Ask er et språk også i barnehagen

Mars 2021 vedtok Stortinget forslaget om ny språklov. Blant nasjonale minoritetsspråk er norsk tegnspråk innlemmet i loven og likestilt med norsk. Andre former for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er ikke nevnt, men regjeringen er bedt om å komme med forslag til hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven (Innst. 253 L (2020-2021)). Kulturdepartementet skal komme med en tilbakemelding til Stortinget i neste storting, etter valget. En eventuell innlemmelse av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i språkloven vil påvirke arbeid med ASK i barnehagen.

Selv om gruppen barn som trenger ASK prosentvis er lav, er det ikke sjeldent vi møter barn med behov for ASK i barnehagen. Barnehager har mange oppgaver og travle hverdager, og ASK står naturlig nok ikke øverst på listen over nødvendig kompetanse for alle ansatte. Jeg mener likevel at det er nødvendig med noe kunnskap om ASK.

Les også: Psykolog: – Ordene du velger, kan påvirke barnas selvbilde

Retten til ASK i barnehagen

Rett til bruk av egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen for barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for ASK er spesifisert i Lov om barnehager siden 2018 (Lov om barnehage, 2005, § 39). Barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning- og gjøre det i samarbeid med hjemmet. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Lov om barnehage, 2005, §1, § 2).

For barn som trenger det, regnes ASK som en forutsetning for læring, lek og medvirkning. Bruk av ASK er nødvendig tilrettelegging for å oppfylle §1 og 2 i barnehageloven og rammeplanen og krever ikke enkeltvedtak (Utdanningsdirektoratet, 2018). De fleste barn med behov for ASK har også behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp for nødvendig opplæring i ASK (Lov om barnehage, 2005, § 31).

Les også: Barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, må tilhøre barnefellesskapet

Hva er ASK?

Mennesker som ikke i tilstrekkelig grad kan gjøre seg forstått med- og/eller forstå talespråk, har behov for å kommunisere på alternative eller supplerende måter. Bruk av ASK har som mål å støtte og fremme talespråk- samt å sikre en alternativ kommunikasjonsform om tale ikke er mulig. Forskning viser at mellom 0,4 og 1,2 prosent av befolkningen har behov for ASK (Næss & Karlsen, 2015). Håndtegn, grafiske- eller materielle symboler, eller skriftspråk er eksempler på former for uttrykk, som kan danne ordforråd for ASK-brukere. Høyteknologiske eller papirbaserte hjelpemidler brukt uavhengig, eller med støtte av en annen person er også viktige hjelpemidler for mange ASK-brukere (von Tetzchner og Martinsen, 2002).

Les også: Uten kvalifisert hjelp i barnehagen står barn med språkvansker i fare for å utvikle atferdsmessige, sosiale og psykiske problemer

Krever felles innsats

Etter et sosialkonstruktivistisk syn lærer barn språk og kommunikativ kompetanse ved å delta i meningsfulle og motiverende aktiviteter i naturlige situasjoner, sammen med mer kompetente partnere. Barn med behov for ASK vokser opp i et talespråklig språkmiljø, uten forutsetninger til å tilegne seg talespråk ved vanlig god språkstimulering. Disse barna har en ekstraordinær form for språkutvikling og har behov for ekstraordinære språkmiljøer (von Tetzchner og Stadskleiv, 2019). Kommunikasjonspartnere (alle som kommuniserer med barnet) er den viktigste ressursen for å skape gode ASK-språklige miljøer. De andre barna må få kunnskap om den aktuelle kommunikasjonsformen, men først og fremst erfaring med å leke, kommunisere med og bli godt kjent med ASK-brukeren som person (Karlsen, Midtlin, Næss, Taxt, 2015).

Les også: Dette bør du vite om separasjonsangstlidelse

Ansvar for sosiale aktiviteter

I arbeid med ASK i barnehagen har barnehagelæreren ansvar for sosialt miljø, generell pedagogisk plan, tilpassing av sosiale aktiviteter og for å sikre barnets sosiale aktiviteter. Spesialpedagogen har ansvar for barnets utvikling av kommunikativ kompetanse og tilpassing av ASK. Ansvar for koordinering og samarbeid deles mellom barnehagelæreren og spesialpedagogen. (Utdanningsdirektoratet, 2018). Det kan bidra til en tydelig rolleforståelse og et godt teamarbeid, som er nødvendig for å følge opp disse barnas komplekse behov. På den annen side kan det bidra til at ASK ikke ses på som språkstimulering, men som en metode, noe som bare angår enkeltbarn og et spesialisert personale (Næss, 2015). Som andre språk læres ASK best ved bruk i naturlige sosiale situasjoner med varierte og kompetente kommunikasjonspartnere, ikke ved «trening», selv om mer tilrettelegging oftest er nødvendig. Om ASK innlemmes i språkloven kan det bidra til at barnehageloven leses med andre briller og det kan føre til en endring av praksis i retning av helhetlig arbeid med felles bygging av ASK-språklige miljøer, til barnets beste.

«Omsorg må ligge i bunn for at barna skal ta til seg læring»

Eneste mulige språk

ASK er for de fleste barna som bruker det, deres eneste mulige språk. Mangel på tilgang til språk (ASK) kan ha svært uheldige konsekvenser, som mangelfull læring, psykisk uhelse og utfordrende atferd (Beukelman og Mirenda, 2013). Slik sett trenger barn som bruker ASK at staten lovfester ASK som språk og slik bidrar til «verne og fremme» deres språk på lik linje med tegnspråklige barn. Noen argumenterer for at ASK-brukeres rettigheter er tilstrekkelig sikret i opplæringsloven. Samtidig som politikerne nå diskuterer om ASK skal innlemmelse i språkloven ble det fremmet forslag om å fjerne «ASK-paragrafen» i opplæringsloven. Det viser hvor sårbare ASK-brukernes relativt nyervervede rettigheter er.

Store forskjeller

Det er grunn til å tro at en lovfesting av rett til ASK etter barnehageloven har bidratt til kompetanseutvikling og bevissthet om ASK i barnehagen. Likevel mangler flertallet av ASK-brukere at barnehagen tilrettelegger informasjon, kommunikasjon og språk. Det er store forskjeller mellom barnehagene i hvilken kompetanse de har om ASK (Isaac, Norge (2019). Dette er et paradoks når forskning viser at barnehagealder er en særlig viktig utviklingsperiode for læring av språk, også av ASK.

Kompetanse om ASK øker ikke av seg selv ved at barn med behov for ASK bare er i barnehagen. Personalet som er nær barna må prioritere dette læringsarbeidet. (von Tetzchner og Stadskleiv, 2016). Isaac (2019) anbefaler et nasjonalt støttesystem, et gratis tverrfaglig masterstudie og prioritering av etterutdanning for pedagogisk personale for å styrke ASK i barnehagene. Med mer kunnskap og gode støttesystemer er det grunn til å tro at terskelen for å ta ASK i bruk også for de aller minste barna senkes.

Måten du snakker til barna på, blir deres indre stemme

Konklusjon

Det kan ikke være bosted, eller hvem barnet møter i hjelpeapparatet som avgjør hvilken oppfølging barn med behov for ASK får. Å gi disse barna tidlig ASK-språklig stimulering i samarbeid med hjemmet må være en del av barnehagens grunnkunnskap. «Laget rundt barnet» fortjener og trenger støtte i å tilegne seg nødvendig kompetanse. ASK læres som språk, brukes som språk, oppleves som språk og føles som språk. ASK bør juridisk anerkjennes som språk. Da blir barna anerkjent som språkbrukere, rettighetene deres ivaretas og språket vernes. Barn som bruker ASK kan da få bedre tilgang til kommunikasjon, lek, medvirkning og læring, og med det bedre livskvalitet i barnehagen.

Litteratur

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument//NL/lov/2005-06-17-64

Beukelman, D. R. & Mirenda, P. (2013). Augmentative & Alternative Communication: Supporting Children & Adults with Complex Communication Needs. Paul H. Brooks Publishing Co., Inc.

Innst. 253 L (2020-2021). Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Lov om språk (språklova). Familie og kulturkomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner-Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-2531/?all=true

Isaac Norge, International Society for Augmentative and Alternative Communication Norge. (2019). Hentet 06.05.2012 fra http://www.issac.no/assets/Nedlastbare-dokumenter/Horingsuttalelser/191028sprakloven-horing.pdf

Karlsen. A. V., Midtlin. H. S., Taxt. T og Bottegaard. K-A. N. Kommunikasjonspartnere og kommunikasjonsstrategier. I Næss, K-A. B. og Karlsen. A. V. (Red.). (2015). God kommunikasjon med ASK-brukere. Fagbokforlaget.

Næss, K.-A. B. (2015). God kommunikasjon med ASK-brukere. I K.-A.B., & A.V., God kommunikasjon med ASK-brukere (s. 15-47). Fagbokforlaget

Tetzchner, S. von. og Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon: En innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk og kommunikasjonsvansker (2. utg.). Gyldendal Akademisk.

Tetzchner S. von og Stadskleiv. K. (2016) Constructing a language in alternative forms. I M. M. Smith. Og J. Murrey. (Red.). The Silent Partner?: Language, Interaction, and Aided Communication. (s. 17-35) J & R Press Ltd.

Utdanningsdirektoratet. (2018, 22. oktober). Rettigheter for barn i barnehagealder med behov for ASK. Regelverket om sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og spesialpedagogisk hjelp for barn med behov for ASK. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/ask/ask-i-barnehagen/rettigheter/