Et miljøvennlig skolebygg trenger ikke koste mer

Tidligere i år skrev Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, et innlegg i Utdanning med tittelen «Konkret klimaarbeid koster». Handal sier at det ligger i lærernes «samfunnsoppdrag å påvirke og lære barn og unge hvordan vi best tar vare på kloden vår», og at tillitsvalgte også «har et medansvar for å stanse den eskalerende klimakrisa».

At Utdanningsforbundet er opptatt av klimaspørsmål, er veldig positivt. Det ligger en enorm kraft i fagforeningene, hvis de tillitsvalgte samler seg om å være pådrivere for mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Til høsten er det kommunevalg. Handal skriver at Utdanningsforbundet i den forbindelse bør «arbeide for at flere lokale politikere setter klima og bærekraft på agendaen, og forstår at de må sikre de ressursene et slikt arbeid trenger». Han peker særlig på at forbundet må «minne kommuner og fylkeskommuner om at det krever investeringer å bygge bærekraftige skoler og barnehager».

Gode miljøkrav til samme pris

Vi er enig i at kommuner og fylkeskommuner må bevilge mer tid og ressurser til helhetlig klima- og miljøarbeid. Likevel er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis blir dyrere å gå for mer miljøvennlige løsninger, fremfor å fortsette på gamlemåten.

Én måte å sikre en god miljøprestasjon på, er å bruke Svanemerket, Nordens offisielle miljømerke. Og det trenger ikke koste mye mer. På to svanemerkede skoler i Asker, Torvbråten og Sydskogen skole, utgjør de ekstra utgiftene, for selve sertifiseringsprosessen og oppfølging, kun 0,2 prosent av totalsummen. Materialkostnadene for byggingen ligger på samme nivå som ellers.

Et mer miljøvennlig bygg bidrar blant annet til en lavere strømregning, og dermed vil de ekstra utgiftene sannsynligvis bli spart inn igjen relativt kjapt. I tillegg får en tilgang til et solid miljøverktøy, rådgiving og opplæring i klima og miljø fra Svanemerkets eksperter på feltet.

Mer miljøvennlige barnehager og skoler behøver altså ikke koste vesentlig mer enn «tradisjonelle» barnehager og skoler, og fordelene er mange. Blant annet: lavere klimagassutslipp, mindre skade på natur, mindre bruk av kjemikalier, og et bedre inneklima.

De tre siste årene er det bygget rundt 60 svanemerkede barnehager og skoler i Norden. Flere av skolene kan dokumentere en halvering i klimagassutslipp, og en studie fra Sverige dokumenterer målbart bedre innemiljø.

Bærekraft i utdanningen

Miljøløsningene vil også kunne gjøre nytte for seg i selve utdanningen. Nå som lærere i både barnehager og skoler er forpliktet til å legge stor vekt på bærekraft, kan ulike praktiske løsninger som følger av miljøkravene brukes aktivt. Elevene kan for eksempel lære om hvorfor det blir mer energisparing og mindre klimagassutslipp, gjøre regneoppgaver eller lage en video om hvorfor rehabilitering er bedre enn nybygg.

Her er det mye å la seg inspirere av fra Sydskogen skole.

Mulig å stille miljøkrav uten å være ekspert

Årlig kjøper det offentlige inn varer og tjenester for rundt 650 milliarder kroner. Riksrevisjonen har gått ut med kritikk mot kommuner, fylker og staten for at de ikke bruker innkjøpsmakten sin godt nok til å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger.

Innkjøpere i kommunene rundt om i Norge forteller at de mangler både tid og kompetanse til å stille gode miljøkrav. Det er sikkert mange tillitsvalgte som også tenker det samme. Men det er mulig å stille miljøkrav uten å være ekspert selv.

Det er derfor verktøy som Svanemerket er opprettet – for å være en oppskrift slik at både små og store kommuner kan ta gode miljøvalg uten å være eksperter selv.

Grønn kunnskap og opplæring må lønne seg

Utdanning for bærekraftig utvikling