– Barnehageansatte bør bruke tiden sin på å leke med barna i stedet for å måtte skrive en vurdering av barnas norskkunnskaper

Som barnehagelærer og masterstudent har jeg blitt mer og mer interessert i overgangen fra barnehagen til skolen. Barnehagepolitikken de siste årene har endret seg fra å fokusere på nok plasser til kvaliteten på innholdet. Den siste stortingsmeldingen handler om, slik jeg forstår det, et økt læringspress.

Les også: Dion Sommer: – Jo tidligere barna blir systematisk testet, jo flere barn får skoleallergi, prestasjonsangst og mindre glede ved å lære

Vil endre loven

Regjeringen foreslår en endring i barnehageloven som betyr at barnehagene får en plikt til å vurdere alle barnas norskferdigheter før skolestart. Forslaget er ute på høring. Jeg mener dette kanskje kan føre til et økt læringspress. Politikerne viser manglende tillit til barnehagelærerprofesjonen, og et slikt forslag utfordrer barnehagens samfunnsmandat med et helhetlig læringssyn.

Les også: Regjeringen vil at barnehagene skal vurdere barnas norskkunnskaper

Heller flere ansatte

Barn blir ikke inkludert av å bli testet i norsk

Med slike politiske satsinger kommer det ofte nye standardiserte programmer eller verktøy. Disse har som mål å sørge for at barns utfordringer med språk og atferd skal oppdages tidlig. Eksempler på slike programmer er «De utrolige årene» og PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) (Wolf & Greve, 2018, s. 56). Disse programmene er kostbare og spiser mye av barnehagebudsjettet til opplæring. Jeg mener det er bedre med en tettere bemanning i barnehagen og skolen enn nye programmer. Det vil bidra til at barna opplever trygghet og stabilitet i hverdagen, og de ansatte har tid til å være nær barna i lek og samspill. Slik vil de ansatte lettere kunne observere og avdekke barn som har eventuelle utfordringer. Det å innføre en plikt til å vurdere alle barns språkferdigheter før skolestart, vil gi barnehagelærere unødvendig merarbeid som fjerner dem mer fra barna.

Lek fremfor programmer

– Jeg tror barn vil leke mer enn de faktisk gjør

Som barnehagelærer ønsker jeg å være til stede for barna. Det er i leken jeg ser dem, og det er i leken vi danner relasjoner. Vi kan tøyse og tulle, men også snakke om alvorlige ting. Lek er viktig for barns utvikling. Vi vet at når et barn sier: «Jeg har bare lekt», så har det skjedd mye i det mellomrommet. Vi vet at lek og læring henger tett sammen.

I leken lærer barna sosial kompetanse, som å dele og respektere hverandre. De lærer grunnleggende etikk, og utvikler en begynnende forståelse av rett og galt. De utvikler verdier og tanker om hva det vil si å være menneske i et samfunn. Barnehagehverdagen bør derfor være preget av trygge relasjoner til voksne som har tid til barna. Ikke et sted hvor voksne hele tiden må bryte ut av leken fordi de må gjøre andre ting, som å skrive en vurdering av barnas norskferdigheter.

Litteratur

Wolf, K. & Greve, A. (2018). Barnehagepedagogikk og profesjon under press. I T. Lafton, A.M., & A.M. (red.), Barnehagepedagogiske linjeskift (s. 277). Bergen: Fagbokforlaget.