Når barna ikke får lage mat i mat- og helsetimene, har skolen sviktet

Et kamera sveiper over klasserommet. Jorda rundt er rød og tørr, klasserommet fullt av barn som sitter som tente lys mens læreren forklarer. «Elevene vil lære,» forklarer stemmen fra vår korrespondent. «Men skolen har ikke råd til blyant og papir.» Barna må nøye seg med å se læreren skrive på tavla, eller skrive med en pinne i sanden. 

Min generasjon vokste opp med slike historier om land langt, langt borte. «Tenk at det kan være så galt fatt.»

Jeg kom på dette, og hørte Tomm Kristiansens stemme i hodet mitt da jeg nylig leste et innlegg fra en norsk lærer på fjerde trinn som ønsket inspirasjon til undervisningen i mat- og helsefaget. Det måtte være noe enkelt, forklarte hun. For elevene hadde ikke muligheten til å lage mat. Ledelsen på skolen mener nemlig at fjerdeklassingene skal «snakke seg gjennom undervisningen», derfor er det ikke satt av tid i kjøkkenet på skolen. «Dette er en beskjed jeg har fått fra min arbeidsplass og som jeg dessverre må forholde meg til», skriver læreren. «Jeg skulle gjerne hatt mat og helse der de fikk laget mat på et skolekjøkken, men det er ikke en mulighet for klassen min.» I tillegg er det kun satt av én time, og det er lite muligheter til å samle opp timer, så det er uansett vanskelig å lage noe ordentlig mat. 

Fattigdommen til skolene i Tomm Kristiansen-reportasjene fra Afrika var absolutt og dramatisk. Og jeg vil på ingen måte sammenligne situasjonen på norske skoler med nøden og ressursmangelen som skolene i noen av verdens mest fattige land opplevde, og fortsatt opplever. 

Men utfallet for elevene er i dette tilfellet det samme, og i det norske tilfellet en villet pedagogisk fattigdom hvor elevene må snakke om og tegne mat i stedet for å lage den.

En ny studie viser at unge nordmenn sliter med å forstå hvilken mat som er sunn. En av teoriene til forskerne er at mat og helsefaget er for lite, sier forsker ved UiA, Synne Groufh-Jacobsen. «Vaner etableres tidlig og tas med videre i livet. Kosthold er noe av det viktigste vi gjør for å forebygge livsstilssykdommer», sier hun til NRK. 

Stebarnet i norsk skole

Mat- og helsefaget er stebarnet i norsk skole. I prinsippet har faget gjennomgått et kompetanseløft de siste årene, med nye kompetansemål som gjør det klart at faget skal gi elevene kunnskap om matlaging og sunne matvalg, samt at man skal bruke matlagingen som en måte å gjøre teoretiske begreper mer forståelige, gjennom å bruke redskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging. I tillegg skal de oppleve gleden ved ulike smaker, sosialt samvær rundt måltidene og stolthet rundt lokale råvarer. 

Er det noen som tror at fjerdeklassingene til den fortvilede læreren får en slik undervisning?

Vil innføre skolemat i grunnskolen i Bergen

DEBATT

Gi rom for flere Emil-er i høst