Vil vi overvåke barn på skolen?

En ny teknologi er på vei inn i klasserommet. Lærerne skal registrere, samle inn og analysere elevers aktiviteter for å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven.

Teknologien heter digital læringsanalyse. Hensikten bak verktøyet kan tilsynelatende virke godt. Elever skal få undervisning som er tilpasset deres ferdigheter og nivå, slik at alle får utbytte av opplæringen. Men det har en høy kostnad. Når lærere skal samle inn elevdata og bruke dem i klasserommet uten at det er godt regulert, kan det få store konsekvenser – både for den enkelte eleven og for klassemiljøet.

Ekspertgruppen for digital læringsanalyse har levert sin utredning til kunnskapsminister Tonje Brenna nå i juni, «Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?». Blant utvalgets anbefalinger er at regelverket og rammene for bruken av elevers persondata må etableres. Redd Barna etterlyser nå en offentlig debatt om hvor langt vi skal gå for å bruke digitale spor fra barn til å fininnstille undervisningen. Hva skjer hvis ikke barna får snakke, skrive og leke fritt uten at deres aktiviteter blir registrert, delt og brukt videre? Hvor skal grensene for overvåking settes? Det er for viktige spørsmål til å overlates til bransjeaktører, utdanningssektoren og myndighetene alene. 

Kan øke press og stress 

Bruken av denne nye teknologien kan føre til mer individualisert arbeid i skolen, viser ekspertutvalgets arbeid. Dette kan ha en rekke negative konsekvenser. Når elever blir vurdert individuelt på alt de gjør digitalt, så kan det føre til at de sammenligner seg mer med andre og kjenner på enda større prestasjonspress. 

Skolen er en viktig sosialiseringsarena, hvor elever skal lære sammen og av hverandre. Stress og press blant unge er ofte knyttet til skolesituasjonen. Det er særlig vedvarende prestasjonspress og å aldri få fri fra krav som stresser ungdom, viser undersøkelser fra NOVA.

Redd Barna mener at enda mer individualisert arbeid gjennom bruk av digital læringsanalyse, kan være i konflikt med sentrale mål for fagfornyelsen i skolen. De overordnede verdiene og prinsippene i læreplanverket legger vekt på at elever skal lære i samspill med andre gjennom utforsking, engasjement og kritisk tenkning.

Redd for å gjøre feil 

Elever vil bli preget av at data blir lagret, registrert og brukt i skolen. Det kan få en nedkjølende effekt. Vissheten om at deres aktiviteter blir registrert og lagret, gjør at elevene kan endre oppførsel fordi de ikke vet hvordan informasjonen blir brukt. Det kan føre til at elever blir mer fokusert på å svare riktig og galt, enn å ytre seg fritt og være kreative og utforskende i fagene. 

En av elevene som ekspertgruppen har snakket med, sier:

 «Det er en form for stalking, at de vet nøyaktig hva jeg driver med hele tiden. Man blir mer skjerpet når man vet at lærer kan se hva man gjør. Man kan også bli veldig forsiktig. Det kan hende at man blir redd for å gjøre noe.» 

Redd Barna mener at skolen bør være en faglig og sosial arena, der barn og ungdom skal få tenke høyt, lese, skrive og lære uten at det de gjør og sier blir lagret, delt og benyttet videre.

Dessuten kan utstrakt bruk av teknologien føre til at elever ikke får den samme informasjonen og grunnlaget for å diskutere temaer i fellesskap på skolen. Det kan utfordre fellesskolen som en demokratisk arena, i iveren etter å ta i bruk en ny teknologi som skal gjøre undervisningen mer loggført, dokumentert og digitalisert.

Mangler kontroll

Allerede nå har skoler for dårlig kontroll på hvordan elevers persondata blir registrert, lagret og brukt. Personvernkommisjonen er nådeløs i sin kritikk av skolers manglende kontroll over barns persondata i skolen i dag.

Med den mengden data for hver elev som skoler skal måtte håndtere i det nye læringsanalyse-systemet, har vi ikke gode nok systemer på plass for å vite at elevers persondata er trygge.

Dette slår også ekspertgruppen fast, og de foreslår at det utarbeides en norm for personvern i skolen. Det må lages løsninger som sikrer at elever får vite når datamaskinene sporer det de arbeider med, og elevene må få rom til å arbeide uten overvåkning. Slik kan de prøve og feile, uten at alle feilene lagres og er synlige for andre. 

Med dagens digitale infrastruktur i skolen må vi få på plass en tryggere og bedre regulert digital infrastruktur, før vi eventuelt skalerer opp bruken av en teknologi som samler inn, analyserer og bruker barns persondata. 

Må ta styring over teknologien 

Kunnskapsminister Tonje Brenna la i slutten av april frem en ny strategi for digitalisering i barnehager og skoler. Der varslet hun flere tiltak for å styrke personvernet i skolen, og peker både på muligheter og risikoer knyttet til bruk av ny digital læringsanalyse. 

Med en teknologi som griper så dypt inn i barnas liv som denne, trenger vi en grundig og åpen debatt. Ekspertgruppen har sagt sitt, nå er det lærere, elever, foreldre og fagmiljø sin tur. Ansvarlige myndigheter må ta styring over teknologien og få på plass en god regulering av bruken. Det er vi som samfunn som bør bestemme hvilke verdier som skal være styrende for skolen framover, ikke en ny teknologi.