Ammefri for lærere: – Staten bør ta regninga
– Lærere vet at hvis de tar ammefri, blir det oftest én mindre på jobb, sier Lisa Gabrielsen Nybrott i organisasjonen «Ammefri- råd og rettigheter».
Utdanningsnytt har nylig skrevet om Isabella som mistet deler av kontaktlærertillegget sitt da hun tok ut ammefri.
Kontaktlærer-tillegget kan variere fra 12.000 kr - 30.000 kr ekstra i året, og er et såkalt funksjonstillegg.
I dag er det slik at det er arbeidsgiver som må betale for tilpasninger som gjøres i forbindelse med en kvinnes graviditet og ammetid.
Ifølge en forskningsrapport fra OsloMet fra 2018 er kontaktlærerjobben, og tillegget som medfølger, gjenstand for en rekke konflikter når det skal tilrettelegges for graviditet, permisjon og amming.
Dette mener Lisa Gabrielsen Nybrott, styreleder i organisasjonen Ammefri - råd og rettigheter, kunne vært delvis unngått hvis staten tok regninga.
– Ammefri må behandles som en reell rettighet og ikke som en byrde for arbeidsplassen. Det er en sterk kontrast mellom forventningen om at kvinner skal tilbake i jobb tidlig, samtidig som helsemyndighetene anbefaler å amme så lenge mor og barn trives med det, sier Nybrott.
Hun mener kvinner har en tendens til å føle på skyldfølelse når de må la kolleger ta over en del av arbeidsbelastningen. Og hun har sett mange eksempler på skoleledere som presser lærere til å godta dårlige avtaler.
– Vi ser ofte at kvinner opplever et stort ansvar – de vet at hvis de tar ammefri, blir det én mindre på jobb. Dette fører til en følelse av skyld, selv om dette ikke er den enkeltes ansvar.
De vanligste henvendelsene Ammefri får fra lærere, er at rektor har flyttet om på timene slik at kvinnene i realiteten ikke har fått fri til å amme.
– I praksis mister de plantiden sin, og det blir like mye undervisning som før.
Vil plassere ansvaret
Det hadde blitt enklere å finne løsninger på arbeidsplassen om ikke pengene var et problem i en tid med trange budsjetter, tror hun.
– Staten bør ta regninga. En refusjonsordning for ammefri kunne vært en løsning. Det ville tydelig plassert ansvaret der det hører hjemme, hos arbeidsgiver, og ikke hos de ansatte. Det kan også være en mulighet for å rekruttere flere til kvinnedominerte yrker ved å gjøre det enklere å kombinere jobb og familieliv.
En refusjonsordning tilsvarende sykemelding, ville gjort at skolen kunne fått penger de bruker på å sette inn vikar, tilbake.
Utdanningsnytt har snakket med flere lærere som har opplevd å ikke få ammefri i praksis.
– Det kan være et press på statlige arbeidsplasser, hvor kvinner ofte jobber, som gjør at denne rettigheten ikke blir praktisert riktig, tror Gabrielsen.
Samtidig som hun ikke tror en refusjonsordning fra staten ville fikset alle problemene.
– Mange lærere, tillitsvalgte og ansatte opplever at det mangler kunnskap om hvordan dette skal håndteres. Dette skaper ekstra frustrasjon, for det burde vært klare retningslinjer som kunne gjort prosessen enklere for alle parter.
Lærere på diskrimineringstopp
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) forteller til Aftenposten at de får flest henvendelser fra sykepleiere og lærere.
– De siste årene har vi hvert år fått over 200 spørsmål som gjelder graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet, sier Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud til Aftenposten.
Til Utdanningsnytt forteller LDO at de har hatt i underkant av 20 saker om ammefri siste året.
Organisasjonen «Ammefri - råd og rettigheter» bekrefter at lærere er på diskrimineringstopp. De får også flest henvendelser fra lærere, samt sykepleiere. Ammefri har i dag 200 betalende medlemmer og nesten 4500 medlemmer på Facebook.
Ammefri som rettighet har en lang historie. Ubetalt ammefri har eksistert siden 1950-tallet, og i 2014 ble det innført betalt ammefri – én time daglig. Noen har også krav på to timer betalt.