Lønnsoppgjøret er i gang
Unio krever høyere ramme enn privat sektor – og ekstra midler til lærerne i skolen

Onsdag gikk startskuddet for forhandlingene mellom Unio og KS. Partene møtte som vanlig med pressen før satte seg ved forhandlingsbordet. Unio er tydelige på at de ønsker et bedre resultat enn privat sektor.

– Det er lærermangel og sykepleiermangel. Nå krever Unio kommune reallønnsvekst til alle, en høyere ramme enn privat sektor – og ekstra midler til lærerne i skolen, uttaler forhandlingsleder i Unio kommune Steffen Handal i en pressemelding.

– Høy utdanning må lønne seg bedre i kommunesektoren. Derfor er det på tide at noe av lønnsgapet mellom de med lengst utdanning i privat og kommunal sektor tettes, sier Handal.

Unios første krav kan du lese her.

Dårligere lønnsutvikling

Allerede før startsignalet for årets forhandlinger gikk var frontene steile. Unio har vært tydelige på at de krever mer til offentlig sektor. Det har ikke blitt godt mottatt blant andre fagforbund.

Lærerne er spesielt misfornøyde foran årets oppgjør, ettersom de gjennom flere år har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunene.

En rapport utarbeidet av partene i 2020 viste at lønnsveksten til lærerne har blitt hengende etter resten av kommunesektoren etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004.

Seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip, mener noe stammer fra at lærerne brått ble lønnsledende innen sitt forhandlingsområde da de ble overført til KS-området.

– Da lærerne kom inn i kommunesektoren, hadde de som gruppe høy lønn sammenlignet med de andre ansattgruppene i kommunene. Det er én av faktorene som har virket negativt for lærernes lønnsutvikling, og dette er vanskelig å bøte på innenfor det forhandlingsregimet som er, sa Seip til Utdanningsnytt tidligere i år.

– Jeg håper vi sammen med KS kan «snu hver stein» for å finne en løsning som løfter lærergruppene, og at KS viser i handling at de verdsetter lærerkompetanse og har respekt for lærerutdanning, sier Unios Steffen Handal onsdag.

Lærermangel?

Inn i årets oppgjør argumenterer også Unio med rekrutteringsproblematikk.

«Utfordringene i kommunal sektor er nå så store at det bidrar til at velferdstjenestene og samfunnet vårt ikke fungerer slik befolkningen må kunne forvente. Kapasiteten er truet og tjenestene blir dårligere når vi ikke klarer å beholde og rekruttere ulike yrkesgrupper med høyere utdanning.», heter det i Unios krav som ble overlevert arbeidsgiver KS onsdag.

Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

– Vi ser med bekymring på den alvorlige utfordringen kommunene har når det gjelder å beholde og rekruttere helt nødvendig kompetanse, sier Steffen Handal.

Utdanningsforbundet har denne våren hatt en kampanje om bruk av lærere uten lærerutdanning i skolen. De viser til tall fra SSB som sier at nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning. KS på sin side, bruker derimot GSI-tallene som viser en helt annen virkelighet.

«Andelen lærere uten relevant kompetanse etter loven ligger stabilt rundt fire prosent i grunnskolen, ifølge Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk», svarer KS-direktørene Helge Eide og Tor Arne Gangsø i debattinnlegget Lærerkrisen kan avblåses.

Les også: UDF og KS krangler om lærerstatistikk Forsker: Ingen av statistikkene er fullgode

Ser til frontfaget

KS legger rammen i frontfaget til grunn for forhandlingene.

– KS er lojale mot frontfagsmodellen for en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet. Frontfaget i industrien skal legge en norm for lønnsveksten over tid, og det har vist seg å fungere godt, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

KS vil på et senere tidspunkt i forhandlingene konkretisere økonomiske tilbud, opplyser han.

Oppgjøret er et hovedoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alle bestemmelser i tariffavtalen, ikke bare lønn og lønnstillegg. Forhandlingsfristen går ut ved midnatt 30. april.