Enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage sier det er viktig med tull og tøys i barnehagen fordi humor oppleves som verdifullt for barn, og de bruker det for å skape mening. Her jakter han på Emrik Moseid-Forengen.Foto: Sondre Transeth
Derfor er det viktig å la barna få tulle og tøyse i barnehagen
Barn bruker humor for å få oppmerksomhet og utfordre grenser, men også for å få venner, utvikle språket og gi hverdagen mening, viser en studie. Slik bruker de humor i Smååsane barnehage.
– Det er viktig at vi som jobber i barnehagen, er bevisste på at vi er med på å skape og begrense barnas rom til å bruke humor i barnehagen, sier enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage i Vennesla kommune.
Barn synes det er artig med kroppshumor, som tiss, bæsj og promp, eller voksne som lager morsomme lyder eller gjør noe morsomt som er utenfor en forventet rolle, viser den etnografiske studien blant 17 barnehagebarn mellom tre og seks år og 6 andreklassinger på Sørlandet.
Barna ler av det absurde og det som ikke gir mening. Det kan være alt fra fantasispråk til å sette sammen setninger som ikke gir mening: «den voksne er ei ku». Gjennom studien har Jensen skapt ordet tullifisere.
– Barn bruker humor for å orientere seg i verden og for å få kontakt med de voksne, viser en studie gjort av barnehagelærer og enhetsleder Petter Ruenes Jensen. Her leker han «nå-kommer-jeg-og-tar-deg»-leken med Filip, som hyler av latter.Foto: Sondre Transeth
– Å «tullifisere» ser jeg som på en humoristisk måte å «sabotere» på for å hindre at den andre personen oppnår målet sitt, og der barna har kontrollen. Det kan være å svare på spørsmål ved å rape eller å le, sier Jensen.
Eller at barnet svarer bevisst feil, som at det sier «Jeg hater å leke ute», men så viser observasjoner at barnet viser mye glede over å leke ute.
I Smååsane barnehage løper Petter Ruenes Jensen etter Emrik Moseid-Forengen (3), som hviner av fryd når han klarer å smette unna.
– Det er usunt for barn ikke å bli møtt når de tuller og bruker humor. Da vil de oppleve å bli avvist, sier pedagogisk leder Karoline Homme.Foto: Sondre Transeth
– Hvor er du, Emrik? Jeg hører noe, smiler Petter, som finner Emrik under sklia til stor glede for treåringen, som gjerne vil ha Petter med i sklia.
Like bortenfor ruller pedagogisk leder Karoline Homme bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.
– Når barna tuller og tøyser, tenker jeg det betyr at barna er trygge i barnehagen, sier Homme.
Hun sier de bruker mye humor i personalgruppa og er trygge på hverandre. Det smitter over på barna. Det tar ikke mange minuttene før vi får erfare det, da barne- og ungdomsarbeider Hanne Slåen står på hjørnet med en vannpistol og spruter på Hanne når hun er på vei inn, til stor latter for alle.
– Vi er nok mer bevisst på å bruke humor enn andre barnehager, fordi Petter har vært flink til å styrke oss faglig. Men det er vanskelig å bruke humor hvis du ikke har det gøy på jobb, sier Homme.
Hun ser daglig at de minste barna bruker humor i rollelek og i kroppsspråk som klemmer og vennlige dytt.
– Det er vanskelig å bruke humor hvis du ikke har det gøy på jobb, sier pedagogisk leder Karoline Homme som dumper med Filip så det kiler i magen.Foto: Sondre Transeth
– Vi gir barna rom til å bruke humor, så lenge det ikke går på bekostning av andre, sier Homme.
Det kan være å respektere at noen barn synes det er ekkelt å snakke om bæsj og tiss under måltidet, eller ikke å tulle når noe slår seg.
På avdelingen med store barn spiser pedagogisk leder Hege Tambini hjemmebakt brød til lunsj sammen med førskolebarna og snakker med barna om hva de ler av.
– Vi ler av rare grimaser, sier Hanne-Lill Hulløen-Syvertsen (6) og får støtte av Alida Ingebretsen, som viser hvordan de lager grimaser som å skjele med øynene.
– Vi ler når vi hopper på trampolinen og noen sier «steike bavianer» eller «hotti-potti», kniser Alida.
Emely G. Myrvold (6) sier de ler av vitser, når de kiler hverandre, når noen raper eller når noen sier gutta fiser.
– Og så ler vi når noen fiser eller av rare sanger, humrer Mina Joreid.
– Av lasagne? spør journalisten, som ikke helt hører hva hun sier.
– Nei, av rare sanger, gjentar Mina til stor latter rundt bordet. Jakob Linden Pedersen (6) forteller at han ler når de leker og stanger inn i hverandre.
– Forresten, jeg heter ikke Jakob likevel. Jeg heter kaviar, sier han og viser frem kaviartuben med et lurt glimt i øyet og et varmt smil om munnen.
Alida Ingebretsen (f.v.), Emely G. Myrvold, Mina Joreid og Hanne-Lill Hulløen- Syvertsen kan tulle og tøyse så mye de vil i barnehagen, bortsett fra å tulle med tiss, promp og bæsj når de spiser.Foto: Sondre Transeth
Vitsesamling hver uke
En gang i uka har de vitse- og rimesamling i barnehagen. De voksne begynner å fortelle om for eksempel mannen som er i grisehuset og fiser, og så fortsetter barna historien.
– Hvis noen blir veldig sinte fordi de ikke får på seg skoene, prøver vi å få dem til å le istedenfor å bli sinte, sier pedagogisk leder Hege Tambini.Foto: Sondre Transeth
– Vi prøver å tulle og tøyse mye. Hvis noen blir veldig sinte fordi de ikke får på seg skoene, prøver vi å få dem til å le istedenfor å bli sinte. For hvis vi klarer å le, blir det ikke så vanskelig, og barna blir stautere, sier Hege Tambini.
Hun sier de snakker med barna om når de ikke kan tulle, som å stikke av når de er på tur.
– Humoren må ikke være krenkende, som å tulle med tiss og bæsj når noen drar opp buksa på do, sier Tambini.
– Det er viktig ikke å ta alt så alvorlig. Jeg er ikke flink til å tegne og bruker å le av det i stedet for å dvele ved det. Humor skaper samhold og glede, sier Tambini.
– Barn bruker humor som et demokratisk verktøy for å sette grenser for noe de ikke synes noe om, forteller Jensen.
Det kan være å lage tøyselyder, skrike eller le for å fortelle at de ikke er interessert i det som skjer i samlingsstunden.
– Barna bruker også humor for å posisjonere seg, som å vise at samlingsstunden er uinteressant. Blir barna tatt ut av situasjonen, kan de få heltestatus, og de andre barna ler, sier Jensen.
Barn bruker humor i språket gjennom skrøner og for å skape vennskap, ifølge studien.
Utfordrende spillopper
– Vi må ikke ødelegge det opprørske ved humoren, det som provoserer. Det er viktig fordi humor brukes som et sterkt verktøy for å kritisere, sier barnehagelærer og enhetsleder Petter Ruenes Jensen, som har studert barns bruk av humor i barnehagen.Foto: Sondre Transeth
– Min opplevelse er at barnehageansatte er gode til å møte barnas humor, men at barnas spillerom er prisgitt at de ansatte blir med i for eksempel tiss-, promp- og bæsj-humoren. Barn bruker humor til spillopper og rampestreker som kan være utfordrende for oss voksne, sier Jensen.
Han sier barna bruker humor til både å opponere og til å bygge relasjoner. Det kan være å lure og skremme voksne, eller som da barna bombarderte Jensen med humoruttrykk og absurde spørsmål for å finne ut hva slags voksen han var.
– Barn bruker humor for å orientere seg i verden og for å få kontakt med de voksne, forklarer Jensen.
Han sier humoren er veldig inkluderende når du forstår den, men også ekskluderende fordi den krever at du forstår.
– Kan voksne og barn dele humor, forsvinner både tid og rom, og begge ler hjertelig.
Jensen sier det er viktig med tull og tøys i barnehagen fordi humor oppleves som verdifullt for barn, og de bruker det for å skape mening.
– Humor er bra for å styrke språket, som skrøner eller å fortelle vitser med punchline. Gjennom humor kan barna forstå at de kan påvirke andre gjennom språket, også følelsesmessig. Humor brukes i fantasiskapning og lek, ifølge studien. Det brukes også til å bygge vennskap.
– Noen sier klovnerollen kan være negativ, men det er også med på å skape en populær person, en med karisma, sier Jensen.
Grenser for når humor er lov
Studien hans viser at barna får bruke humor i barnehagen, men at det er tydelig når det er lov.
– Min opplevelse er at mange barnehager er litt negative til tiss-, bæsj- og promp-humor. I planlagte aktiviteter er det ikke så mye plass til humor, forteller Jensen.
Han sier voksne kan bruke humor når de vil, men at det er grenser for når barna kan bruke humor. Et eksempel er at barn ikke får lov å snakke om tiss og bæsj ved matbordet.
Hvor er du? Pedagogisk leder Karoline Homme ruller bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.Foto: Sondre Transeth
– Noen kan tenke at humor er det motsatte av dannelse. Vi kan ikke tillate humor i alle situasjoner, men vi må reflektere over hvorfor vi ikke prioriterer det, mener Jensen.
Han sier humor kan koples til mange av rammeplanens områder.
– Vi må ikke ødelegge det opprørske ved humoren, det som provoserer. Det er viktig fordi humor brukes som et sterkt verktøy for å kritisere og er barnas kanal for å utfordre grenser, sier Jensen.
Han sier voksne også bruker humor for å kritisere for eksempel Donald Trump.
– Vi voksne trenger ikke godta all slags humor fra barna, men det er viktig at vi verdsetter at humor har en verdi.
Annonse
Humor bygger tillit
Humor er også med på å bygge tillit, ifølge studien. Jensen husker han etter kort tid i barnehagen hadde bygd opp en humorrelasjon til et stille barn.
– Dagen etter spurte barnet meg om det finnes kister for barn. Når du bygger humorrelasjoner, bygger du tillit.
Han har selv aktivt brukt humor i sine jobber i barnehager og barnevernet. Han har også møtt barn som bruker humor, men som ikke forstår humoren når den blir brukt tilbake. Da snakker han med barnet om hva det betyr. Jensen sier barnehageansatte må være forsiktige med å bruke ironi, fordi det er vanskelig å forstå.
– Det er viktig å tenke at humor ikke bare er det storslåtte, som en morsom forestilling, men også de små øyeblikk i hverdagen.
Slik bruker barn humor
Spillopper: handlinger med formål å frembringe latter hos andre. Barnet tetter vasken slik at det renner over.
Kroppslig lek: bruk av kropp og objekter for å skape glede og entusiasme. Ta en ubrukt bleie på hodet og spørre barnet hvor bleien er, eller titt-tei-leken.
Demokratisk verktøy: for å sette grenser for noe de ikke synes noe om. Det kan være å lage tøyselyder, skrike eller le for å fortelle at de ikke er interessert i det som skjer i samlingsstunden.
Språket: gjennom ordspill og vitser. Barnet bruker tullenavn, som Pepper i stedet for Petter, eller hostesmørbrød i stedet for ostesmørbrød.
For å skape vennskap: De utveksler humoruttrykk som skaper latter og glede og en felles forståelse.
I lek og fantasiskaping: Barn bruker humor for å skape morsomme historier i leken, som leken om tannfeen som gir ut bæsj i stedet for penger til barna.
For å provosere og utfordre grenser, rutiner og normer: Barn som får beskjed om å ringe i bjella å si det er ryddetid, men som heller sier det er ikke ryddetid og fortsetter å leke med et smil om munnen. Et barn som gjør alt annet enn å være stille under stilleleken eller ler og tøyser i samlingsstunden.
Få oppmerksomhet og kontakt med de voksne: som at de bruker humor når de møter en voksen første gang for å teste om personen selv bruker humor.
Kilde: Enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage og hans mastergrad Hva er det som er så morsomt? En etnografisk studie om barns møte med og opplevelse av humor i barnehagen.
