringer av ulike slag, men ikke er en del av hverdagens praksis. Noe av bakgrunnen for denne kritikken er at det ofte kun er minoritetenes, eller «de andres», kulturer som feires, og at de vestlige kulturene blir fremstilt som naturlige og universelle (Sand, 2016). Derman-Sparks og Edwards (2010) kaller denne tilnærmingen for «turisttilnærming» (tourist approach) fordi man ved slike aktiviteter kun «besøker» ulike kulturer for så å gå tilbake til en barnehagehverdag som bare reflekterer majoritetskulturen. Noe av kritikken bygger på at en slik tilnærming kan virke nedlatende, og at man ikke forholder seg til menneskenes erfaringer fra det virkelige liv. Denne tilnærmingen blir også omtalt som å være «festbrukere» av kultur, det vil si at mangfoldet synliggjøres og tas hensyn til kun i forbindelse med ulike høytidsdager eller spesielle aktiviteter (Skoug, 1989; Spernes & Hatlem, 2013). Men kan en slik turisttilnærming også bidra med noe positivt?

Den minoritetsspråklige jenta sluttet å gråte med sanglek

Markering av morsmålsdagen

Jeg vil vise til erfaringer fra et utviklingsarbeid i en barnehage som var deltaker i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold. Etter å ha blitt valgt ut som deltakere, landet personalet på språk og foreldresamarbeid som tema for sitt utviklingsarbeid. De satte seg mål og var motiverte for arbeidet, men de opplevde likevel at det var vanskelig å komme i gang. Litt over halvveis i den ettårige prosjektperioden bestemte barnehagen seg for å markere den internasjonale morsmålsdagen 1. Denne dagen ble de ulike språkene som var representert blant barn og personale, gjort synlig med skrift, sanger og fortellinger. Det ble arrangert en fest for alle barna i barnehagen, og noen av foreldrene med minoritetsbakgrunn ble invitert for å lage mat.

Innslag på ulike språk

Mira uttrykker seg godt gjennom forming, helt til hun må lage høstbilder av blader

De fire i personalet som ledet utviklingsarbeidet, holdt en samlingsstund for hele barnehagen, med blant annet dramatisering, dans, musikk, fortellinger og sanger på ulike språk. Personale med flerspråklig bakgrunn og noen av barna bidro. Samlingen inneholdt innslag på spansk, engelsk, rumensk, persisk, tigrinja og norsk. Rundt i barnehagen var flagg og ulike språk synlige. De hadde arbeidet med et eventyr som hadde blitt oversatt til de språkene som var representert i barnegruppa, og foreldre hadde fått tilbud om å låne med seg eventyret og andre bøker på morsmål hjem. I forberedelsene hadde foreldrene blitt engasjert ved å samle inn ord, oversette og drøfte hvilke flagg som skulle brukes.

Etter at prosjektperioden var over, gjennomførte jeg et gruppeintervju med tre av de i personalet som ledet dette arbeidet.

Personalets erfaringer

Ifølge informantene ble markeringen av morsmålsdagen starten på utviklingsarbeidet. De hadde slitt med å komme i gang og var usikre på hvordan de skulle starte arbeidet i praksis. En av informantene sa: «Det er nå på en måte en feiring, og det er ikke der en skal gjøre det, ikke sant. Men det var liksom det jeg tenkte at nå eller aldri». Slik jeg tolker dette utsagnet, deler informanten forståelsen til de som mener at markeringer av ulike slag ikke er nok, samtidig som hun viser til at de trengte et slikt tiltak for i det hele tatt å komme i gang.

Slik hjelper du flyktningbarn i barnehagen

Bedre foreldresamarbeid

Informantene forteller om hvordan forberedelsene til morsmålsdagen ble spesielt betydningsfulle for samarbeidet med de flerspråklige foreldrene. Når de lånte ut bøker på ulike språk og engasjerte foreldrene i diskusjoner om flagg, oversetting og innsamling av ord, opplevde informantene at det førte til bedre samtaler og mer dialog.

De ansatte fikk en forståelse av at foreldrene syntes «det var kjekt å bli spurt» og «de kunne bidra med noe de er eksperter på». En av informantene sa: «Vi så at en del av foreldrene på en måte vokste, følte at de ser oss […] vi er noe verdt selv om ikke vi ...». Informanten fullførte ikke setningen, men det kan tolkes som om foreldrene ikke var vant med å bli gitt mulighet til å delta i barnehagens arbeid. I disse forberedelsene ble derimot deres erfaringer, kunnskaper og språklige kompetanse viktige ressurser.

Informantene opplevde at utviklingsarbeidet førte til en bevisstgjøring av personalet, og at det hadde styrket samarbeidet med de flerspråklige foreldrene. Barnehagen hadde blant annet økt bruken av morsmålsassistenter og tolk. Det hadde blitt lagt mer vekt på barnas morsmål, og flerspråklighet ble i større grad ble sett på som en ressurs for hele barnehagen.

Kritikk mot markeringer

Det er flere som er kritisk til en pedagogikk som kun fokuserer på ulike markeringer hvor man «besøker» fremmede kulturer, for så å gå tilbake til en barnehagehverdag som bare reflekterer majoritetskulturen. Dette kunne også ha blitt tilfelle i denne barnehagen. Men er det alltid sånn at det stopper der? Informantene fortalte at markeringen også påvirket innholdet i barnehagen etter gjennomføringen. De viste til at planleggingen og gjennomføringen av dette tiltaket hadde gjort dem mer bevisst på viktigheten av et godt foreldresamarbeid og førte til bedre samarbeid med de flerspråklige foreldrene etterpå.

En av informantene fortalte at han hørte mer bruk av morsmål både i garderoben og barna imellom, og at noen av de ansatte forsøkte seg med ord eller sanger på barnas morsmål for eksempel for å trøste. Informantene beskrev også at flere av de flerspråklige barna «blomstret» etter denne markeringen.

– Jeg ønsker meg barnehager der flerkultur ikke handler om at vi henger opp flagg eller spiser eksotisk mat

Alle språk tatt med

En av grunnene til at noen er kritiske til markeringer som denne, er at det ofte ender opp med at det kun er «de andres» kultur som trekkes fram og feires, mens majoritetskulturen blir definert som det «normale» (Derman-Sparks & Edwards, 2010). Med utgangspunkt i at det kun var foreldre med minoritetsbakgrunn som ble spurt om å lage mat, kan man si at det var tendenser til dette også i denne barnehagens markering. Samtidig ble alle språkene som var representert i barnehagen synliggjort og løftet fram på lik linje. Her ble ikke noen av språkene framstilt som viktigere enn andre.

Å lære barna livsmestring i barnehagen er ikke så enkelt som det kan se ut som

Endret sin praksis

Med utgangspunkt i erfaringene fra denne barnehagen hvor markeringen av morsmålsdagen også fikk konsekvenser for innholdet og hverdagen videre, vil jeg hevde at turisttilnærmingen kan være første skritt på veien mot en ressursorientert tilnærming til mangfold. Det er viktig for meg å presisere at dersom en slik markering skal kunne føre til en endring i barnehagens flerkulturelle praksis, er det avgjørende at personalet fortsetter sine refleksjoner og sitt arbeid etter markeringen. Kan en ensidig vinkling på en turisttilnærming som noe negativt, og en frykt fra barnehagene om å bli oppfattet som festbrukere av kultur, føre til at noen barnehager aldri kommer i gang? Jeg vet ikke hvordan utviklingsarbeidet i denne barnehagen hadde gått uten markering av morsmålsdagen. Men ut fra det informantene forteller, ble turen innom turisttilnærmingen helt avgjørende for dem, og for den videre utviklingen av barnehagens flerkulturelle arbeid.

NOTE: 1 Den internasjonale morsmålsdagen ble erklært av UNESCO i 1999 og har blitt markert 21. februar hvert år siden 2000. Målet med denne dagen er å fremme språklig mangfold og flerspråklighet, samt øke forståelse, toleranse og dialog angående språklige og kulturelle tradisjoner (FN-sambandet, 2017, https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Den-internasjonal-morsmaalsdagen)

Litteratur

DERMAN-SPARKS, L. & EDWARDS, J.O. (2010). Anti-Bias Education for Young Children and Ourselves. Washington: NAEYC Books.

GJERVAN, M. (Red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no

SAND, S. (2016). Ulikhet og fellesskap: Flerkulturell pedagogikk i barnehagen (2. utgave). Vallset: Oplandske forlag.

SKOUG, T. (1989). To-kulturelt arbeid i barnehagen. Hamar Lærerhøgskole: Oplandske forlag.

SPERNES, K. & HATLEM, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.