Medvirkning er viktig i utviklingsarbeidet i barnehagen
Debatt: For å få til utviklingsarbeid i barnehagen må alle ansatte ta del i og føle eierskap til hele prosessen.
Publisert
Sist oppdatert
Barnehagene som institusjon har utviklet seg betraktelig de siste tiårene. Det er en forventning fra både politikere og storsamfunnet at barnehagene skal være mer enn barnepass. Endringene krever kontinuerlig utvikling.
For det første bør ethvert utviklingsarbeid føre til en endring i praksis. For det andre vet vi at all kompetanseheving får størst effekt hvis det er forankret i personalet. Helst bør det dekke et behov enheten selv har definert, og ikke oppleves som et arbeid pålagt ovenfra og ned. For det tredje er det viktig å sikre at alle får mulighet å ta del i kompetansehevingen.
LES OGSÅ: – Ledelse handler om mer enn kunnskap. Det handler om hvem man er og hva man gjør
Medvirkning og differensiering
Et premiss for et godt resultat må være at utviklingsarbeidet bør både legge opp til medvirkning fra de ansatte og differensieres for å være relevant for alle. Et utviklingsarbeid kan ta utgangspunkt i et felles behov for barnehagen, og kan kartlegges gjennom ståstedsanalyse, foreldreundersøkelse eller andre kartlegginger. I forfasen bør man sette av tid til personalet for å definere felles målsettinger og begrepsavklaringer.
Her bør man vurdere om man skal bruke delmål underveis for enklere å se progresjon. Målene som settes, bør være målbare, og man bør ha kjennetegn på måloppnåelse. Hvis personalet er med på forankringen, vil også eierskapet komme enklere, og resultatene vil forhåpentligvis være varig endring i praksis. Bruk av metodiske verktøy som IGP (individuell, gruppe, plenum), rekkefremlegg og pedagogisk analyse sikrer medvirkning og at alle får komme til orde.
Da skaper vi også rom for læring og utvikling på alle nivåer. Det kan også være nyttig å utfordre etablerte syn, for å skape følelsesmessig engasjement. Samtidig er det viktig å gi rom for at alle kan delta på del- og sluttevaluering av utviklingsarbeidet.
Veien videre
Det store dilemmaet vi står i, er i hvor stor grad vi klarer å sikre medvirkning og forankring i utviklingsarbeidet vårt, gitt de få timene i året som går med til felles tid med personalet. Det krever systematikk og tålmodighet å kvalitetssikre arbeidet og kontinuiteten i arbeidet.
Et mål må være å jobbe for en tidsressurs for hele personalet som sikrer gode rammevilkår for å utvikle barnehagen. Det bør tydelig avtalefestes tid til avdelingsmøter og personalmøter, og det bør også legges opp til en bemanning som sikrer at alle har muligheten til å arbeide med kompetanseutvikling i arbeidstiden. For eksempel kan én time lesetid i uken for assistenter være viktig. Samlet vil dette gi gode arbeidsvilkår for de ansatte i barnehagen, og ikke minst gi en enda bedre hverdag for de minste i samfunnet vårt.
LES OGSÅ: Framtidens barnehagelærere må ha kunnskap om flere typer ledelse
