Kari Killén: Dette har 70 år i arbeidet med barn lært meg

Sosionom og forsker emeritus Kari Killén har en 70 år lang karriere innenfor barne- og familievern, barne- og voksenpsykiatri og barnehagefeltet. Nå er den spreke 89-åringen aktuell med ny bok og en podkast om barneperspektivet i samarbeid med NAV.  Hun har tidligere også gitt ut podkasten «Barndommen går i generasjoner» i samarbeid med Inga Marte Thorkildsen.

Tidlig i karrieren hadde Killén en utdanningsstilling hos tilknytningsteoriens far, John Bowlby, i London – og var to år ved barnepsykiatrisk klinikk ved universitetet i Chicago. For å nevne noe. Hun deler gjerne det viktigste hun har lært i sin karriere. Kunnskap som dagens barnehagelærere kan ta med seg inn i barnehagehverdagen.

– Men først trenger jeg å si noe om to solide forskningstradisjoner jeg baserer meg på, sier Killén.

To solide stolper av forståelse

Den ene er tilknytningsforskningen og – teorien hun har arbeidet med siden hun jobbet hos den britiske barnepsykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby. Hans teori er at følelsesmessig tilknytning til omsorgsgiveren har en fundamental betydning for barnets kognitive, følelsesmessige og fysiske utvikling. Den andre er forskningen om ulike former for risiko, omsorgssvikt og overgrep.

– Disse to stolpene av forståelse gjør det mulig å komme frem til en helhetsvurdering, som jeg har bygget videre på, sier Killén. Hun har blant annet bidratt til en tverrfaglig videreutdanning ved Toftemosegaard psykologiske institutt i Danmark, der hun foreleser annenhver måned.

Hun mener barnehagelærerne bør tenke på følgende:

1) Tilknytning

– Når barn flest starter i barnehagen, er tilknytningen så vidt etablert og dermed sårbar. Ansatte trenger derfor en grundig tilknytningsforståelse. For barn som har det trygt hjemme, kan barnehagen tilby en kompletterende tilknytning. For de som kommer fra utrygge hjem med problemer, kan barnehagen komme inn som kompenserende tilknytningspersoner. Barn har ikke bare én tilknytning. De som tidlig etablerer en trygg tilknytning til foreldre, er mer åpne for å ta imot det de trenger fra andre voksne – og vil lettere kunne etablere en trygg tilknytning til andre som blir viktige i livene.

2) Stress

– Jeg ser negativt stress som rødt lys. Når vi utsettes for stress, stiger kortisolnivået (stresshormonet). Det gjør at vi presterer bedre, noe som er positivt. Deretter synker nivået. For barn som derimot stadig opplever stress, tar det veldig lang tid før kortisolnivået synker. Det kan skape uro og konsentrasjonsproblemer. Dette er viktig kunnskap, som vi også må ta konsekvensene av i måten tilvenningen i barnehagen foregår på. Det er positivt å involvere foreldrene mer. La foreldre i en periode gå inn som vanlig personale. Da blir barnet langsomt mer interessert i andre barn og voksne, og det kan skape trygge relasjoner.

3) Relasjonskompetanse

– Relasjonskompetanse handler om respekt, innlevelse, åpenhet for hvordan andre har det og barnets selvbestemmelsesrett. Dette er den viktigste kompetansen å ha i barnehagen. «Hvis du vil hjelpe et annet menneske, skal du vite mer enn han vet, men fremfor alt skal du vite det han forstår», sa den danske filosofen Søren Kirkegaard. Denne formen for tenkning er i dag bekreftet av mentaliseringsforskningen. Mentalisering handler om å se andre innenfra og seg selv utenfra. Det handler om å leve seg inn i hvordan andre har det: Hva opplever barnet? Hva strever forelderen med? Og: Hva gjør det med meg? Mennesker synser, tror og har fordommer. Derfor er vi avhengig av personlig utvikling for å mentalisere.

4) Personlig utvikling

– De tre første leveårene legger grunnlaget for mentaliseringsevnen vår. Mentaliseringens far, psykoanalytiker Peter Fonagy, og professor i psykiatri Jon G. Allen, som står bak forskningen, har dokumentert det Kirkegaard intuitivt visste allerede på 1800-tallet. I dag sees mentaliseringsevnen på som helt nødvendig. Mange har fått med seg denne evnen hjemmefra. Men om en barnehagelærer ikke har mentaliseringsevne, kan den utvikles gjennom praksis – og da er det viktig å veilede personen. Det handler om en bevisstgjøring av egne holdninger: Hva gjøre dette barnet eller den moren med meg?

5) Traumeforståelse

– En del barn har vært utsatt for traumatiske opplevelser hjemme eller i nettverket, og i dag vet vi hvordan traumer virker. Hjernen er smart og kutter traumet ut av hukommelsen, men kroppen og følelsene husker. Barna finner strategier for å unngå situasjoner eller mennesker som rører ved traumene. Barnehagelærere trenger å ha mulighet for å snakke med andre fagpersoner som kan hjelpe dem til å forstå traumatiserte barn. Barnehageansatte trenger kunnskap om hvordan de kan forstå barn som avviker. Barn kan være deprimerte, ukonsentrerte og ufokuserte, og det kan være uttrykk for andre ting enn traumer. Samlingsstunden er viktig. Her kan du se om et barn for eksempel er urolig eller passiv. Da må du forsøke å finne ut hva som ligger bak. Et barn som faller ut av fellesskapet kan være et uttrykk for noe smertefullt.

Tre om Kari Killén

Inga Marte Thorkildsen, tidligere SV-politiker, barneminister og byråd i Oslo 

Kari tok kontakt da hun var barneminister og sammen arrangerte de den første tverrdepartementale konferansen om vold og seksuelle overgrep mot barn i 2013. De har i samarbeidet om Thorkildsens første bok «Du ser det ikke før du tror det», om utviklingsarbeidet «Barnehjernevernet» da hun var byråd i Oslo – og om podkasten «Barndommen går i generasjoner».

– Jeg har sett på nært hold hvilken betydning Kari har hatt i de barnehagene min mor har vært ansvarlig for. Jeg tror vi bare kan gange det opp med antall mennesker hun har begeistret og berørt gjennom alle de årene hun har jobbet. Jeg møter folk hele tiden som forteller hvordan de i møte med Kari har åpnet øynene og blitt mye mer bevisste på seg selv – og egne følelser og muligheter i møte med barn og foreldre. Kari betyr mer enn noen aner rekkevidden av. Kari er varm, sjenerøs og grundig. Hun er nysgjerrig og ekstremt kunnskapstørst. Hun er åpen og interessert i andres erfaringer. For ei dame! sier jeg bare.

Trine Klette, tilknytningsforsker

Venn og tidligere kollega ved VID vitenskapelige høgskole. De ble kjent i 1996 da Kari var hennes veileder på hovedoppgaven om vanskjøtsel av barn. Har jobbet sammen i ulike prosjekter og opplæring om tilknytning og barns utvikling og Kari var veileder på Trines doktorgrad.

– Kari er en pioner og har hatt en enorm betydning for hvordan vi nå forstår små barns behov og utvikling, særlig betydningen av omsorg de første årene. Hun berører de hun møter. Karis kunnskap og innsats, har forandret hvordan vi snakker om – og nærmer oss foreldre og barn som har det vanskelig. Hun var blant de første som introduserte tilknytningsteori i Norge.

 – Kari er et helstøpt menneske; oppriktig, varm, engasjert og veldig inspirerende. Hun er modig og utholdende og har stått imot til dels sterk motstand gjennom mange år. Kari har betydd og betyr veldig mye for meg, både faglig og personlig. Jeg er takknemlig og stolt over å kjenne henne.

Elin Aasheim, barnehagelærer og styrer

Møttes da Kari fikk veiledning i en barnevernssak i Nystrand barnehage for noen år siden. De har hatt kontakt siden og brenner for det samme budskapet om tilknytning. 

– I 70 år har Kari forsket på tilknytning, som er det viktigste verktøyet når vi skal hjelpe et skadet barn. Barn som er utsatt for omsorgssvikt, trenger en trygg tilknytning hos ansatte i barnehagen. Kari snakker varmt om veiledning som verktøy for å hjelpe de ansatte til å ta vare på seg selv – noe som også vil hjelpe ansatte å klare å stå i jobben over tid. Karis bøker bør bli pensum for alle som skal jobbe med barn.  

– Kari er en kunnskapsrik, varm og oppriktig interessert i å hjelpe. Hun er ikke-dømmende, ekte til stede og helt unik. Heldigvis – og velfortjent fikk Kari Kongens fortjenestemedalje i 2013.