Danske politikere pålegger skolene ferdighetsprøver i to fag

Alle i salen stemte for, med unntak av to medlemmer fra «Nye Borgerlige», som verken stemte for eller mot. Det skriver bladet Folkeskolen.

Lovendringen betyr blant annet at dagens nasjonale prøver skal erstattes med «Folkeskolens nasjonale ferdighetsprøver». De blir lineære i stedet for adaptive. Det betyr at alle elever får samme prøve, mens adaptive prøver gir elevene vanskeligere spørsmål om de svarer riktig og lettere spørsmål om de svarer feil.

Ett av målene med de nye nasjonale ferdighetsprøvene er at lærerne i større grad skal bruke prøveresultatene som pedagogiske redskaper til å følge opp elevenes faglige utvikling.

De nye ferdighetsprøvene skal etter planen være ferdigutviklet og klare til bruk i skoleåret 2026/27. Disse prøvene blir kun obligatoriske i fagene dansk og matematikk.

Det var høsten 2020 at det ble klart at de adaptive prøvene i folkeskolen kom til å bli byttet ut. På denne tiden startet forhandlingene om å endre det danske vurderingssystemet.

Les også: Utvikler matematikkprøver som tilpasser seg elevenes nivå

Adaptive prøver er stridstema

De adaptive nasjonale prøvene hadde bred politisk oppslutning da de ble innført i Danmark, men vinden snudde etter at både forskere, lærere og fagforeninger sådde tvil både om påliteligheten av resultatene og om nytten av prøvene for læreres og elevenes del.

Striden toppet seg i 2018. Da påviste to forskere, professor i statistikk Svend Kreiner ved Københavns Universitet og professor i fagdidaktikk og informasjonsteknologi Jeppe Bundsgaard ved Århus Universitet, at det er stor usikkerhet knyttet til påliteligheten av resultatene.

Men selv lærere tar til orde for at de tror de nye ferdighetsprøvene er mer egnet for å drive tilpasset opplæring, blant annet fordi prøvene er flyttet til begynnelsen av skoleåret. Likevel frykter noen lærere at også resultatene av disse prøvene skal «bli brukt på feil måte».

– En ting er prøvene. Noe annet er hvordan de presentes for elever og foreldre og hvordan resultatene blir brukt i utviklingen av skolen, sier lærer ved Syvstjerneskolen i Værløse, Mette Frederiksen til Folkeskolen.

Professor Jeppe Bundsgaard tror heller ikke de nye prøvene kommer til å skape en bedre skole. Han mener prøvene fortsatt er for smale og legger for stor vekt på tekniske ferdigheter i dansk og matematikk.

– Setter man likhetstegn mellom kvalitet og nasjonale prøver, får man et meget snevert bilde av kvalitet, påpeker han.

Utvikler adaptive prøver i Norge

Også i Norge er adaptive prøver et faglig stridstema. Udir er i samarbeid med Matematikksenteret og Lesesenteret, i gang med å utvikle adaptive prøver. En av dem som er kritiske til å gjøre adaptive prøver til nasjonale prøver i Norge, er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bergen, Roar Ulvestad.

– Eleven vil jo ende opp med en skår uansett, som skal legges til som delsum i kongerikets humankapital, og skåren vil også bli tatt med til utviklingssamtaler. Elevene er gløgge skapninger, de skjønner uansett testformat at utfallet er sortering og rangering, skrev han i et innlegg på Utdanningsnytt i fjor høst.

– Adaptive prøver vil føye seg inn i en urovekkende digital trend, der skjulte algoritmer gjør at brukergrensesnitt tilpasser seg individet, slik at vi føler oss mer «sett». En algoritme kan dessverre aldri se et menneske.

Les også: Nye nasjonale prøver er feil vei å gå