Jobben i barnehagen ble redningen for Ana Carolina:
– Jeg gikk fra å være et problem til å være ønsket

Ana Carolina dos Santos Devik var bare 15 år gammel da hun i 2016 flyttet med mor og tvillingbror fra Brasil til Namsos. 

Overgangen ble alt annet enn enkel. Hun ble aldri en del av fellesskapet, og det tok lang tid før hun følte seg hjemme i sitt nye land.

Var mye alene

– Jeg følte at jeg var en belastning og at jeg var et problem. Jeg ville egentlig bare tilbake til Brasil. Når jeg prøvde å snakke med elever på skolen, opplevde jeg at de vendte seg bort. Jeg gikk mye alene, og brukte fritiden på sosiale medier, forteller hun.

 Overgangen ble ikke enklere av at hun startet i en innføringsklasse på ungdomsskolen – som den eneste jenta blant gutter. Samtidig bar hun på en tung sorg. Faren hadde nylig gått bort av kreft. Språket ble den største barrieren. 

Ana Carolina opplevde at få orket å snakke engelsk, og portugisisk var det ingen andre som forsto. Men en viktig endring kom da hun fikk kjæreste for tre år siden.

 – Da løsnet det med språket. Jeg klarte å uttrykke meg bedre, og det gjorde alt mye enklere.

Følte hun var ønsket

Allerede som liten var hun glad i å leke med barn. Moren, som selv er utdannet pedagog, minnet henne stadig om hvor naturlig det var for datteren å søke seg mot de minste. Da hun startet på videregående, valgte hun derfor yrkesfag og et lærlingeløp innen barne- og ungdomsarbeid. Først i barnehage, deretter på barneskole – og til slutt fagbrev.

 – Det var første gang etter at jeg kom til Norge at jeg mestret noe. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og følte meg trygg i situasjonen med barna. De ville ha meg tilbake på jobb. Det gjorde noe med meg – fra å føle meg som en belastning, følte jeg plutselig at jeg var ønsket. 

Et spesielt øyeblikk gjorde ekstra inntrykk. Ana Carolina var vikar i en barnehage og fikk en liten gutt som fulgte etter henne overalt. Hun tok ham på fanget, pratet med ham og ga ham ekstra omsorg.

 – Han trengte noe mer. Etter hvert ble han utredet, og jeg fikk fine tilbakemeldinger fra fagpersonalet. De sa jeg hadde sagt og gjort de riktige tingene. Det var en stor motivasjon og styrket ønsket mitt om å utdanne meg videre, forteller Ana Carolina.

 Vil studere

Nå er hun elev ved Cissi Klein videregående skole i Trondheim, der hun tar opp fagene matematikk, historie, norsk og naturfag for å få generell studiekompetanse. Samtidig jobber hun i barnehage, i en leketøysbutikk og i en barneklesforretning – alle med barn i fokus.

 – Jeg trodde det kom til å bli vanskelig, men nå går det fint. Jeg har skole fire dager i uka, og jobber ved siden av så ofte jeg har anledning. Det er hektisk, men meningsfullt.

Til høsten starter Ana Carolina på bachelor i barnehagelærerutdanning ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Kanskje blir det også en mastergrad senere.

Synger på portugisisk

 I Læringsverkstedet Sætra idrettsbarnehage på Tyholt i Trondheim, hvor hun ofte er innom som vikar, har hun blitt godt kjent med både barn og ansatte. Når barna leker med rokkering og roper på henne, er hun gjerne med. Etter fem år med fra klassisk- og jazzballett fra Brasil, behersker hun både rytme og bevegelse.

 – Barna synes det er morsomt at jeg kommer fra et annet land. Barna spør hvorfor jeg er så brun, og da forteller jeg at jeg er fra Brasil. Jeg har også lært dem å synge på portugisisk. En dag jeg kom i barnehagen, sang de Hode, skulder, kne og tå på portugisisk. Det var skikkelig hyggelig.

Omsorgsfull og populær

Trude Sjøhagen Nordgaard, styrer i Læringsverkstedet Sætra Idrettsbarnehage, forteller at barna raskt fikk tillitt og god tilknytning til Ana Carolina.

–Ana har utgjort en positiv forskjell for barna og ansatte ved å være en aktiv vikar som har tatt ansvar fra første dag. Hun har vært motivert, omsorgsfull og tilgjengelig for barna, og deltatt aktivt i lek. Hun var en populær vikar både for barna, foreldre og oss ansatte, forteller styreren. Hun sier Ana byr på seg selv, er utadvendt og lett å bli kjent med. Det har, ifølge styreren, bidratt til meningsfylte refleksjoner i møte med barn og ansatte om små og store utfordringer i barnehagehverdagen.

–Ana har verdifull erfaring ved å ha en flerkulturell bakgrunn, som gjør at hun kan se og forstå problemstillinger fra flere perspektiver, sier styreren.

 Bakgrunnen er en styrke

Ana Carolina har ikke selv opplevd rasisme, men kjenner til andre som har. Likevel mener hun at hennes bakgrunn er en styrke.

 – Jeg synes det er en ressurs å ha en annen kulturbakgrunn. Det gir barna noe ekstra.

 Når hun blir spurt om hva som kan være utfordrende med jobben, tenker hun seg godt om.

 – Det må være når vi er veldig underbemannet. Da er det krevende.

 Ana Carolina har kommet langt siden dagene som ensom tenåring i Namsos. Nå har hun kursen klar – og et stort ønske om å gi barn den tryggheten hun selv manglet i starten.

 – Jeg vet hvordan det føles ikke å bli sett. Det er kanskje derfor jeg ser dem som trenger det litt ekstra.