Sosial utjevning: Foreldrenes utdanningsnivå betyr fortsatt mest

«Kan skolen utjevne sosiale forskjeller?» Det var spørsmålet Utdanningsforbundet ville ha svar på fra forskere og politikere i en debatt i Kulturhuset under Arendalsuka.

Både forskerne og politikerne endte med et ja- og nei-svar. Det var enighet om at norsk skole bidrar til sosial mobilitet. Men sosiolog og forsker Anders Bakken i NOVA dokumenterte at den store forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn av høyt utdannede og lavt utdannede foreldre, består.

VG-kommentator Shazia Majid er ikke i tvil om at lærerne har stor betydning for å utjevne sosial ulikhet. Hun er vokst opp med foreldre som var arbeidsinnvandrere fra Pakistan, manglet høyere utdanning og slet med norskkunnskapene.

– Jeg er et eksempel på at den norske fellesskolen fungerer. Skolen leverer hver eneste dag, særlig i Oslo. Oslo er lakmustesten for norsk fellesskole, for byen vår har store utfordringer. Blir man for opptatt av pugging og nasjonale prøver, da stjeler det tid som kunne vært brukt til å danne og utdanne sånne som meg, barn av innvandrere. Vi hadde ikke den berømte bokhylla med mange norske bøker. Sånn er det for mange barn i dag, sa hun.

Les også: Fanget i stereotypiene: Minoritetsgutters erfaringer med å vokse opp i Norge

Majid viste til debatten «norsk nok» der innvandrerbarn sa at de ikke vil være norske. Det å lære opp barn i medborgerskap og skape tillit, det skjer ikke bare gjennom lesing, skriving og regning. Det handler om å få hendene ned i jorda og plukke poteter i skolehagen, som jeg gjorde, sa hun.

Da hun ble spurt om forskjellen mellom egen skolegang og skolegangen til barna hennes, sa hun at lærerne ikke er frie nok i jobben sin.

– Vi undervurderer lærerne, sa Majid og la til at lærere må få bruke de metodene de vil.

Politikk kan forsterke ulikhet

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, sa at mange lærere føler at det å utjevne sosiale forskjeller er deres oppgave.

– Politikerne sier hele tiden at det er skolens oppgave å utjevne sosiale forskjeller. Men det står ikke nevnt i noen dokumenter, sa han med henvisning til opplæringsloven og læreplanverket.

Handal er klar på at skolen ikke kan løse alle problemene med sosial ulikhet alene. Han begrunnet det med at sosial ulikhet påvirkes av andre forhold som bolig, økonomi og helse.

– Vi lærere må gjøre alt vi kan for at hvert enkelt barn skal lykkes i skolen. Ingen er uenige i det. Men å tro at alle elever skal nå samme mål uavhengig av sosial bakgrunn, det går ikke, sa han.

Samtidig var han opptatt av at det har betydning hvilken utdanningspolitikk som føres.

– I utdanningspolitikken kan man bidra til å forsterke sosial ulikhet. Det har forskerne vist oss. For hvis du lar elever få velge skole tidlig, eller tar i bruk karakterbasert opptak, da forsterkes de sosiale forskjellene. Derfor bør noen politikere gå litt i seg selv nå, sa Handal.

– Læreren er viktigste faktor for kvalitet

Debattleder Erik Aasheim spilte ballen videre til stortingsrepresentant Margret Hagerup (H):

– Jeg tror skolen spiller en viktig rolle i å utjevne sosial bakgrunn, for alle elever har rett på et godt skoletilbud. Og skal vi ha god kvalitet på utdanningen, er læreren den viktigste faktoren. Selvsagt er det også andre ting som betyr noe, men det viktigste er det som skjer i klasserommet.

Hagerup sa at mange voksne sliter i arbeidslivet fordi de ikke fikk med seg det de trengte av kunnskap i skolen. Hun viste også til at det er en klar sammenheng mellom manglende grunnleggende ferdigheter og frafall fra videregående. Høyre-politikeren er dessuten opptatt av lærernes kompetanse og derfor skuffet over at regjeringen skrotet lærerspesialistordningen. Hagerup mener den har bidratt til å utvikle profesjonsfellesskapene i skolen.

Skrøt av Osloskolen

Som eksempel på et fylke som har lykkes med å utjevne sosial ulikhet, nevnte Hagerup Osloskolen.

– Det er store forskjeller mellom skoler, kommuner og fylker når vi ser på hvilket tilbud elevene får. Oslo har vært gode på å løfte de svakeste elevene, sa hun og viste til en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen, skrevet av samfunnsøkonom Lars Johannesen Kirkebøen.

Han har sett på karakterene fra skriftlig eksamen i grunnskolen og sjekket andelen som fullfører videregående opplæring, basert på kommune- og skolebidragsindikatorer. Kirkebøen skriver: «Osloskolen utmerker seg med høye eksamenskarakterer og høy andel som fullfører, sammenlignet med hva vi forventer utfra elevenes familiebakgrunn. Dette gjelder særlig elever med svake forutsetninger. Over de siste 20 –25 årene har Oslo hatt en bedre utvikling enn andre kommuner, og resultatene har gått fra å være svakere enn landsgjennomsnittet til å være bedre.»

Også tidligere kunnskapsminister Guri Melby ( V) skrøt av Osloskolen.

– Osloskolen er omstridt. Men man kan ikke bestride det faktum at Osloskolen er flinkere til å løfte de svake elevene enn man er i andre fylker, sa hun.

Venstre-lederen trakk også fram et annet fylke: – Sogn og Fjordane har i flere tiår levert gode skoleresultater, selv om foreldrenes utdanningsnivå ikke ligger spesielt høyt. Fylket har også fritt skolevalg, påpekte hun.

Ordstyrer Erik Aasheim viste til at NTNU-forsker Ingvild Bjordal har dokumentert at de sosiale og etniske skillelinjene i Oslos grunnskoler har vokst. Til det sa Melby:

– I Oslo har du brune og hvite skoler uansett om det er mulig å velge skole eller ikke.

Foreldrenes utdanning betyr mest

Ungdomsforsker og sosiolog Anders Bakken i Velferdsforskningsinstituttet NOVA pekte på flere faktorer som gjør det krevende for lærerne å bekjempe sosial ulikhet. Fortsatt får barn av foreldre med høyere utdanning bedre skoleresultater enn barn av foreldre med lavere utdanning.

– I fjor delte norske lærere ut drøyt 5.000 toppkarakterer i matematikk til ungdomsskoleelever. Nesten 4.300 av disse 6-erne gikk til elever med foreldre med høyere utdanning, altså ni av ti.

Åtte av ti elever som fikk karakteren 1 i matematikk, hadde foreldre med lavere utdanning. I snitt får elever med høyt utdannede foreldre én karakter bedre i alle fag, sa Bakken.

Han viste til at det snart er 50 år siden de to sosiologene Gudmund Hernes og Knud Knudsen skrev NOU-rapporten «Utdanning og ulikhet». I rapporten viser de hvordan skoleprestasjoner og motivasjon for å ta høyere utdanning varierer betydelig ut fra elevenes sosiale bakgrunn.

Les også: Hernes: Følgene av karakterbasert inntak må kartlegges

– De to fant også ut at ressursene skolene ble tilført, hadde langt mindre å si enn hva elevene hadde med seg hjemmefra. Siden den gang er det innført en rekke innholdsreformer i skolen. Blant annet er det satt inn tiltak tidligere i skoleløpet og helt ned i barnehagen. Det er nå 25 år siden elever startet på skolen som seksåringer, påpekte sa Bakken.

– Men til tross for det, er det fortsatt slik at familien du kommer fra har størst betydning for hvordan du gjør det på skolen og hva slags utdanning du ender opp med. Elever kommer på skolen med ulik bagasje. Hvordan de gjør det på skolen påvirker helse, livskvalitet og inntekt resten av livet, sa han.

Kritiserte mål- og resultatstyringen

Forskerkollegene Ingvild Bjordal og Cecilie Haugen fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU har sett på de problematiske sidene ved mål- og resultatstyringen i Osloskolen.

– Til tross for at det har vært et politisk mål å øke det lokale handlingsrommet, har det blitt motsatt. Vi har fått en mer ensrettet praksis. Det å dokumentere og rapportere på resultater har tatt så stor plass, at det er vanskelig for skoleledere og lærere å prioritere de delene av læreplanen som elevene ikke vurderes i. Aktiviteter som ikke kan måles, velges bort. Det at skoler og lærere ansvarliggjøres for resultater, bidrar til et sterkere press på å ta i bruk visse metoder, metoder som brukes av eksterne utenfor skolen, sa Bjordal.

Hun la til at introduksjonen av fritt skolevalg har bidratt til å forsterke forskjellene i skolen. De har sett på hvordan lærere og skoleledere i grunnskolen har tilpasset seg ordningen, og hvordan det har åpnet for konkurranse mellom skoler og har bidratt til å forsterke etniske og sosiale skillelinjer.

- Det som omtales av ansatte som brune og hvite skoler, har ført til at noen skoler med høy andel innvandrere velges bort. Det gjør elevsammensetningen mer homogen. Elever med innvandrerbakgrunn og elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn blir igjen på noen skoler. Det vanskeliggjør sosial integrering mellom grupper. Fritt skolevalg trekker dessuten ressurser ut av disse skolene og bidrar til en uforutsigbar økonomisk situasjon. Skoler som trenger det mest får svekket sine pedagogiske rammer, sa Bjordal.

Pekte på betydningen av private skoler

Panelet besto, i tillegg til Handal, Hagerup, Melby og Majid, av kunnskapsminister Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet og Freddy André Øvstegård fra Sosialistisk Venstreparti.

Da spørsmålet om skolens betydningen for sosial utjevning gikk til Brenna, var hun opptatt av privatiseringen av skolen. For mens Høyre og Venstre er positive til et visst innslag av private skoler, vil regjeringen stramme inn.

– Et viktig premiss for at vi kan ha denne diskusjonen, er at vi eier og styrer skolene selv. Jeg mener det aller viktigste vi som politikere kan gjøre, er å sørge for en fellesskole der alle føler seg inkludert, lærer sammen og kan lykkes. En elev som går fra en offentlig til en privat skole, tar med seg åtte av ti kroner. Det utarmer den offentlige skolen. Og foreldrene betaler nesten 300.000 kroner for et privat grunnskoleløp, enda dette er finansiert over skatteseddelen og statlige tilskudd.

– Det er ingen vits i å komme til Arendal for å snakke om hva vi skal gjøre for å utjevne sosiale forskjeller når den forrige regjeringen gjennom åtte år sørget for å overføre store beløp fra offentlige til private skoler. Det som bidrar til sosiale forskjeller er fritt skolevalg og at elevene deles inn etter sosial bakgrunn tidlig. Jeg vil at fylkene skal få velge inntaksmodell som i dag. Men jeg vil dempe konkurransen, særlig i grunnskolen, fordi det skaper vinnere og tapere, sa Brenna.

Det førte til dundrende applaus fra salen.

Både Guri Melby og Margret Hagerup sa at Brenna burde være mest opptatt av den offentlige skolen, fordi det er der majoriteten av elevene går.

SV-politiker ga Handal støtte

Freddy André Øvstegård sa at styrken til den norske fellesskolen er at rørleggersønnen møter advokatdatteren. I tillegg var han opptatt av at skolens formål er langt bredere enn de smale resultatmålene det legges vekt på i dag.

– Ved å danne elevene og gjøre dem til demokratiske medborgere, bidrar vi til at skolen utjevner forskjeller. Vi må også sørge for å dempe stress og press, som elevene rapporterer om, sa han.

Øvstegård er enig med Handal i at det er en umulig oppgave for skolen og lærerne alene å utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Samtidig mener han at skolen har en viktig rolle i å kompensere for at kortene elever får utdelt ikke er rettferdig fordelt.

– Hadde den forrige regjeringen innført fritt skolevalg i alle fylker, så ville det vært det mest forskjellsdrivende tiltaket i skolen på flere tiår. Heldigvis skjedde ikke det, sa han.

– Det viktigste vi kan sørge for, er at alle elever møter lærere med lærerutdanning. Dessuten må lærerne må få tid og tillit til å være lærere, sa SV-politikeren.

Handal sa at massiv motstand i høringsrunden stoppet fritt skolevalg i hele landet. I tillegg var han opptatt av at noen elever begynner på en skole der alle lærerne er kvalifisert, mens andre begynner på en skole der bare 40 prosent er kvalifisert.

- Da har man ikke mulighet til å gi en god opplæring til alle. Vi må begynne der, for læreren er viktigste innsatsfaktor, sa Handal.

– Tenk om det blir omvendt?

Kunnskapsministeren trakk fram et annet tiltak hun mener er viktig for sosial utjevning, regjeringens satsing på gratis og billigere skolefritidsordning for de minste.

– I dag har de fleste barn to foreldre i jobb. Men noen barn går hjem fordi foreldrene ikke har råd til SFO. Derfor har vi innført gratis og billigere SFO. Det er et paradoks at vi dag bruker mer penger jo eldre barna blir. I SFO og i barnehagen er også kompetansen dårligere, sa hun.

Statsråden var klar på at hun mener det er for mye tester og prøver i skolen og for mye krav til dokumentasjon. Hun vil gi lærerne mer tid til å være sammen med ungene.

– Tester og kartlegginger gavner noen få elever. Vi må favne alle, sa statsråden.

På direkte spørsmål fra Aasheim om Brenna vil ta ansvar for dårligere resultater i fag hvis elevene trives bedre, repliserte statsråden:

– Tenk om det blir omvendt? At elevene lærer mer hvis de trives bedre? Det vil jeg gjerne få svar på.