Oslo Høyre tenker å søke staten om å få beholde fraværsgrensen

Fraværsgrensen ble innført i videregående skole høsten 2016 etter et kompromiss i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Sp og Ap.

Hovedregelen er at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke får karakter i faget. Men rektor kan utøve skjønn som medfører at inntil 15 prosent udokumentert fravær likevel kan gi karakter.

Da FAFO i 2020 kom med sin sluttevaluering av å innføre fraværsgrensen, viste rapporten at fraværet hadde gått ned med 27 prosent siden 2016.

Mehmet Kaan Inan, utdanningspolitisk talsperson for Oslo Høyre, ser på Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i helgen som en fallitterklæring:

– Vi har utrolig gode resultater i Oslo etter at fraværsgrensen ble innført. Både fraværet og frafallet i videregående skole falt drastisk etter at fraværsgrensen ble innført, og spesielt på skoler som hadde høyt fravær og høyt frafall fra før av. Den har hjulpet de aller svakeste elevene aller mest. Å fjerne fraværsgrensen er ansvarsløst og en fallitterklæring, sier han.

Inan mener det er alvorlig dersom fraværsgrensen skrotes.

– Å skrote fraværsgrensen vil være et stort tilbakeskritt for den gode utviklingen vi har hatt i Osloskolen over mange år. Derfor kommer vi til å foreslå at Oslo kommune søker staten om tillatelse til å beholde dagens fraværsgrense, sier han.

– Ser du det som sannsynlig at fraværsgrensen fjernes?

– Ja, når Arbeiderpartiet nå har SV med på laget, så er det stor sannsynlighet for at dagens fraværsgrense fjernes nasjonalt. Derfor kommer vi i Oslo Høyre til å gjøre det vi kan for å innføre en egen fraværsgrense for Oslo.

På spørsmål fra VG til AUF-leder Astrid Hoem om hva det vil si å vrake fraværsgrensen, uttaler hun:

– Det betyr at høyresidens strenge fraværsgrense vil bli fjernet, og bli erstattet av et nytt, nasjonalt fraværsreglement.

Hva dette nye fraværsreglementet går ut på, er ikke bestemt ennå. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal har tidligere uttalt til Utdanningsnytt at fraværsgrensen bør bestå, men at det må gjøres mer for de elevene som sliter på skolen.

FAFO ser behov for justeringer

I rapporten "I fraværsgrensens dødvinkel", som FAFO publiserte i 2018, vises det til at fraværet blant elevene har gått ned, men at fraværsgrensen også har sine problematiske sider.

Likevel konkluderer FAFO i sin sluttrapport "Suksess og besvær" fra 2020 med at fraværsgrensen er en suksess med tanke på at målet om å redusere fraværet er oppfylt. FAFO viser samtidig til at mange rektorer og skoleledere er positive til, og vil beholde den.

Samtidig rapporterer flere rektorer om at de er bekymret for sårbare elever. Sluttrapporten dokumenterer at det er forskjeller. Blant innvandrerelever er det en økning i andelen elever som får "Ikke vurdert" i ett eller flere fag, mens det har skjedd en reduksjon blant majoritetsbefolkningen. Uavhengig av innvandringsbakgrunn viser tallene at de som får "Ikke vurdert" i ett fag, gjerne får "Ikke vurdert" i flere fag enn før fraværsgrensen ble innført.

Elevorganisasjonen har vært den argeste motstanderen av fraværsgrensen helt siden den ble innført, og har jobbet kontinuerlig politisk for å få fjernet den. Dessuten har Elevorganisasjonen vært kritiske til kravet om at elevene må betale for legebesøk og sykemelding ved lettere sykdom. Her har de fastlegene med seg. De ser på fraværsgrensen som en unødvendig belastning i deres arbeidshverdag. Legene har derfor støttet at det gjøres en endring.

Også FAFO konkluderer med at fastlegene får hyppigere besøk av elever i videregående uten at det har resultert i færre besøk av andre pasienter. Fraværsgrensen har dermed medført at belastningen på fastlegene har økt.

I april 2023 fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) overlevert en rapport fra et ekspertutvalg som har sett på tiltak som skal løse fastlegekrisen. Ett av forslagene er at fravær i videregående skole håndteres av utdanningssektoren, og ikke av helsevesenet, slik det er i dag. Utvalget mener det vil gi norske fastleger mindre å gjøre.

Men målet med fraværsgrensa er todelt. Den skal også bidra til å få frafallet ned. Evalueringen synliggjør at det er elevgrupper som har behov for andre virkemidler enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå videregående opplæring. FAFO skriver: «Fraværsgrensen synes ikke å være noen hurtigkur for å bekjempe frafall fra videregående opplæring. En forklaring på det kan være at elever i sårbare situasjoner har svært sammensatte utfordringer. For enkelte trengs mer fleksible læringsarenaer, for andre trengs tettere oppfølging, ikke minst knyttet til elevens livssituasjon.»