FUB: – Skuffet over forskjellsbehandling av barn

– Hvorfor skal regjeringen vente og teste i barnehagene mens de ga skolebarna alle rettigheter fra dag én? I skolen var det ingen som snakket om å vente for å se på paragraf 9A og hvordan det fungerte i praksis. Vurderingene og evalueringene som gjøres i barnehagene nå, burde vært avklart i forkant, sier Einar Olav Larsen, leder i Foreldreutvalget for barnehage (FUB). 

To og et halvt år har gått siden et nytt kapittel 8 i barnehageloven om skjerpet aktivitetsplikt for barnehageansatte ble innført. 

Det betyr at alle som jobber i barnehage har plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolebarna har i dag rett til å klage til en uavhengig tredjepart – i saker som handler om at barn opplever å bli krenket eller mobbet av ansatte (paragraf 9A-saker). 

Denne rettigheten har ikke barnehagebarn og deres foreldre.

Skal evaluere

– Det er verdt å merke seg at de nye reglene kun har virket i nærmere to år, og vi følger nå nøye med på hvordan lovverket fungerer i praksis, sier Kjetil Vevle, som er statssekretær for kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). 

Han sier Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppdrag å evaluere barnehagesektorens etterlevelse og forståelse av barnehagelovens kapittel åtte om Psykososialt barnehagemiljø. Evalueringsrapporten kommer først i mars 2024. 

Vevle sier at foreldrene kan ta det opp med ledelsen i barnehagen, barnehageeieren eller kommunen dersom et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.

– Man kan også gå til statsforvalteren som tilsynsmyndighet. Hvis kommunen mener det er risiko for at en barnehage ikke oppfyller kravene i barnehageloven, kan kommunen åpne tilsyn med den aktuelle barnehagen. I særlige tilfeller kan også statsforvalteren føre tilsyn med enkeltbarnehager, sier statssekretæren.

Mangler individuell rett

FUB-leder Einar Ole Larsen understreker at selv om statsforvalteren kan føre tilsyn med enkeltbarnehager, gjøres det ingen vedtak på vegne av enkeltindivider som har det utrygt i barnehagen.

– Statsforvalter fører tilsyn med hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven. Men vesle Kari på fire år har ingen individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Det er selve kjernen i saken. I skolen kan statsforvalter konkludere med at skolen har brutt Karis rettigheter til å ha det trygt og godt og gjøre vedtak. Barnehagebarnet Kari har ikke samme rettighet, fastslår Larsen.

Vevle på sin side sier at kompetanse hos de som jobber i barnehagen, er noe av det viktigste for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø.

– Vi må ha trygge voksenpersoner som har solide forutsetninger for å legge best mulig rammer i barnehagemiljøet. Derfor har vi utviklet en rekke tiltak på dette området, som skal bidra til kompetanseheving. I tillegg ønsker regjeringen å øke andelen barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, noe som bidrar til høyere kompetanse i barnehagene våre, sier Vevle.

– Kan glemme høyere kompetanse

FUB-lederen synes det er flott at regjeringen ønsker høyere kompetanse ved å øke andelen barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere. Samtidig peker Larsen på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at vi vil mangle 13 000 barnehagelærere innen 2030. Antall førstevalgsøkere til barnehagelærerutdanningen er dessuten nær halvert fra 2019 til 2023.

– Slik det ser ut nå, kan vi glemme at det blir høyere kompetanse blant barnehageansatte i fremtiden. Derfor har vi dessverre ingen tro på at det blir noen reell kompetanseheving som slår positivt ut for å skape et trygt og godt barnehagemiljø, fastslår FUB-lederen.

Skal vi sikre god rekruttering, må regjeringen styrke bemanningsnormen, samt gi barnehageansatte bedre rammevilkår og arbeidsbetingelser, ifølge Larsen. Han har full forståelse for at det er vanskelig for barnehagene å oppfylle kravene til et trygt og godt barnehagemiljø slik bemanningssituasjonen ser ut i dag.