Froland kutter i spesped-budsjettet med 5,1 mill.kr.

– Albert Einstein sa at «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat». Vi kan ikke akseptere at skolen bare melder inn behov for økt budsjettramme og deretter får det nærmest automatisk, sier gruppeleder for FrP og leder for oppvekstkomiteen i kommunen, Stian Omdalsmoen.

I det siste kommunestyremøtet før jul fikk opposisjonspartiene flertall for årlige kutt på 5,1 millioner kroner i budsjettet til spesialundervisning. Kommunedirektørens forslag var å kutte 4,4 millioner kroner av totalt 21,5 millioner kroner, men det var ikke nok, mente flertallet.

– Vi valgte å kutte ytterligere 750.000 kroner for så å plassere mer midler på barnehagenivå. Forskning er helt tydelig på at tidlig innsats er et av de mest virkningsfulle tiltakene man kan sette inn. Aller helst skulle vi sett at vi hadde økonomien til å drive både forebygging og reparasjon, men i den situasjonen kommunen er i må vi prioritere midlene der vi får mest igjen, sier Omdalsmoen.

Ordføreren tviler

Ordføreren i bygda, Inger-Lene Håland, er svært usikker på om det er gjennomførbart å kutte så mye som opposisjonen har vedtatt.

– Skolen har selv foreslått å kutte 3 millioner kroner, men de ga utrykk for at det ville bli vanskelig å gjennomføre, sier Håland.

Hun er tydelig på at kuttene vil påvirke både skoleresultatene og miljøet på skolen.

– Det vil kunne gå ut over miljøet i klasserommet, som igjen kan gå utover elevenes mulighet til læring. Dette kan gjenspeile seg i resultatene på nasjonale prøver, standpunktkarakterene og grunnskolepoengene, sier en oppgitt Håland.

Hun mener at vedtakene om spesialundervisning bør revurderes.

– Hvis det er vedtak som blir endret, så må vi forvente at det kan bli klaget til Statsforvalteren. Hvis Statsforvalteren gir medhold i klagen, må kommunen ta den til følge. Det er ikke mulig å klage på Statsforvalterens vedtak. Dette kan føre til at vi ikke klarer å holde budsjettet for 2024, og at vi mangler penger når vi kommer til årets slutt, sier ordføreren.

Politikerne har kjempet mot en dårlig kommuneøkonomi og kom seg ut av Robæk-lista i juni. Kuttene i tilrettelagt undervisning kommer som en konsekvens av dårlig kommuneøkonomi, til tross for en eksplosiv økning i behovet for spesialundervisning.

Omdalsmoen leder oppvekstutvalget i kommunen. Vi møter han sammen med to av komiteens medlemmer, Siw Hagane Haslemo (Sp) og Kristin Ljosland (Sp) utenfor Froland skole like før jul. Alle tre er pedagoger og har vedtatt kuttene i spesialundervisningen. 

Dobbelt så mange med enkeltvedtak

Froland kommune har 800 elever i grunnskolen. Totalt i kommunen har Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 188 aktive saker i skoler og barnehager. I år har hele 23 barn i kommunen blitt henvist fra barnehagen og 32 fra skolen. Tallene viser at sørlandskommunen har dobbelt så mange enkeltvedtak per elev som landsgjennomsnittet. Resultatene fra de nasjonale prøvene er heller ikke godt nytt. FAU-lederen ber om endringer til for å bedre resultatene i skolen.

– Tidlig innsats starter allerede på helsestasjonen. Et langsiktig perspektiv er det mest forsvarlige vi kan ha som politikere når vi driver med oppvekstpolitikk, sier Kristin Ljosland.

Landsgjennomsnittet som Utdanningsdirektoratet viser til, sier at åtte prosent av alle elevene i grunnskolen mottar spesialundervisning. I Froland er det dobbelt så mange. Årets kull i Froland har levert historisk dårlige resultater på testene under de nasjonale prøvene.

– Over tid har skolene i Froland skåret under gjennomsnittet på nasjonale prøver og i grunnskolepoeng. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Vi har dyktige pedagoger, fagarbeidere, vernepleiere og helsesykepleiere i kommunen vår. Dette er en utfordring som må løses på systemnivå, legger Siw Hagane Haslemo til.

Elevene her får 136 prosent flere tilrettelagte timer enn landsgjennomsnittet. Og trenden er bratt og stigende. Utfordringene løses med å sette inn flere assistenter, uten krav til kompetanse.

Intern gjennomgang

Det er PP-tjenestens oppgave å hjelpe og veilede skolene med å tilpasse undervisningsopplegget for elever med behov for tilrettelegging.

– Hvis skolene ikke lykkes med å gi supplerende målrettede tiltak til elever som har behov for det, eller PP-tjenesten ikke er tilgjengelig for veiledning rundt dette, kan det skje at skolen henviser flere elever til PP-tjenesten og det må settes inn spesialpedagogiske tiltak. Den store andelen spesialundervisning er krevende for skolene og har stor økonomisk konsekvens for kommunen, heter det i fremlegget til skolesjefen, Hallgeir Berge.

Froland kommunestyre har vedtatt en intern gjennomgang av spesialundervisningen i kommunen og har bedt kommunedirektøren oppnevne en faggruppe som skal gjennomgå spesialundervisningen i barnehage og skole. Faggruppen skal minimum bestå av ledelsen på skolene, alle rektorer, leder av PPT, spesialpedagogisk koordinatorer fra både barne- og ungdomsskolene, barnehagefaglig rådgiver og en helsesøster.

– Gjennomgangen skal munne ut i en rapport. Vi har forventninger til at rapporten foreslår en tiltakspakke på hvordan vi kan snu situasjonen, sier Siw Hagane Haslemo.

Mer penger, ingen bedring

Behovet for kommunale midler til spesialundervisning har økt de siste årene og tross økte bevilgninger endrer ikke resultatene seg.

– Vi ønsker at så mange som mulig skal oppleve mestring og lykkes ut ifra sine forutsetninger og kanskje er det noe som bør endres på systemnivå. Det er faktisk slik at det er politikerne i de ulike kommunene som har ansvaret for kvaliteten på utdanningen, sier Omdalsmoen.

Skolesjef, Hallgeir Berge sier at det er umulig for kommunen å gjennomføre kuttene, men at de skal gjøre så godt de kan.

– Vi har enkeltvedtak på elever som må gjøres om og planene må endres, så kuttene kan aldri bli effektuert før oppstarten av neste skoleår. Da er vi 12 millioner kroner bak budsjettet allerede, sier han.

Nå innser han at det kan bli aktuelt å be Statsforvalteren om hjelp, siden kuttene blir for vanskelige å gjennomføre.

– Jeg tviler på at det lovpålagte ansvaret vi har kan gjennomføres på forsvarlig måte, men vi skal gjøre så godt vi kan for å få det til. Hvis ikke må vi ta kontakt med statsforvalteren for å få hjelp, sier han.

Meningen er at kommunen skal kutte 5,1 millioner kroner i dette skoleåret. Skolesjefen trekker på skuldrene over at dette skal gjennomføres i siste halvdel av dette skoleåret.

– Det er helt umulig. Vi har lovpålagte vedtak som må følges, så det går ikke, sier han.

I 2019 mottok 10,1 prosent av elevene i Froland spesialundervisning mot 16 prosent i år.

– Det er en enorm vekst, men det er politikerne som bestemmer hvordan dette skal håndteres økonomisk, så må vi finne praktiske metoder for å løse problemstillingene, sier skolesjefen.