Mange klasserom oppfyller ikke de fysiske kravene til et klasserom. Hvordan er det på skolen din?

Alle har hørt om store klasser, men at det ikke er noen hardtslående regler som passer på hva maks antall elever i en gruppe er.

Det henvises til opplæringsloven som løst sier det skal være pedagogisk forsvarlig. Vi har lærernormen som sier at det skal være 1 lærer per 15. elev i 1 – 4 klasse, og en lærer per 20. elev i 5 – 10 klasse. Det er ingen skoler hvor dette betyr at klassene er på maks 15/20 elever.

Det er mange steder det fort blir greit med store klasser. Det føles kanskje økonomisk lurt. Man slipper å bygge og vedlikeholde så mye. Man slipper å lønne så mange ansatte.

Men er det egentlig lov? Er det ingen begrensninger for hvor mange mennesker kommunen har lov til å sette sammen i ett rom?

I Helsedirektoratets forskrift for utforming og innredning i skolebygg kan vi lese om

fysiske forhold i klasserommene som det skal tas hensyn til. Vil påpeke at det er snakk om minimumskrav her.

I forskriften ser vi at en klasse på eksempelvis 25 elever og to voksne i rommet vil utløse følgende minimumskrav til areal på klasserommet sitt. 25 elever trenger 2-2,5 m2 hver. Minimum 2 m2 dersom det er umiddelbar nærhet til grupperom. Har ikke klassen tilgang til grupperom, skal hver elev ha 2,5 m2. De voksne trenger minimum 6 m2 hver.

Da ser regnestykket slik ut foreløpig; 25 x 2 eller 2,5 = 50 eller 62,5 m2 for elevene. 2 x 6 = 12 m2 for de to voksne. Totalt er minimumskravet på 62 eller 74,5 m2.

Dette er arealbehovet uten at det er tatt hensyn til vinduer, dører, vask, møbler og brannsikkerhet. Noe man har behov for i de fleste klasserom.

I tek-17 står det at byggverk i risikogruppe 3 (bl.a. skoler), regnes fri bredde på rømningsveier på minimum 1,16 m. Det betyr at dette er minimum av areal som må legges til av avstand til dører, vinduer og møbler. Hensikten med kravet om fri passasje til dør og vindu er å sikre at en person i rullestol lett kan komme til dører og vinduer uten at det er nødvendig å flytte på møbler.

Alle klasserom har en eller flere dører. Dørene har oftest bredde på 90 cm. Det betyr at hver dør vil ta minimum 1 m2 av romarealet. Klasserom pleier å ha flere vinduer, ofte langs en hel vegg. For å ikke ta i for mye, går jeg ut fra at klasserommet har en vindusrekke på til sammen 2,5 meter. De fleste klasserom har mer. Da vil vinduene kreve 2,9 m2 at romarealet.

Dersom klasserommet har en liten vask, som eksempelvis er 50 x 30 cm, vil dette kreve 0,7 m2 av romarealet.

Eksempler på hvor mye møbler som hyller og skap vil kreve av romarealet, er det vanskelig å lage eksempler på. Her må man på hvert enkelt rom måle bunnareal på eksisterende møbler selv. Husk å beregne plass til åpning av skuffer og skapdører.

Link til prosjekteringsverktøy fra tek-17:

I mitt eksempel hvor vi har en klasse på 25 elever og to voksne, en dør, en vask og vindusbredde på 2,5 m, vil minimumsareal på klasserommet være 66,6 m2 eller 79,1 m2. Det vil si, dersom man ikke trenger å fylle rommet med møbler som hyller, skap eller søppelstativ.

Vil du enkelt sjekke klasserom på din skole, så har jeg forenklet regnestykket her:

• Antall elever x 2 eller 2,5 m2 =

• Antall voksne x 6 m2 =

• Antall dører x 1 m2 (om døren er 90 cm bred) =

• Bredde på vinduer x 1,16 m =

• Lengde x bredde på vask = dette svaret x 1,16 m =

• Bunnareal på alt av f.eks hyller og skap =

Legg sammen svarene, og du får minimumsareal for antall elever og voksne.

Dersom klasserommet ditt viser seg å være for lite, vil jeg anbefale deg å registrere det i skolens avvikssystem.

Dersom man spør de ansvarlige for skolebygg i kommunene, så vet de antagelig ikke hvor mange mennesker som oppholder seg på hvert klasserom til enhver tid. De vet skolens totale elevtall og hvor mange som er ansatt på skolen. Men hvordan hvert rom på skolen er fylt opp, og om de forholder seg til byggetekniske lover og forskrifter vet de kanskje ikke noe om.

Jeg vet om mange klasserom som ikke oppfyller disse fysiske kravene. Hvordan er det på skolen din?

Kompenserer det at skolens ansatte jobber for bedre oppfølging og utvikler seg til å bli enda bedre? Er det greit at kommunen ikke følger byggetekniske forskrifter og regelverk i offentlige bygg dersom de ikke har råd til det?