– Vi utdanner uskikkede barnehagelærere

De siste fem årene har det kommet inn 184 tvilsmeldinger på barnehagelærerstudenter i Norge, viser en kartlegging Første steg har gjort hos de 13 høgskolene og universitetene i Norge som har denne utdanningen. Rundt 42 650 studenter har gått på barnehagelærerutdanning i perioden, eller 8500 i snitt per år, viser tall fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

– Vi ser toppen av isfjellet. Jeg tror ikke vi er tøffe nok til å stryke studenter i praksis og melde ifra om tvil, og vi gir noen for mange sjanser, sier institusjonsansvarlig Kari Kildahl for skikkethetsvurdering ved OsloMet.

Hun synes det er rart at de ikke får inn flere tvilsmeldinger. OsloMet har fått inn 170 tvilsmeldinger de siste fem årene, og 30 av dem gjelder barnehagelærerstudenter.

I vår store temasak om barnehageansatte som krenker barn kommer det frem at en av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn.

Vi har også snakket med pedagogiske ledere som kan fortelle at barn fikk kjeft for å ha tisset i buksa i barnehagen.

Synes synd på studenten

– Vi utdanner uskikkede barnehagelærere, selvfølgelig gjør vi det, sier Kildahl.

I samtaler med folk i praksisfeltet hører hun at noen har en student de tenker stryke, men lar være fordi de synes synd på studenten. De gir, ifølge Kildahl, tilpasninger for studenten som ikke er avtalt med utdanningen.

– Lar du studenten stå fordi du synes synd på ham, har du studentsynet og ikke barnesynet. Har du barns beste foran i pannen, så lar du dem ikke bestå praksis de gangene du er i tvil, påpeker Kildahl.

Hun sier det er mye verre for studenten å bli veiledet ut på tredje enn på første studieår.

– Har du en student du tenker ikke vil nå ferdighetsmålene, er det dårlig gjort ikke å si ifra. Da utdanner vi folk til nederlag, sier Kildahl.

Hun har skrevet boka «Skikket for yrket?» og sier det er mange lover og regler som sikrer studentenes rettigheter, men få som ivaretar barnehagebarna.

LES OGSÅ: Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år.

Få blir utestengt

OsloMet har mellom 50 og 60 tvilsmeldinger i året, og 10 av dem gjelder barnehagelærerstudenter. Dersom studenten vurderes som uskikket for yrket etter en tvilsmelding, blir studenten utestengt. Kildahl har kun hatt 3 av 220 studenter som er blitt det. De fleste blir veiledet ut eller slutter selv. Noen tar et ekstra studieår, får veiledning slik at de ser hva som skal til, blir skikket og fortsetter.

– Vi ser en økning i psykisk sykdom og mangel på selvinnsikt hos studentene, sier Kildahl. Hun sier mange av dem ikke vil klare å ivareta barn, lede en foreldresamtale, lede andre voksne eller barn.

– Som barnehagelærer skal du ikke sitte og fikle med tall som finanstoppene, du skal jobbe med små, sårbare mennesker, sier Kildahl som er både barnehagelærer med hovedfag i pedagogikk og økonom.

– Vi ser også en økning i studenter som snakker veldig dårlig norsk. Det er en utfordring, sier Kildahl.

LES OGSÅ: Komiker Dora Thorhallsdottir husker ennå hun var engstelig for å gjøre en feil som kunne føre til at en ansatt i barnehagen ble sint på henne.

Dette er årsakene til tvilen

Tvilsmeldingene kan handle om at studentene er vanskelige å samarbeide med, ikke tar imot veiledning eller ikke klarer å følge barna.

Det kan være studenter som setter barn i skammekrok, eller mener barn ikke skal være ute når det er kaldt og regn. Det kan være at de er mer opptatt av å spise egen mat enn å hjelpe barna, eller at de uttrykker holdninger mot religion og livssyn, seksuell legning eller holdninger i strid med barnehagens formål. Det kan være at studenten ikke forstår beskjeder, eller ikke kan gjøre seg forstått.

LES OGSÅ: Professor Ingrid Lund: Kjefting er krenkelse.

Halvparten veiledes ut

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) har rundt 10 studenter i året det blir meldt tvil om. Ingen av sakene har havnet hos skikkethetsnemnda.

– Halvparten av studentene vi får tvilsmelding om, veileder vi ut. Noen sørger vi for blir skikket for yrket gjennom forsterket veiledning, mens andre velger å slutte selv, sier Inger Bakken, praksisansvarlig og saksbehandler for skikkethetsarbeidet ved høgskolen.

Tvilsmeldingene handler om studenter som ikke klarer å samarbeide, er umodne og ikke har god nok innsikt i hva som kreves.

– Noen mangler selvinnsikt og inntoning til barna, eller er dårlige til å samarbeide. Noen har problemer med å forstå hva et godt samspill er og sin egen rolle og ansvar, sier Eva Stai Brønstad, institusjonsansvarlig for skikkethet ved DMMH.

Andre studenter er passive eller forstår ikke at barna er en sårbar gruppe.

Er et krevende lederyrke

– En del studenter har ikke slått på-knappen på. Det tar seg dårlig ut å jekke opp en brus eller sitte på mobilen når du jobber i en barnehage, sier Brønstad.

Det er både praksislærere, medstudenter, lærere på høgskolen og studieledere som sender inn tvilsmeldinger. Brønstad tror noen rådgivere på videregående ikke har nok kunnskap om hva barnehagelæreryrket er.

LES OGSÅ: Den barnehageansatte ville ikke «sladre» på en kollega som krenket et barn, forteller tidligere styrer Margareth Eilifsen.

– Det er ikke nok å synes det er koselig å være sammen med barn. Det er et krevende lederyrke, og du må stå frem med trygghet, sier Brønstad.

– De aller fleste studentene som ikke er skikket til yrket, vil ikke få bestått praksis, eller få stryk på eksamen. Barnehagelærerutdanningen er kanskje et studium det er lett å komme inn på, men det er ikke like lett å gå ut i andre enden med vitnemål, sier Elisabeth Welle, institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Høgskulen i Volda.

LES OGSÅ: Nok ansatte og flere barnehagelærere er viktig for å hindre at ansatte krenker barn, mener Ann-Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.

Færre under pandemien

Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved NLA Høgskolen sier antallet tvilsmeldinger har gått ned under pandemien.

– Det er bekymringsfullt, fordi det kan være et resultat av at studenter som burde vært til særskilt skikkethetsvurdering nå går under radaren, sier Wenche Langeland.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har fått 10 tvilsmeldinger som gjelder barnehagelærerstudenter de siste fem årene. Kun en av dem gikk til skikkethetsnemnda, og studenten valgte selv å slutte etter veiledning.

– Det er altfor få tvilsmeldinger om skikkethet. Det burde vært flere, sier Anne Marie Håseth, institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved USN.

Hun tror både faglærere og praksislærere er tilbakeholdne med å levere inn tvilsmeldinger.

– Noen tenker kanskje at det er andre som ser at studenten ikke er egnet eller skikket, eller håper studenten stryker i praksis, sier Håseth.

LES OGSÅ: Caroline Marita Omberg ble truet med solosang da hun gikk i barnehagen

Antallet tvilsmeldinger er heller ikke høyt ved UIT Norges arktiske universitet. Det er to typer meldinger: studenter som fungerer dårlig i studiet eller praksis og ikke tar veiledning godt, eller studenter som personlig sliter med rusmisbruk, aggresjon eller hatefulle ytringer eller krenker medstudenter.

– Det er nok mange mulige skikkethetssaker vi ikke får med, sier Jørgen Sundby, institusjonsansvarlig for skikkethetssaker ved UiT.

LES OGSÅ: Barns medvirkning er nøkkelen til at barna har det trygt og godt i barnehagen, sier jurist