Isabella mistet kontaktlærertillegg da hun tok ut ammefri

I mars 2023 møtte Isabella Vold Ludviksen (29) opp til jobbintervju på en barneskole i Oslo, høygravid og håpefull. 

Stillingen hun søkte, var et ettårig vikariat som kontaktlærer. Da hun fikk beskjeden om at hun hadde fått jobben, var hun i ekstase. Endelig skulle hun begynne i yrket hun brant for.

Ved jobboppstart i august ville sønnen hennes kun være fire måneder gammel. Men hun visste at hun ifølge tariffavtalen hadde rett på inntil to timer lønnet ammefri hver dag. Derfor var hun sikker på at hun ville få kabalen med jobb og småbarnslivet til å gå opp.

Men det viste seg imidlertid raskt å ikke stemme. Da hun tok opp behovet for ammefri, begynte en lang rekke med problemer.

– Jeg opplevde meg diskriminert da jeg informerte om behov for ammefri. Det ble en kamp som var tøff å stå i som nyutdannet lærer, forteller Isabella.

Vant årets masteroppgave 2023

I andreetasjen i en gul tomannsbolig på Grefsen bor Isabella med samboeren og deres to barn. Lillebror på ett og et halvt år og storesøster på tre og et halvt år.

En smal trappeoppgang er pyntet med utedresser, regntøy, sko og barneleker. 

På veggen henger et diplom. 

– Jeg var en av vinnerne av årets masteroppgave 2023 på OsloMet, forteller Isabella.

Hun fikk to barn under utdanningen og opparbeidet seg ikke noe foreldrepengegrunnlag som student. Derfor måtte hun tidlig ut i jobb.

Isabella er utdannet grunnskolelærer for 1-7.trinn. Som student var hun motivert og ivrig, og sikker på at dette var jobben for henne. Hun ville jobbe med mennesker og har alltid vært flink med barn, derfor bestemte hun seg for å bli barneskolelærer. 

Dessverre ble ikke jobben slik hun hadde sett for seg. 

På ett år gikk Isabella fra å være engasjert og optimistisk, med et håp om at dette blir starten på en lang lærerkarriere, til å ikke ville jobbe som lærer igjen. 

Forsøkte å finne løsninger

Isabella hadde hatt sin praksisperiode på barneskolen der hun søkte om jobb. Da trivdes hun godt, derfor fristet kontaktlærerstillingen. Hun ble intervjuet av daværende rektor ved skolen, og fikk jobben. 

Problemene begynte da Isabella og den nye rektoren ved skolen skulle bli enige om hvordan tiden til ammefri skulle fordeles. 

Lærere har rett til to timer betalt ammefri; én time etter arbeidsmiljøloven (se faktaboks) og en time ekstra gjennom tariffavtalen. Arbeidsgiver får ingen økonomisk kompensasjon fra staten eller andre instanser når en ansatt tar ut ammefri. Det er arbeidsgivers ansvar å dekke fraværet, enten med vikarer eller andre ansatte.

Tre måneder før Isabella skulle begynne i jobben, meldte hun ifra om behovet for ammefri. Hun sendte flere eposter hvor hun prøvde å finne ut hvordan dette løses, men fikk ikke svar. Utdanningsnytt har sett e-post-korrespondansen.

– Jeg foreslo blant annet å legge to timer ammefri på slutten av dagen fire av fem dager og starte senere den siste dagen.

På den måten mente hun det ville gå minst mulig utover elevenes undervisning, og hun kunne få med seg trinntiden, når lærerne på samme trinn planlegger i fellesskap.

Til slutt ble hun oppringt av nåværende rektor på skolen.

Isabella forteller at hun med en gang fikk en følelse av at det var fordi rektoren ikke ønsket å ha dialogen skriftlig. Hun valgte derfor å ta opp samtalen på lyd, noe som er fullt lovlig ettersom hun selv deltok i den. Utdanningsnytt har hørt lydopptaket. 

«Veldig spesielt at du har blitt ansatt»

I telefonsamtalen fikk hun beskjed om at ingen av løsningene hun hadde foreslått, lot seg kombinere med kontaktlærerrollen. 

Rektor forklarte at dette ikke var for å være vanskelig eller for at Isabella ikke skulle få sine rettigheter, men for å få en god oppstart for elevene, og få til et godt samarbeid.

I telefonsamtalen understreket rektor flere ganger at det å være kontaktlærer på 1. trinn er en krevende oppgave som krever stor tilstedeværelse. 

Hun sa at Isabella ikke kunne være kontaktlærer hvis hun skulle ha fri slik hun hadde skissert. Da måtte hun heller «jobbe i en annen rolle».

Dette synes Isabella var spesielt og trist å høre. Hun hadde jo blitt ansatt som kontaktlærer. 

– Jeg var motivert for jobben og hadde en klar intensjon om å fylle kontaktlærerrollen fullt ut. Jeg hadde forventet at de ville tilrettelegge slik at jeg kunne kombinere jobb og amming, sier Isabella. 

Slik ble det ikke. Isabella opplevde at det gjentatte ganger ble satt spørsmålstegn ved hennes evne til å mestre kontaktlærerjobben.

I telefonsamtalen sa rektor blant annet at det var «veldig spesielt at hun hadde blitt ansatt». Ifølge rektoren var det nemlig «ikke så veldig vanlig» å komme inn i en kontaktlærerrolle hvis man skal ha ammefri.

Isabella forteller at denne uttalelsen gjorde særlig inntrykk på henne. Det fikk henne til å føle seg som en byrde, og hun følte seg sårbar i en rolle hun egentlig var både motivert og kvalifisert for.

– Det føltes som min rett til ammefri og det at jeg var gravid da jeg ble ansatt, ble brukt mot meg som et slags argument for å tvile på evnen min til å være kontaktlærer, sier Isabella. 

Rektoren ved skolen er blitt forelagt alle påstander i denne saken, og har i tillegg blitt stilt en rekke oppfølgingsspørsmål. Hun har valgt å ikke svare, men assisterende rektor ved skolen har svart på hennes vegne (se svaret nederst i saken).   

– Følte at jeg sviktet sønnen min

Etter telefonsamtalen med rektor brast Isabella i gråt. 

– Det føltes som meg og min sønns behov ikke ble tatt hensyn til. Jeg måtte måtte kjempe for mine lovpålagte rettigheter, forteller hun. 

Istedenfor å følge til Isabellas forslag, skisserte ledelsen en plan for når hun skulle amme. Planen sa blant annet at hun skulle reise til og fra skolen to ganger i løpet av arbeidsdagen, to ganger i uken (se bildet under av timeplanen Isabella fikk). 

I praksis ville det innebære rundt to timer reising i løpet av en dag. 

På tirsdager var det lagt opp til at hun skal bruke lunsjpausen sin på å reise tur/retur.

For å slippe dette, kom samboeren med sønnen til skolen i noen gitte tidsrom. Denne løsningen var ikke ideell for Isabella, men hun forsøkte likevel å få det til å funke. 

Men flere ganger krasjet ammingen med sønnens sovetid, så i praksis fungerte løsningen dårlig. Isabella endte derfor flere ganger opp med å ikke få ammet. 

– Jeg følte at jeg sviktet sønnen min når jeg ikke fikk tid til å amme. Og overgangen til fast føde var ikke gjort over natten fordi han var så liten.

Men Isabella fikk heldigvis god støtte fra tillitsvalgt på skolen. 

Han understreker at det er mange behov som skal sees i en slik situasjon, både barnets, morens og skolens. 

– Men barnets behov er det aller viktigste. Med tanke på Isabella sin situasjon er det en del ting som burde vært gjort annerledes, sier han. 

Han understreker at man ikke må glemme at den som har behov for ammefri, ofte er i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig at omsorgen ovenfor den ansatte er der, mener han. 

Isabella rådførte seg med Utdanningsforbundet (UDF) og ble introdusert for "fordelingsnøkkelen" (se faktaboks). Det er en oversikt over hvordan man helt konkret skal løse ammefri som lærer. 

– Det er på grunn av fordelingsnøkkelen at jeg til slutt fikk fri til å amme, slik jeg hadde rett på. Jeg håper at den kan gjøres kjent for flere, sier Isabella. 

Isabella mistet kontaktlærertillegg

Etter mye frem og tilbake kom Isabella og ledelsen frem til en løsning, basert på fordelingsnøkkelen. Den ga henne en bedre ammefri-ordning enn både det ledelsen og hun selv opprinnelig hadde foreslått. 

Men etter kort tid dukket et nytt problem opp. 

Isabella sier hun gang på gang fikk høre at det burde være to kontaktlærere i klassen. 

– Etter å ha hørt dette mange ganger, følte jeg til slutt at jeg ikke hadde noe annet valg enn å si ja, selv om jeg selv følte jeg klarte å håndtere dette på egenhånd. 

Hun fikk også høre at det kunne oppstå gnisninger med kollegaene.

– Det ville jeg jo ikke, særlig ikke som helt ny, sier Isabella. 

Kontaktlæreransvaret i klassen hennes ble derfor delt opp, og hun ble da kun kontaktlærer for 12 av 18 elever. Ifølge Isabella fikk hun aldri en tydelig forklaring på hvordan dette ville påvirke kontaktlærertillegget hennes. 

Men som følge av den nye oppdelingen, ble kontaktlærertillegget hennes redusert. 

– Selv om beløpet ikke er stort, mener jeg det er prinsipielt urettferdig at en lovfestet rettighet fører til økonomiske tap for den ansatte. Jeg ville jo ikke mistet deler av tillegget om jeg ikke hadde benyttet meg av ammefri, sier Isabella.

Samtidig understreker hun at læreren hun delte klassen med, utgjorde en stor forskjell for henne. 

– Hennes støtte, samarbeidsevne og innsats bidro til å skape en trygg og god hverdag for både meg og elevene. Det har en mye større verdi enn et kontaktlærertillegg, sier hun. 

– Håndheves ikke godt nok

Isabella vet at hun ikke er alene om å oppleve utfordringer i sammenheng med ammefri. Hun viser til en Facebook-gruppe kalt «Ammefri - råd og rettigheter». Her kan man få informasjon om sine rettigheter, svar på spørsmål og råd om man står i en vanskelig situasjon vedrørende ammefri. 

Hun forteller at det var fint å kunne snakke med noen som kan mye om temaet. Det gjorde at hun følte seg mindre alene.  

Facebook-gruppa har nesten fem tusen medlemmer. 

– Det er helt forferdelig at så mange mødre som ønsker å amme må kjempe en kamp for en lovfestet rett.

Det sier Lisa Gabrielsen Nybrott, som er en av administratorene for gruppa. Nybrott er også styreleder i den frivillige organisasjonen Ammefri. 

– Det er så fantastisk at vi har lovfestet rett til ammefri i Norge, men den håndheves dessverre ikke godt nok, sier hun.

I august 2024 mottok gruppa 68 henvendelser.

Nybrott forteller at de får flest henvendelser fra lærere.

Seksjonen for juridiske spørsmål hos UDF får ofte henvendelser om praktisering av ammefri for lærere, ifølge Jonas Thorsdalen Wik som er advokat i UDF. 

Han peker på at mangel på klare retningslinjer medfører at det kan oppstå uenighet.

Tillitsvalgt på skolen der Isabella jobbet trekker også frem at retningslinjene, og hvordan arbeidsgiver skal etterfølge dem, bør tydeliggjøres.

– Mange skoleledere er nok usikre på hvordan dette skal løses i praksis, og så har man krevende budsjetter og skal få alt til å gå opp. Da kan det fort bli steilere fronter enn det trenger å bli, sier han. 

Har blitt skremt vekk fra læreryrket

Familien er hjemme igjen etter henting i barnehagen. Barn, støvler, utedresser, matbokser og sekker bæres inn i gangen og opp den smale trappen. 

En togbane settes fram på gulvet, mens pappa begynner på middagen. 

Da Isabella begynte i kontaktlærerjobben var hun inspirert og klar. Hun håpet at vikariatet kanskje ville forlenges, eller at hun ville få en annen stilling på skolen. 

– Etter ett år gikk stillingen min ut. Og da den tiden kom, var jeg egentlig glad for det, sier hun.

I dag jobber Isabella som rådgiver i Trygg Trafikk og trives godt der. Denne jobben er mye lettere å kombinere med småbarnslivet, synes hun. 

– Jeg tror dessverre det året som kontaktlærer inntil videre har skremt meg vekk fra læreryrket, sier hun.

Isabella forteller at det ikke er ammefri-problematikken alene som har skylden i dette, men at det er flere sider ved læreryrket som gjorde det vanskelig. 

– Jeg syns det er veldig synd at det ble slik, men jeg vil ikke bli i et yrke som ikke som ikke ivaretar meg som arbeidstaker, sier hun. 

Lisa Nybrott fra Ammefri tror at god tilrettelegging og samarbeid fra ledelsen er noe kvinnen som ammer aldri vil glemme. 

– Her har de muligheten til å skape en fantastisk arbeidskultur, men de kan også rasere det helt ved å oppføre seg så grusomt som vi ser at enkelte arbeidsgivere gjør, sier hun. 

Isabella tror skoleledelsene har alt å tjene på å vise mer forståelse for balansen mellom jobb og eget familieliv, og i større grad tilrettelegge. 

– Jeg tror det kan bidra til å beholde flere lærere i yrket. Ammefri er jo bare en kort periode av det som kan bli et lenger arbeidsforhold, sier hun.

Tilsvar fra skoleledelsen

Assisterende rektor ved skolen svarer på vegne av rektor. Hun skriver at:

«Vi kan ikke kommentere på denne saken, men det trist å høre at hun har denne opplevelsen. Vi er opptatt av at alle våre ansatte skal få mulighet til å ta ammefri hvis de ønsker det, det gjelder også de som jobber som kontaktlærer.

Samtidig kan det være krevende å kombinere ammefri med å være kontaktlærer. I de tilfellene jobber vi med å finne gode løsninger som er til det beste både for elevene våre og den ansatte. En løsning da, kan for eksempel være at to ansatte deler kontaktlærer-jobben.

Vi forholder oss til reglene om ammefri, der man har rett på inntil to timer ammefri per dag.»