«Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå» uttaler Utdanningsforbundets leder i kampanjeartikkelen «Slik rammes elevene av lærerkrisen».
«Andelen lærere uten relevant kompetanse etter loven ligger stabilt rundt fire prosent i grunnskolen, ifølge Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk», svarer KS-direktørene Helge Eide og Tor Arne Gangsø i debattinnlegget Lærerkrisen kan avblåses.
I opptakten til lønnsoppgjøret 2022 har mye av diskusjonen mellom partene dreid seg om lærermangelen i norske skoler. KS og Utdanningsforbundet viser til hver sin offentlige statistikk. Hvordan har det seg at de kan gi så vidt forskjellige tall?
Flere har forsøkt å forklare dette. SSB sjøl peiker i en artikkel fra 2020 på timelønte vikarer som den viktigste årsaken til forskjellen. Tar vi bort disse fra SSB-statistikken blir tallet på lærere uten utdanning mye likere i de to statistikkene. Disse vikarene er med i statistikken fra SSB. Men de er ikke er med i statistikken til GSI.
Rapporterer ikke timevikarer
– Timevikarer i korttidsvikariat rapporterer jeg ikke til GSI, bekrefter Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet og rektor ved Marker skole i Marker kommune i Viken.
GSI-statistikken bygger på rektorenes rapportering om sin skole 1. oktober hvert år. SSB samler sjøl inn sine tall for ei uke i november.
– Til GSI rapporterer vi den reelle bemanninga i reelle stillinger. Jeg har alltid talt de ansatte som har en varig avtale når jeg har rapportert til GSI, sier hun til Utdanningsnytt.
Det betyr at hun bare har talt vikarer som er i lengre vikariater og med ansvar for faglig oppfølging av elever.
– GSI-statistikken gir et øyeblikksbilde av skolen i ei uke i oktober. Det bildet er annerledes enn om vi hadde rapportert ved skolestart, eller i mars. Vi får likevel et bilde som kan fortelle godt og opplysende om tilstanden i skolen, slår hun fast.
Spennende for elevene
At det kommer vikarer uten lærerbakgrunn inn i skolen i korte vikariater for å løse timefravær, det ser Søbyskogen positive sider ved.
– Skolen har et ansvar for det lokalsamfunnet den er en del av, sier hun.
– Det betyr for eksempel å la unge i gliper mellom militærtjeneste, jobb eller utdanning steppe inn ved korte timefravær. De får naturligvis ikke noe sjølstendig opplæringsansvar. Men elevene opplever det ofte som spennende og avvekslende å møte slike unge voksne. Og vi i ledelsen får en sjanse til å vise fram læreryrket som et fint yrke og motivere dem til å gå den veien, mener Mona Søbyskogen.
Les også:
Lærerkompetanse
Hva som regnes som lærerkompetanse, er et anna område som er vurdert ulikt i de to statistikkene. SSB vurderer om de som har undervist, enten det er fast ansatte, langtidsvikarer eller timevikarer, har en av de godkjente norske lærerutdanningene, altså lavere eller høyere universitet- eller høyskolegrad med lærerutdanning. Spesialpedagoger uten lærerutdanning og ansatte med annen pedagogisk utdanning uten lærerutdanning kalles lærer uten lærerutdanning.
GSI vurderer om de som rektorene har meldt inn, har det som i opplæringsloven kalles «godkjent lærerkompetanse». Dermed kan lærere med «godkjent lærerkompetanse» være lærer uten utdanning i SSB-statistikken, og utdanna lærere i GSI.
I en undersøkelse gjort ved Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU, førte denne forskjellen til at den internasjonale avdelinga ved Fagerhaug oppvekstsenter hadde hundre prosent kvalifiserte lærere med GSIs definisjon, og 25 prosent med SSBs.
«Ulikheter i lærerstatistikk»
– Det er særlig ved internasjonale skoler dette slår ulikt ut, sier seniorforsker ved SØF, Jon Marius Vaag Iversen. Han har leda arbeidet med rapporten «Ulikheter i lærerstatistikk».
De internasjonale skolene har ofte en høy andel lærere med utdanning fra utlandet.
– Disse lærerne kan søke NOKUT ved skolen om å få sin utdanning godkjent som likeverdig med norsk lærerutdanning. Men mange søker imidlertid rektor om «godkjent lærerkompetanse». Det betyr at de har en godkjenning av yrkeskompetansen, men ikke av utdanninga. Det behøver ikke betyr at utdanninga hadde blitt underkjent om det hadde vært det de hadde søkt om godkjenning for, sier han.
Iversen sier at de ikke tidligere har vært oppmerksomme på utslaget forskjellen mellom «lærerutdanning» og «lærerkompetanse» får i statistikken.
Les også: Når lønnsoppgjør blir statistikkoppgjør – lås statistikerne inne!
Det nye
– Vår undersøkelse bekrefter det tidligere undersøkelser har vist om forskjellene som er skapt av at SSB og GSI teller vikarer på ulikt vis. Men utslaget forskjellen mellom «lærerutdanning» og «lærerkompetanse» i statistikkene har vi ikke vært oppmerksomme på før. Det er det nye i vår undersøkelse, sier Jon Marius Vaag Iversen.
Han meiner at dette, i tillegg til å slå ut ved internasjonale skoler, kan få utslag ved skoler med egen pedagogisk retning, som Steinerskoler eller Montessoriskoler. Lærere som har lærerutdanning knytta opp til den pedagogiske retninga kan ha blitt talt som «uten lærerutdanning» i en statistikk, og som «lærere med lærerkompetanse» i en annen.
– Men å tallfeste hva dette betyr for ulikhetene i statistikkene har vi ikke klart. Så det er fortsatt ulikheter mellom statistikkene vi ikke kan forklare, sier Jon Marius Vaag Iversen.
Godt kvalifiserte lærere er avgjørende
– Er det viktig å skille mellom lærerutdanning og lærerkompetanse, slik det er gjort i disse statistikkene?
Utdanningsnytt spør igjen nestleder i Skolelederne, Mona Søbyskogen.
– Godt kvalifiserte medarbeidere er helt avgjørende for en god skole. Det kan godt hende vi kan bruke begge statistikkene på vettig vis. Men å sette statistikkene opp mot hverandre ved å legge stor vekt på skillet mellom lærerutdanning og lærerkvalifikasjon, det framstår som flisespikkeri og stor vilje til uenighet, svarer Mona Søbyskogen.
Les også: Rekrutteringskrisen er ikke alvorlig nok for KS
Nedvurdering av profesjonsutdanning
Utdanningsforbundet på sin side forklarer at årsaken til at de bruker SSB-tallene er fordi de mener GSI-statistikken ikke gir et godt inntrykk av den faktiske situasjonen for bruk av tilsatte uten lærerutdanning som underviser i norsk skole.
– GSI-statistikken bygger på arbeidsgiverrepresentantenes egen vurdering av om en alternativ pedagogisk utdanning enn lærerutdanning skal kunne være god nok til at personen det gjelder skal kunne ansees som kvalifisert. Dessuten er det som rapporteres her planlagt bemanning i begynnelsen av skoleåret. Det fanger ikke opp en betydelig bruk av vikarer som mangler godkjent utdanning. GSI-statistikken er derfor ikke veldig troverdig. Dessuten representerer den en nedvurdering av lærernes profesjonsutdanning, skriver UDF-leder Steffen Handal i en e-post.
Uenighet om kvalifisert lærer
KS derimot, bygger som nevnt sin argumentasjon på statistikken fra GSI.
– KS er enige i at de ulike statistikkene bidrar til å belyse ulike, interessante sider av situasjonen. Men i KS forholder vi oss til at GSI, som faktisk sier noe om hvor mange som fyller lovens kompetansekrav, skriver direktør Helge Eide i en e-post til Utdanningsnytt, og fortsetter:
– Det KS og Utdanningsforbundet er uenige om, er hvem som skal defineres som kvalifisert lærer. Ifølge loven skal lærere skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». De kan ha lærerutdanning, eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». GSI-talla viser at 96 prosent av lærerne oppfyller disse krava. NTNUs gjennomgang viser at mange av dem uten «godkjent lærerutdanning» i SSB er kvalifisert etter opplæringsloven. Det kan være lærere med utenlandsk lærerutdanning som er godkjent i Norge, og det kan være lærere med annen pedagogisk utdanning. Det kan også være lærere som for eksempel strøk i matematikk på grunnskolelærerutdanningen, og som senere har tatt de nødvendige studiepoengene i matematikk, men som likevel er oppført som ikke fullført lærerutdanning i databasen.
– Det er mer enn en vei til å bli en god lærer, har dere hevda. Kan dere gi eksempler på gode alternativer til de etablerte lærerutdanningene?
– KS ønsker naturligvis en god og attraktiv lærerutdanning. Det har vi, ikke minst når den nå er blitt en 5-årig masterutdanning. Samtidig ønsker vi å bruke den ressursen som lærere med annen faglig og pedagogisk kompetanse har. Mange av dem uten «godkjent lærerutdanning» i SSB-statistikken har høyere relevant utdanning som inkluderer pedagogikk, sier Eide.
– I tillegg er det de med pedagogisk utdanning fra utlandet og som er godkjent av NOKUT, og det kan være morsmålslærere og spesialpedagoger. På videregående yrkesfag er det eksempelvis fagutdannede – elektrikere, kokker, helsearbeidere – som også har pedagogisk kompetanse slik loven krever. Det vil være veldig uheldig for norsk skole og for elevene om alle disse skal «avskiltes», avslutter han.
Ingen av statistikkene er fullgode
Ifølge seniorforsker Jon Marius Vaag Iversen ved NTNU er ingen av de to statistikkene fullgode.
– Men hvis vi bruker de ulike statistikkene rett, gir de sammen et bedre bilde enn hva hver og en av dem ville gitt aleine. GSI-statistikken viser planlagt undervisning, SSB viser virkeligheten ei uke i året.
– Hva gjør vi hvis vi ikke bruker statistikkene rett?
– GSI rapporterer sannsynligvis planlagt undervisning ganske korrekt. Men SSB-statistikken viser et øyeblikksbilde der vikarbruken trolig blir tillagt høy vekt. For det første fordi en vikar som arbeider ved skolen kanskje bare ei uke i året blir ført opp som en fulltids lærer. Legg til at uka det rapporteres i, ei uke seinhøstes, er ei uke rektorene sier sjukefraværet vanligvis er høyt, sier Iversen, og fortsetter:
– Hadde SSB talt årsverk i stedet for å telle lærere, inkludert vikarer, denne uka, hadde det vært lettere å bruke statistikken til å skape et generelt bilde, avslutter Jon Marius Vaag Iversen.
