Ny rapport:
Foto: Maja Ljungberg Bjåland.
Størrelsen på uteområdet i barnehagen bør være lett å sjekke for foreldrene, ifølge nye anbefalinger
Har barna stor boltreplass ute i barnehagen? Det bør foreldre lett kunne undersøke før de velger barnehage, ifølge nye anbefalinger fra forskere.
– Jeg tror flere og flere foreldre er opptatt av dette, sier Kine Halvorsen Thorén, professor ved Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Denne uken kom en en omfattende rapport fra forskere ved NMBU med nye anbefalinger om uteområder i skoler og barnehager. Arbeidet er initiert av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, og det er disse anbefalingene myndighetene nå vil vise til.
Thorén peker på at uteområder fort blir nedprioritert når nye skoler og barnehager bygges, og hun tror det kan handle om manglende forståelse for hvor mye utearealene betyr.
– Vi må forstå hvor viktig utearealene er for fysisk aktivitet og barnas utvikling. Særlig når vi har institusjonalisert barna våre så til de grader. Da bør vi ha høyere ambisjoner, sier Thoren.
Så stort bør det være
Ifølge rapporten er det lite forskning på hvor mye uteområdenes størrelse har å si for barnas helse og trivsel, men Thorén viser til at erfaringer fra praksis tyder på at størrelsen har betydning.
Derfor foreslår forskerne arealnormer for nye barnehager og skoler:
- Uteområdet i barnehager bør være minst 25 kvadratmeter per barn. Det inkluderer ikke utesoveplasser eller oppbevaringsplasser for barnevogner. I bysentrum eller tett bebyggelse kan arealet reduseres til 15 kvadratmeter per barn.
- For skolegårder anbefaler de 30 kvadratmeter per elev. Kan reduseres til 18 kvadratmeter i tettbygde strøk.
Utdanning har også vært i Stavanger, hvor kommunen har brukt nesten hundre millioner kroner på å ruste opp skolegårdene. I den saken får du også vite mer om hva forskerne anbefaler for å få en god skolegård.
Dette er bra for uteområdene i barnehager
Forskning viser at følgende har positiv betydning:
- Naturinnslag, variert terreng og vegetasjon ser ut til å fremme egenorganisert lek og styrke motoriske ferdigheter. Det gir også beskyttelse mot uønsket UV-stråling.
- Varierte og åpne arealer, gjerne med asfalt eller gress, bidrar til økt fysisk aktivitetsnivå.
- Fysiske elementer som lekeapparater er også viktige, og bidrar ofte på annen måte enn den tiltenkte funksjonen. En huske kan for eksempel bli brukt i rolleleker. Lekeapparater med kun én funksjon kan ha nyhetens interesse for de minste, men ikke for de eldre barna.
Nasjonal oversikt over uteområdene
Forskerne anbefaler å etablere en nasjonal statistikk for størrelsen på uteområdene i alle barnehager og skoler. Slik statistikk finnes nå kun for innearealene.
Thorén ønsker en nasjonal kartlegging som kan si noe om kvaliteten på utearealer i skoler og barnehager på samme måte som nasjonale nettsider gir oversikter over elevenes prøveresultater eller bemanningstetthet i barnehagene.
I rapporten anbefaler de blant annet å inkludere størrelsen på uteområdet som et av nøkkeltallene på den myndighetsdrevne nettsiden barnehagefakta.no. Her finner man i dag informasjon om forhold som bemanningstetthet, foreldretilfredshet, kostpenger, åpningstider og en rekke andre ting.
Barnehagefakta.no blir benyttet av foreldre som skal søke barnehageplass, og Thorén tror foreldrene kan tenke seg å vite noe om uteområdene i barnehagene.
Sverige kartla 5000 skolegårder
I Sverige har de gjennomført en nasjonal kartlegging på skolefeltet. Nærmere 5000 skolegårder ble kartlagt. Da fant de at arealene per elev var blitt mindre i perioden 2014-2017.
– I snitt fikk elevene 3,7 kvadratmeter mindre uteareal per elev i løpet av disse årene, sa Ulrika Åkerlund da hun deltok på en konferanse om fysisk læringsmiljø i Drammen denne uken. Hun er landskapsarkitekt i Boverket som er et statlig direktorat for samfunnsplanlegging i Sverige.
Reduksjonen i utearealer var den samme for kommunale og private skoler.
– Vi så at det var store forskjeller mellom skoler, også innad i kommuner, sa Åkerlund.
Hvorfor blir skolegårdene mindre?
Hun ramset opp noen forklaringer på hvorfor det skjer:
- Skolene får flere barn.
- Skoler bygges ut gjennom å plassere nye bygg i eksisterende skolegård, og da reduseres uteområdet.
- Det er større konkurranse om tomter når byer og tettsteder fortettes. Det gjør det vanskeligere å finne plass til skoler og barnehager.
- Nye skoler bygges større, med mange barn og små uteområder.
De nåværende retningslinjene fra svenske myndigheter er 30 kvadratmeter uteområde per elev. Og at skolegården minst bør overstige 3000 kvadratmeter.
– Men kartleggingen viste at 63 000 elever hadde en skolegård som var mindre enn 3000 kvadratmeter, sa Åkerlund.
Uteområdene i barnehage blir mindre
Den norske rapporten fra NMBU viser til lignende funn når det gjelder barnehager i Norge. Størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert etter at barnehageutbyggingen skjøt fart etter årtusenskiftet.
– Full barnehagedekning førte til press om raskt å finne tomter for utbygging. Da var det nok flere så mellom fingrene når det gjaldt å skaffe tomter som sikrer barna nok boltreplass ute, sier Thorén.
Hva bør man tenke på for å sikre gode uteområder?
Rapporten har følgende anbefalinger knyttet til uteområdene i skoler og barnehager:
- Velg tomter som sikrer at uteområdet har gode solforhold og som dessuten ikke er utsatt for støy og forurensing.
- Sørg for trafikksikre omgivelser i en radius på minimum 200 meter for skoler og trygg adkomst. Redusere antall parkeringsplasser der det er god tilgjengelighet for syklister, fotgjengere og god kollektivtransportdekning.
- Sørg for at uteområdet ikke blir belastet med bilkjøring.
- Reduser bygningenes fotavtrykk mest mulig og plasser bygninger slik at mest mulig av tomta kan anvendes som uteområde for elevene/ barna.
- Sikre tilgjengelighet for alle. Krav om universell utforming.
- Naturelementer/terreng/topografi, både eksisterende og menneskeskapte, er særlig viktige som sosiale møteplasser, for lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Slike elementer er det derfor viktig å ta vare på eller etablere.
- Sørg for at uteområdene både tilbyr sol og skygge. Vegetasjon er særlig viktig for å ivareta skygge og motvirke helseskadelig UV-stråling.
- Variert innhold med funksjoner tilpasset ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer.
- Sørg for rolige soner der det er mulig for barna/elevene å trekke seg tilbake.
- Sørg for sosiale møteplasser.
- Overordnet formgiving som sikrer sonedeling med god integrering av funksjoner. Unngå store monofunksjonelle flater (fotballbaner o.l.) Det er bedre med mellomstore soner som har gode forbindelser med hverandre og som ikke er for funksjonsbestemte.
- Lagerarealer for utstyr.
- Sikre arealer for lokal overvannshåndtering.
