Ammefri som lærer? Dette har du krav på

På nyåret skrev Utdanningsnytt om Isabella som opplevde seg diskriminert da hun ba om ammefri som kontaktlærer. Hun mistet deler av kontaktlærertillegget sitt, og måtte gå mange runder med rektor for å få det hun etter arbeidsmiljøloven hadde krav på. 

En forskningsrapport fra OsloMet fra 2018 viser at kontaktlærerjobben, og tillegget som medfølger, er bakgrunnen for en rekke konflikter når det skal tilrettelegges for graviditet, permisjon og amming.

Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, er utdanning- og helsesektoren på topp når det kommer til saker om diskriminering i forbindelse med graviditet og amming.

– Dette er også store, kvinnedominerte yrkesgrupper som har sterke fagforeninger. At vi får flest henvendelser herfra betyr ikke sikkert at risikoen for denne typen forskjellsbehandling er størst der, men kanskje betyr det at man har en tro på at det nytter å si fra. 

Organisasjonen «Ammefri - råd og rettigheter» bekrefter at de får flest henvendelser fra lærere som opplever problemer når de skal ta ut ammefri på arbeidsplassen. Og mener mye kunne vært unngått om det ikke var den enkelte skolen som måtte ta regningen. 

– Det kan være et press på offentlige arbeidsplasser, hvor kvinner ofte jobber, som gjør at denne rettigheten ikke blir praktisert riktig, sier Lisa Gabrielsen Nybrott, styreleder i «Ammefri».

Vi har samlet en rekke spørsmål som går igjen blant kvinner som skal ta ut ammefri, eller som har vært i fødselspermisjon og skal tilbake i jobb. Vi har spurt både Utdanningsforbundet (UDF) og  Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Hvor mye ammefri har jeg krav på? 

Ammefri er en rettighet som gir kvinner mulighet til å amme i arbeidstida. Lærere som har dette hjemlet i tariffavtale, har rett på to timer betalt ammefri per dag, noe som er mer enn lovens minimumskrav på én time.

Det er verdt å merke seg at retten til to timer betalt ammefri vanligvis gjelder det første året etter fødselen. Dersom behovet for ammefri strekker seg utover dette, kreves det dokumentasjon fra lege eller helsepersonell om at det fortsatt er nødvendig å amme. Dette ble avklart i en praksisendring fra KS i 2022.

Kan arbeidsgiver styre når læreren tar ammefri? 

Nei. Arbeidsmiljøloven slår fast at tidspunktet for ammefri skal følge barnets og mors behov. Arbeidsgiver har ikke rett til å styre dette med henvisning til driftshensyn. Dersom ammefri skaper utfordringer for arbeidsgiver, er det deres ansvar å finne løsninger.

Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at 1 time tas fra undervisningstid. Og at 1 time tas fra 0,5 time skoletid/fellestid. + 0,5 time fra egen tid til for-og etterarbeid.

Hva skjer med kontaktlærertillegget hvis man tar fødselspermisjon eller ammefri? 

Hovedregelen er at man skal komme tilbake til samme stilling som man hadde før fødselspermisjon eller ammefri. Har man et kontaktlærertillegg før man går ut i permisjon, er dette en del av lønnen under permisjonstiden. Det er ikke tillatt å frata kontaktlærertillegget på grunnlag av fødselspermisjon, graviditet eller ammefri alene, da dette vil kunne være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. 

Hvis en lærer opplever å miste kontaktlærerfunksjonen- og tillegget urettmessig, anbefales det å kontakte tillitsvalgte eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Hva om man ikke kan gå tilbake til samme klasse som kontaktlærer?

I skolen varierer arbeidsoppgavene fra år til år, og det er ikke alltid mulig å gå tilbake til samme elevgruppe. Rektors styringsrett gir mulighet til å omfordele oppgaver, men denne retten må utøves innenfor rammen av lovverk og tariffavtaler. Kontaktlæreransvaret kan derfor overtas av andre. I prinsippet skal personene som har vært ute i fødselspemisjon komme tilbake til samme stilling, som før permisjonen. Loven er tydelig på at gravide eller ammende ikke skal diskrimineres, og forskjellsbehandling på dette grunnlaget er ulovlig.

Hva sier loven om diskriminering knyttet til ammefri? 

Likestillings- og diskrimineringsloven beskytter arbeidstakere mot diskriminering basert på graviditet, fødselspermisjon og amming. Loven gjelder alle sider av arbeidsforholdet, inkludert lønn, arbeidsoppgaver og permisjoner. Diskriminering er bare tillatt hvis det er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet.

Kilder: Utdanningsforbundet, LDO, Arbeidsmiljøloven. 

Hva kan lærere som opplever diskriminering gjøre?

1. Sikre dokumentasjon: Ta vare på e-poster, be om skriftlig tilbakemelding etter muntlige beskjeder, skriv referater fra møter, og ta med tillitsvalgte i møter for å ha vitner.

2. Søk støtte lokalt: Kontakt tillitsvalgte og deretter lederen for å forsøke å finne en løsning.

3. Klage ved behov: Klage kan sendes til tvisteløsningsnemnda ved avslag på ammefri innenfor arbeidsmiljølovens rammer (frist: fire uker etter avslag) eller til Diskrimineringsnemnda ved forskjellsbehandling på grunn av amming. Selv om det kan være godt å få en bekreftelse på at man har blitt behandlet ulovlig, er det mest effektivt å finne en løsning lokalt for arbeidsmiljøets beste.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Isabella mistet kontaktlærertillegg da hun tok ut ammefri

Ammefri for lærere:

– Staten bør ta regninga